Herlig, hot og håndlagd

Det går knapt an å være noenlunde hifi-interessert uten å ha hørt om Audio Research. Kanskje er det et av klodens mest kjente merkevarer innenfor highend og har et imponerende antall klassiske konstruksjoner på samvittigheten, og de har raket inn en mengde absolutte topptester. Likevel – den kanskje aller meste kjent enheten de laget var SP-3, som både Absolute Sound og Stereophile kåret til klodens beste forforsterker tilbake på 70-tallet. 

Det begynte allerede i 1970 da William Zane (Bill) Johnson kjøpte hele selskapet han jobbet i, og startet opp Audio Research Corporation. Etter det har veksten vært stødig i retning oppover, bare avbrutt av noen små hvileskjær. 

De siste årene har det vært Foundation og Reference-serien som har trukket til seg oppmerksomheten, men i og med prisnivået på I/50 kan det fort hende at Audio Research trekker til seg både ny oppmerksomhet og nye hifi-entusiaster med I/50. Nå er det likevel ikke noen rimelig forsterker, men den blander seg inn i en meget interessant prisklasse hvor du får highend-lyden, men kanskje ikke utstyrspakken, kreftene og fleksibiliteten til de dyrere forsterkerne. 

Forsterkeren kommer i en ganske imponerende eske, men det er fordi alle rørene er pakket hver for seg på forsiktig vis. Disse må på plass før du setter strøm på forsterkeren og begynner å spille. Akkurat her gikk jeg forresten på en liten smell. Jeg fikk ikke en lyd ut av boksen etter at rørene var på plass, og rotet rundt i 20 minutter med forskjellige kilder og skifte av forskjellige enheter i Roon. Det var ikke før jeg fikk innfallet om å trykke på «mute» at det hele løste seg, og det ble lyd. 

Før jeg kommer meg så langt jeg kan begynne å spille, får forsterkeren stå å varme seg et par timer. Den låter fint med en gang, men det blir enda litt bedre når den har fått opp varmen, og jeg må jo også si at den varmer forholdsvis godt på en litt sur norsk høstdag. Dessverre kommer ikke varmen uten et visst strømtrekk, så ikke regn med gratis oppvarming. 

Vårt testeksemplar er i rødt, og jeg synes den ser riktig fin ut med en passe dose retro og det ser unektelig stilig ut med de glødende rørene. Hvis rødt ikke er favorittfargen er det godt antall andre farger å velge mellom. 

Det står i brukerveiledningen at du skal skru på gitteret over rørene, men har du ikke småbarn i huset eller andre nysgjerrige elementer som katt, hund og frittgående fjærkre, ser det avgjort stiligere ut kliss nakent. Og på toppen av det hele er herligheten faktisk håndlaget i Minnesota. For noen gir det forsterkeren noen ekstra plusspoeng. 

Det er to matchede par Sovtek 6550 WE utgangsrør og tre 6922-rør hvor det er ett inngangsrør og to driverrør. Et par doble Lexie-rør viser volum og inngang, og fungerer glimrende som et enkelt og godt synlig display. 

Foran rørene ligger det to store hjul som kontrollerer henholdsvis kilde og volum, og en av/på-bryter. I tillegg til en 6,5mm hodetelefonutgang som låter riktig flott. 

Baksiden er ikke akkurat tettpakket med innganger, men du har det du strengt tatt behøver. Tre RCA-innganger, hvor en dobler som bypass-inngang og en balansert XLR-inngang. De skikkelige terminalene har en minus og to alternative pluss-poler som du velger om høyttalerne dine er 4 eller 8ohm. Det skjer ikke noe fryktelig galt om du skulle bomme, men forsterkeren låter optimalt når du treffer riktig impedans. 

Audio Research gir deg 2 x 50 watt per kanal, men du skal ha meget ineffektive høyttalere hvis det ikke er nok. Du spiller kanskje ikke partyhøyt på et par mindre stativhøyttalere, men du kommer flott i mål med høyttalere som spiller rundt 90dB og oppover på en watt. Jeg spilte på et par Kerr Acoustic K320 og det var ikke en eneste gang jeg hadde noe behov for å spille enda høyere. Det viktigste er at forsterkeren driver høyttalerne dine skikkelig, og klarer å holde bassen under kontroll også under litt barske forhold. 

Er det noe utstyr du savner er sjansen stor for at dette kan løses. Audio Research har vært så smarte at de har utstyrt konstruksjonen med mulighet for å sette inn innstikks-kort. Et kort med en fiks ferdig «moving magnet» platespillerforsterker/RIAA blir din for håret under ni tusen kroner, og en egen DAC-modul er også lovet i løpet av 2022. Når digitalkonvertermodulen kommer er vi ikke helt sikre på, og vi har heller ikke fått en nøyaktig pris. Det er ikke helt uvanlig i dagens marked hvor alt av elektroniske chip-er enten sterkt forsinket eller handlet inn til skyhøye priser av bilindustrien. Etter store lovnader og tilhørende forsinkelser er det knapt noen som tør å love noe som helst. 

Du kan spille med en gang displayet har telt ned fra 50 til 0 og på den måten er klar for å spille, men lyden blir bare bedre og bedre etterhvert som forsterkeren blir varm, og til slutt gjør den virkelig ære på musikken du sender gjennom forsterkeren. 

Audio Research I/50 låter slik du forventer at en virkelig god rørforsterker skal låte, og den behandler musikken på en makeløs musikalsk måte. Lyden er varm, men det er ikke det eneste som karakteriserer forsterkeren. Den gir meg mer bass enn de transistorforsterkerne jeg for anledningen sammenlikner meg (Hegel H590 og Electrocompaniet ECi6), men den er ikke like nådeløst stram og kontrollert, og selvsagt heller ikke like analytisk. Det føles likevel ikke farget eller forsert, men heller naturlig og høyst troverdig. 

Har du et par høyttalere som stikker seg ut litt i diskanten kan også denne forsterkeren fungere som passende medisin. Den glatter ut spisse elementer fra overgangen av mellomtonen og diskanten, og oppover, og det gjelder både høyttaleren og musikken du spiller. Den er rett og slett ganske tilgivelig når det gjelder både tilkoblet utstyr og avspilt musikk. En virkelig problemløser hvis du sliter med at rommets respons er litt spiss og hard. Likevel mangler det ikke informasjon i diskantområdet. Den myker bare opp, skjøter musikken bedre sammen og formidler den på en måte som er ekstremt lett å like, og til og med en smule fantastisk

Nå liker forsterkeren enkelte typer musikk bedre enn andre, men jeg tror ikke det er noen typer musikk jeg direkte vil fraråde, selv om den er fenomenal på bra innspilt musikk med små besetninger, og gjerne med en damestemme i front. Og så er den helt utrolig på blåseinstrumenter og blåse-rekker eller ensembler - ansett hva slags musikksjanger som blir spilt.

Det er lett å bli sjarmert av den meget sofistikerte rørlyden, den akkurat passe dosen oppvarmning av lydbildet og den nydelige balansen oppover mot toppen av diskantområdet. Skal du hygge deg med musikk, på nesten hva som helst av høyttalere, er denne klangbalansen og deilige mykheten midt i blinken, og ikke så rent liten vanedannende. 

Nå er jeg av den oppfatning at musikk skal gjengis med den energien den er spilt inn med, og at det er viktig at ikke all musikk skal være pyntet på og gjort vakrere enn den er i virkeligheten. Noe musikk skal også være stygt, og setter du på en moderne strykekvartett er det store mengder energi og mengder med harde dissonanser. Audio Research I/50 pynter litt på resultatet, ikke mye, men likevel såpass at jeg gjerne skulle hatt en kombinasjon av rørlyden og det beste fra de transistor-forsterkerne jeg har hjemme. For som jeg allerede har sagt – lyden er absolutt vanedannende og enten du vil eller ikke, blir hifi-preferansene dine utfordret av musikaliteten og hvordan Audio Research former lyden.

Det er mye musikk jeg liker veldig godt, men som kan være er krevende å lytte til, og noen ganger spilt inn på en måte som gjør at du stålsetter deg mot det som kommer - og i noen tilfeller vurderer å ta dekning bak sofaen. Med I/50 i racket hjemme vokser den lydmessige akseptable delen av platesamlingen vesentlig, selv om det står ganske skralt til i utgangspunktet. 

Den feiter opp lyden litt og gjør den fyldigere, og den gjør det i både i det øvre bassområdet og i den viktige mellombassen. Resultatet oppfattes likevel ikke som farget. Bare gjort rikere og med større harmonisk innhold. 

Med You Want It Darker og Leonard Cohens dype stemme tenkte jeg kanskje vokalen kunne bli litt for fet og stor – den er jo stor nok allerede i utgangspunktet, men til tross for forsterkerens litt varme klang ble den dypere delen av stemmen presentert godt balansert og uten å flyte for mye ut. Den blir avgjort litt varmere og fyldigere, og den myknes kanskje så vidt litt opp, men det er fint, detaljert og veldig ørevennlig. Kanskje er strengene til bassen i introen litt fyldigere enn jeg er vant med, men litt lenger opp i frekvens – der du treffer på stemmen til Cohen, er det ryddig og forholdsvis stramt. 

Men Hi-Fi er ikke bare rolig og sindig, det kan også være tøff, rytmisk og forvrengt. Jeg spiller Porcupine Tree og deres Anesthetize i sin helhet – flere ganger, og selv om dette ikke er det sinteste du kan servere av musikk får forsterkeren kjørt seg både når det gjelder musikkens kompleksitet og volum. Det låter stilig og fett, men kanskje er det også slik at forsterkeren tar vekk litt av musikkens aggressivitet. Når det er sagt. En vegg av forvrengte gitarer på denne forsterkeren kan knapt oppleves like svær og solid andre steder i prisklassen. 

Forsterkeren fokuserer nydelig på stemmer, men gjør det uten at den blir overtydelig eller får for kraftig kontrast til resten av lydbildet. Det kan tydelig høres på Ane Bruns nydelige Last Breath. Den kan av og til i overkant innstendig og kanskje også en smule krevende, men den svært lettflytende lyden til I/50 gjør at lyden treffer øregangen på en litt annen måte enn vanlig. Lyden løses vakkert opp og når stemmen kommer inn i lydbildet er den så emosjonelt rik og klanglig vakker at det skal godt gjøres å unngå massive utbrudd av gåsehud. Samtidig er det ingen tegn til at forsterkeren skjuler de små kneppene av støy som oppstår i studioet under opptaket av strykerne. Du hører hvordan de forholdsvis svake lydene oppstår og hvor i rommet de oppstår det er med og forsterker følelsen av autensitet og troverdighet. Holografien er flott og forsterkeren har et naturlig og avslappet fokus som gjør at du ikke behøver å lete etter instrumentene i miksen, men du får dem heller ikke rett i nesa. Rommet den gjengir er fantastisk i både bredde og dybde, og plasseringen av strykerne er utrolig flott samtidig som fokuset er fast og urokkelig. 

Audio Research gjør noe med temperaturen til musikken du lytter til. Den blir litt varmere, men ikke så mye at forsterkeren farger alt den spiller i sine egne farger. Skal jeg sette et ord på hva den gjør må det kanskje være økt tonal tetthet. Det er en fylde som gir mer klang og mer tone til hver note som spilles og til hvert ord som synges, og på riktige høyttalere og med virkelig god musikk er dette deilig, emosjonelt og sterkt vanedannende. 

Rørforsterkere må ikke absolutt virke varme og langsomme – selv om noen gjør det. De kan også være svært spenstige, dynamiske og engasjerende slik som Audio Research I/50.