En høyttaler å regne med i prisklassen

Vi så noen prototyper på Axxess sine høyttalere allerede da vi besøkte Audio Group Denmark rett utenfor Ålborg i Danmark høsten 2023. Da virket Axxess-høyttalerne som litt grove og uferdige prototyper, og med det vi har sett av utviklingstid hos andre høyttalerprodusenter, ble vi en smule imponerte over at de ble presentert i ferdige og salgbare utgaver allerede på årets Highend-messe i München. Det er jo ikke slik at Axxess var de eneste modellene de hadde under utvikling. 
Selv om kabinettene var langt fra ferdige da vi besøkt de glade danskene, var det likevel liten eller ingen tvil om at Børresen sine dyrere høyttalere, og da kanskje særlig X2 og X3 har vært gode design-forbilder for L3. Det finnes også en bokhyllehøyttaler som heter L1, og forsterkerne til Axxess har vi allerede fått muligheten til å teste. Audio Group Denmark er også godt kjent for sine hifi-tweaks og kommer også med en full serie med blant annet kabler og dempeføtter. 
Høyttalerne er utviklet av Michael Børresen i samarbeide med Flemming Rasmussen. Ser vi på hva som har kommet av nye produkter bare de to til tre siste årene må man bli en smule imponert over hva disse herrene har fått til og hvor mye trykk Audio Group Denmark har i markedsarbeidet sitt. På den siste utgaven av Highend i München fylte de opp hele tre egenkonstruerte demorom med nye høyttalere og en ny integrert forsterker i highend-klassen.

Det er ikke altfor lenge siden vi hadde Børresen X3 stående i stua for test. Det er det nærmeste du kommer Axxess L3 i størrelse og design, selv om kabinettet på sistnevnte åpenbart er gjort litt enklere. Der de andre Børresen-høyttalerne har en baffel som er godt integrert i kabinett-designet har Axxess heller en utenpåliggende frontbaffel som er en smule bredere enn resten av det slanke kabinettet. Det er ikke like elegant og lekkert formet som på de dyrere Børresen-høyttalerne, men designen gjør seg absolutt ikke bort i stua, og finishen må vi konstatere står seg meget godt i prisklassen. Det omfatter også valget som er gjort når det gjelder føttene. De er også enklere enn på X3, men gir likevel et solid inntrykk. Fargevalgene er begrenset til sort eller hvit. 
Samtlige bass/mellomtone-elementer er denne gangen montert på nedsiden av bånddiskanten, og bestykningen består av en bånddiskant, en 4,5tommer mellomtone og to basselementer, også på 4,5tommer. 
Utseendemessig er det små forskjeller på elementene fra X3/X2 og ned til Axxess L3, bassene/mellomtonene har de typiske vevde karbonoverflatene vi har er blitt vant med å se på andre høyttalere fra denne produsenten, og består av tre lag. De er laget med to lag vevd karbon på hver side av et bikakeformet lag av aramid. Det gir elementer med stor stivhet, god egendemping og lav vekt. Magnetsystemet er fortsatt avansert og benytter doble kobberdeksler på polringene for å få ned induktansen, og samtidig øke styrken på magnetfeltet. Dette er samme teknikk som ble benyttet i Børresen sin vellykkede X-serie. 
Høyttaleren har også en variant av deres egenutviklede og superlette bånddiskant med membran av kapton. Membranen veier 25 ganger mindre enn en tradisjonell dome-diskant. 
Selv med forholdsvis små elementer har høyttaleren en oppgitt nedre grensefrekvens på 35Hz, og effektiviteten er 88 dB ved 1watt.

Allerede fra første note viste Axxess L3 seg frem med en meget flott mellombass, og et kraftfullt og fyldig bassområde. Kanskje er det ikke først og fremst ment å være supernøytralt, men det er avgjort engasjerende og underholdende det høyttaleren presterer i bassområdet. Det er stramt, kontrollert og overraskende hardtslående sett i forhold til bestykningen. De to 4,5-tommerne beveger seg også forholdsvis ubesværet ned i den dypere enden av bassen. Du hører at det jobbes hardt for å henge med når Submotion Orchestra og deres Variations snurrer på spilleren, men det blir aldri kritisk. Det er litt som om høyttaleren ikke gir seg i kast med utfordringer den ikke håndterer, og fremstår som veloppdragen og med en flott og rik bassklang på alle typer materiale. 
Bassen gjengir samtid mye av instrumentenes tone, klang og definisjon, og presenterer svært troverdige bassinstrumenter. Noe som også tydelig kan høres når jeg spiller låta Birds av og med Dominique Fils- Aimé. Kontrabassen har flott attakk og anslag, og en rik, fyldig og troverdig klang. I tillegg låter det overraskende stort og mektig. Nå dreier ikke det sporet seg først og fremst om bass, men om Dominique sin flott stemme og tilhørende jazzete frasering. Det er i tillegg en masse hifisnacks som foregår rundt i lydbilde som gjør innspillingen interessant. Stemmen er gullende ren og flott fokusert i et stort og åpent lydbilde. 
Høyttalerne er ganske forsiktig balansert mellom diskant og mellomtone, og de blir aldri påtrengende eller lyse, nesten uansett hvilket materiale du velger å spille. De er heller så vidt litt på den varme siden av nøytralt og når opptaket er godt får stemmer og akustiske blåseinstrumenter en livgivende ekstra glød. Hør bare på trompeten til Till Brönner i Yello sin Till Tomorrow. Den blir herlig støvete, men også meget klangrik og naturlig der den ligger på toppen av det syntetiske og duvende akkompagnementet.

Jeg betrakter det som en god egenskap at høyttalerne jeg har hjemme i stua er allsidige og kan spille absolutt alt av musikalske sjangere. Den øvelsen mestrer Axxess L3 klart godkjent, og det er ikke gitt at du klarer å finne musikk som får den til å miste oversikten eller kontrollen. Den gjør en klart godkjent jobb med hardtslående techno og tunge gitarer, men har også overskudd og orden nok til store symfoniorkestre og svære symfoniske verk. Det spiller ganske så majestetisk når jeg spiller Saint Saëns sin orgelsymfoni (symfoni nr.3), og selv om den ikke er så voldsomt krevende rent dynamisk er det er stort orkester og et orgel som helst skal låte både avslappet og ryddig. Noe det heldigvis også gjør. Kanskje er det ikke det aller ypperste av transparens og holografi, men det kan vi heller ikke kreve i denne prisklassen. 
Det blir ofte mye damestemmer på demoer og på messer, men høyttalerne har utmerket kontroll på dype herrestemmer, og får frem Hans Theessink sin Slow Train på utmerket vis. Stemmen blir ikke for stor slik den av og til kan bli, og det er god avstand bakover til orgel, slagverk og slide-gitar. Låte slentrer av gårde i langsomt tempo, men uten at høyttaleren har nok snert blir det fort kjedelig og intetsigende, men her er det engasjerende og akkurat passe energisk hele veien. 
Høyttaleren spiller også Trentemøllers Take Me Into Your Skin med en passelig dose energi. Den lener seg så vidt litt tilbake slik at det ikke blir overtydelig og knatrete, men har fortsatt godt rytmisk driv og fin, kontrollert og passelig dyp bass. Den går ikke helt ned i kjelleren, men du savner egentlig ikke dybde når det trykker såpass som det gjør her. Axxess L3 tåler også at volumet skrus vesentlig opp før det kan høres at kontrollen og ryddigheten blir utfordret, og med den største forsterkeren i testoppsettet blir det skikkelig fest når det drar seg til mot slutten av sporet.
Jeg avslutter med å spille Gojira og deres Silvera. Den svingte voldsomt på Tons of Rock i 2023, og det blir ikke så verst hjemme i stua, heller. Det røsker ganske godt i gitarene allerede fra først tone, og slagverket dundrer av gårde med maskinell presisjon. Når vokalen kommer inn i tillegg blir det en krevende øvelse å holde alle de aggressive klangene fra hverandre, men det er likevel klart godkjent i prisklassen. Det eneste du mangler for at det skal være perfekt er 20dB mer volum, noen store basshøyttalere og en solid dose med festival-øl. Dessverre helt uoppnåelig med et vanlig stereoanlegg - uansett pris og størrelse.

Axxess L3 spiller imponerende, og konstruktøren har klart å beholde en klanglig rød tråd fra resten av høyttalersortimentet, og også hvor godt rimeligere høyttalere kan spille med gode forsterkere. Når du lytter til disse høyttalerne uten å ha noe å direkte sammenlikne med, er det ikke helt enkelt å sette fingeren på hvor kompromissene er gjort og hvordan de påvirker lyden. 
Høyttalerne er meget godt balansert, har mer dypbass enn man skulle tro ut fra konstruksjonen og de leverer et åpent og rikt lydbilde med flott balanse i mellomtone og diskant. Kanskje har de ikke den samme oppløsningen og strøkne overgangen mellom diskanten og mellomtonen som Børresen X2 og X3, ikke samme presisjon i definisjonen av scene og opptaksrom, og opptegningen av instrumentene bakover i lydbildet er heller ikke like presis. Men det er kanskje litt urettferdig å hele tiden sammenlikne Axxess L3 med allerede eksisterende høyttalere til det dobbelte av prisen, og heller se hva du får for pengene ved kjøp av høyttalere fra andre produsenter i samme prisklasse. Da står de nye Axxess L3 seg etter min mening meget godt, og plasserer seg uten problemer på listen over høyttalere du absolutt bør prøve i denne prisklassen.