Imponerer med mye kraft og finesse

Foto: Balanced Audio Technology

Det var i 1995 Steve Bednarski, Victor Khomenko og Geoff Poor grunnla Balanced Audio Technology. Bednarski kom fra ledelsen i Hewlett Packard, Poor hadde vært salgssjef for en highend-produsent av høyttalere, mens russeren Khomenko hadde jobbet med prosjekter innenfor elektronikk. De tre delte imidlertid en felles interesse for highend audio, og ikke minst hadde de en felles dedikasjon for å kunne produsere slikt selv.

I 1995 deltok de for første gang på CES-messa i Las Vegas, og da Dunlavy viste fram sine høyttalere med BAT-forsterkeri med formidabelt resultat, gikk BAT sitt eget rom fra å være ganske stille til å bli fullt av folk bokstavelig talt over natten. Med en slik flying start kunne det ikke gå galt for det amerikanske selskapet, som siden har bygget seg opp et renommé for å lage gnistrende gode produkter. Alle med utgangspunkt at balansert drift gir best mulig lyd. Derav navnet.

I dag lager BAT tre forforsterkere, seks effektforsterkere, to integrerte forsterkere, en digital-til-analog-konverter og to platespillerforsterkere. Bortsett fra to av effektforsterkerne som har MosFet-transistorer, er samtlige produkter rørbasert. 

VK80i

Mens svært mange integrerte forsterkere sverger til enten EL34-, 6550- eller KT-rør av typen KT-88, KT-90, KT-120 og de ekstreme KT-150, så er utgangsrørene i den integrerte forsterkeren VK80i av typen 6C33-B. Disse trioderørene kjøres fullbalansert, og ifølge BAT gir det forsterkeren en utgangseffekt på solide 55 watt per kanal, samtidig som forsterkeren er i stand til å drive vanskelige lav-impedante høyttalere uten problemer.

Et avansert autobias-system gjør at du også slipper utfordringen med å måle og justere spenningen i utgangsrørene. Autobias-systemet gjør hele jobben, og sørger for at rørene yter eksemplarisk til enhver tid. Det bidrar også til at forsterkeren spiller slik den skal, kun få minutter etter at du har skrudd den på. Svært mange brukere av rørforsterkere vil si at man må spille i minst 20-30 minutter før forsterkeren spiller på sitt beste.

I tillegg til utgangsrørene sitter det fire inngangsrør av typen 6SN7. Et lettlest display viser hvilken inngang du spiller fra, samt hvor høyt du spiller. Totalt har du fire innganger på baksiden, en av dem balansert med XLR-terminaler. Derimot har du ikke pre out, slik at du enkelt kan koble til subwoofer eller ekstra effektforsterker. Det er heller ingen home theatre bypass, for enkel integrasjon med et eventuelt hjemmekino-oppsett. Derimot har du enkel kobling til høyttalere etter hva slags impedanse høyttalerne har. Bakpå forsterkeren vil du kunne velge etter hvordan du kobler høyttalerkablene mellom lav impedanse (3-4 Ohm), middels impedanse (4-6 Ohm) eller høy impedanse (6-8 Ohm). Jeg har selv benyttet den siste varianten, da høyttalerne jeg hadde i hus var av 8 Ohms-typen.

Det bør også nevnes at utgangsrørene til BAT blir veldig varme. Da jeg før jul måtte lukke døra inn til lytterommet mitt som kun er 12,5 kvadratmeter, så ble det raskt godt og varmt der inne.
Det lever man strengt tatt godt med på vinterstid, men på sommeren kunne det nok blitt litt svett. Jeg skulle for øvrig gjerne sett at forsterkeren ble levert med beskyttelsesgitter over rørene. Det ser selvsagt mye bedre ut uten, men om man har barn eller kjæledyr i huset, så kan et slikt gitter være en god forsikring mot ødelagte rør. Jeg liker for øvrig veldig godt det nye BAT-designet. Det ser moderne ut, samtidig som jeg ikke synes de har prøvd for hardt på å være moderne.

Skryt skal også fjernkontrollen ha. Jeg har sett altfor mange highend-produsenter av forsterkere levere produktene sine med en fjernkontroll som ikke holder samme kvalitet som selve produktet. Har du børstet aluminium på forsterkeren, burde det samme være tilfellet med fjernkontrollen. En plastdings gir aldri samme feeling. Det har BAT åpenbart skjønt, for fjernkontrollen er metall.  

Lyden

En av de mest seiglivede mytene om rørforsterkere er at rørwatt virker kraftigere enn transistorwatt. Hovedgrunnen til at den myten lever i beste velgående at de aller fleste som prøver en transistorforsterker og en rørforsterker med samme utgangseffekt vil oppleve at rørforsterkeren virker å ha mer kraft.

Sånn er det med BAT VK80i også. At så mye kraft kan komme fra bare 55 watt virker nesten naturstridig, selv om jeg må understreke at jeg ikke hadde veldig tungdrevne høyttalere i hus under testen. Uansett så hadde forsterkeren stålkontroll på bassen. Det var kontant, detaljert, men likevel organisk og mangefasettert. Bassen var så langt fra «en-tone-bass» som det er mulig å komme. Gode opptak av kontrabass var en fest å høre på, og selv den svulstige bassen på Boz Scaggs «Thanks to you» var til å leve med. 

Slik musikk låter ofte veldig greit på gode anlegg, men skal man utfordre utstyret, trengs det ofte mer trøkk, så jeg dro fram min gamle favorittplate; Rage Against the Machine sin debut. På den kan man nesten velge hvilket spor man ønsker. Opptakskvaliteten er fantastisk. Det samme med musikken. Jeg valgte Take The Power Back med sin bruk av stortromme og bass i introen før både vokal og gitarer kommer som en tsunami. Jeg kunne raskt begrave tanken om at rørforsterkere er for snille for slik musikk. Trommene og bassen satt i mellomgulvet da jeg skrudde opp volumet, og hadde jeg hatt tapet på veggene, ville de blitt skrellet av da Tom Morello hogg løs på gitarstrengene. Den skiva blir jeg aldri lei. Der Rammstein er polert gitarøs, er Rage Against the Machine rått og brutalt, selv om begge bandene på sitt beste er utrolig morsomme å lytte til, og ofte har ekstremt bra lyd på platene sine.

Lenger oppover i mellomtonen er det heller ingen grunn til å klage. Jeg spiller Cecilia Bartoli, den fantastiske italienske mezzosopranen, sin «Sopsa, Non Mi Conosci» fra samlealbumet Sopiri som kom i 2010. Det er ti minutter med sammenhengende gåsehud. Stemmen gjengis med fylde, klang, detaljer og voldsom dynamikk, mens den forsiktige instrumenteringen fyller ut lydbildet. Det er magisk musikk, og magisk levert av BAT-forsterkeren. Når jeg blir rik skal jeg ha to lytterom. Ett med rørforsterkeri.

Det er heller intet forsiktig med VK80i sin diskantgjengivelse. Den er utrolig luftig og med massevis av energi. Ikke slik at den blir påtrengende, men er det energi i toppen, slik som på cymbalopptaket på «Grevinnens Bønn» med norske The 3rd & the Mortal, så holder ikke BAT-forsterkeren tilbake. Det er knalltøft, men viser samtidig at det bør være energi oppover i diskanten for at du skal få med deg alt. Det har denne forsterkeren til gangs.Det har den også når det gjelder holografi. Her er det presist og stort i både dybde og bredde. Jeg har strengt tatt ingenting å trekke lydmessig her, med mindre du trenger enda kraftigere skyts enn de 55 rørwattene VK80i kan stille opp med. Det finnes det heldigvis en enkel løsning på. Det er jo bare å kjøpe seg høyttalere som passer.

Konklusjon

BAT VK80i er en entusiastforsterker av rang, med en del bruksmessige begrensninger. Lydmessig er det vanskelig å finne en eneste begrensning. Dens utrolig kraft og ditto finesse lydmessig er sjelden vare selv i denne prisklassen.