Perfekte monitorer

Beyerdynamic har holdt på i temmelig nøyaktig 100 år, og begynte med å lage høyttalere til et stadig voksende kinomarked i Tyskland. De holder for tiden til i byen Hellbronn litt sør for Frankfurt, men ble etablert I Berlin av Eugen Beyer. Firmaet har vært eid av samme familie siden starten. I likhet med Sennheiser leverer de et bredt spekter av hodetelefoner og mikrofoner til både studio og hjemmebruk. Produktene er i all hovedsak nøytralt designede og det gjøres knapt noe forsøk på å være trendy eller moderne.

At hodetelefonen kommer levert med blant annet en klassisk spiralkabel, sier litt om hva Beyerdynamic tenker seg om mulige brukere av denne hodetelefonen. I studioverdenen skal det liksom være spiralkabel, og da leveres den med det, selv om denne modellen definitivt fortjener å finne veien inn i stua, på hjemmekontoret, og selvsagt også for glade elektroniske musikanter som vil øve uforstyrret. 

Beyerdynamic DT1990 er en åpen hodetelefon, og den slipper dermed ut en del av lyden til omgivelsene. Det gjør lyden flott, men samtidig begrenset nyttig hvis du tenker deg å krype opp i sofaen og lytte til musikk mens resten av familien ser på Maskorama. DT1990 er eller akkurat slik vi ønsker oss en hodetelefon. Den er laget i metall, kunstskinn og fløyel, er passe lett, og leveres med det du behøver av kabler og overganger. De er utskiftbare, og de er lange nok til det meste. I det solide etuiet finner du også overganger fra minijack til jack, og som bonus får du med et par ekstra øreputer. Det siste honorerer vi med et par velfortjente plusspoeng. 

I hodetelefonene er det benyttet et Tesla 45-element. Det spiller bass ned til 5Hz og har en impedans på hyggelige 30ohm. Noe som gjør de såpass lettdrevne at de blir brukbare til det aller meste, også direkte kobling til diverse bærbare enheter. 

Uten kabel tilkoblet veier de 376, men selv med den ganske tunge spiralkabelen føles de ikke kritisk tunge. Vekten fordeles ganske godt på de forskjellige kontaktpunktene mot hodet, og du sitter fint med disse hodetelefonene på hodet noen timer. De er også ganske luftige og skaper ikke generende fuktighet i eller rundt øret. Selv med ører i dumbo-klassen sitter klokkene godt utenfor ørene og bidrar til at du unngår klemme-smerter eller dovne øreflipper.

Rett ut av esken var lyden litt støl og stiv, og jeg la de derfor til innspilling noen timer. Det gjorde lyden vesentlig mer innbydende med langt mindre «snerk» enn da jeg pakket de opp. Balansen er fortsatt studioriktig, men jeg har ingen som helst problemer med å bruke disse til hifi – og gjerne i mange timer utover kvelden og natten. Den gode oppløsningen og presisjonen, og den flotte gjennomsiktigheten kombinert med flott dynamikk og en stram og kontrollert bass, gjør det enkelt å høre det som skjer i musikken. Du kan egentlig bare slappe helt av og overlate til hodetelefonene og hente frem nødvendig detaljer og informasjon fra musikken. 

Jeg forsøkte med litt forskjellig hodetelefon-forsterkere, også et oppsett som ligger langt over prisklassen til hodetelefonene. Det spilte klarere, bedre og mer presist, men forandret ikke deres grunnleggende musikalske signatur. De spiller ujålete, direkte og fullstendig ærlig, uansett. 

Måten de spiller avslører du etter kun minutter. Jeg setter på Requiem: V. Hymnum Canentes Martyrium (2L) fra Lux med Nidarosdomens Jentekor, Ståle Storløkken og Trygve Seim. Det er ikke gjort noe forsøk på å forskjønne musikken, slipe av kantene eller gjøre klangen varm, innbydende eller lettere parfymert. Det er derimot kraftfullt, absolutt ærlig og veldig friskt. Saksofonen til Trygve Seim har en særdeles troverdig klang og er plassert i et kjempestort kirkerom som får klinge naturlig ut, og når jentekoret kommer inn er det rett og slett fantastisk fint. Det store kirkerommet har en stor og mektig klang og den får du presentert i en stor sirkel rundt deg. 

Med røffere musikk i klokkene høres den fortsatt ryddig og skikkelig ut, og det virker som om du kan strekke disse modellene langt før de blir slitsomme eller anstrengende. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å høre på §1 fra Opeths nyeste plate The Will and Testament, men ble sittende å lytte til hele platen fra begynnelse til slutt. To ganger! Platen er tung og kompleks, og lydbildet har en tendens til å bli litt rotete og litt slitsomt. Her går det imidlertid mye bedre enn fryktet. DT 1990 klarer å skape nødvendig avstand mellom instrumentene, skille nær identiske klanger fra hverandre, og holde bassen under kontroll. Kanskje det kunne vært litt mer bass noen steder, men det er en vanskelig balanse. Mer bass vil alltid gå på bekostning av tydeligheten i mellombassen og nedre del av mellomtonen.

Kjøp av nye hodetelefoner er selvsagt basert på egne klanglige preferanser, og det er ikke vanskelig å tenke seg at Beyerdynamic DT1990 ikke er alles valg, eller dekker alles behov for musikalsk hygge. Er du ute etter uspjåkete, og ærlig lyd med monitorkvaliteter kan det derimot godt hende du skyter blink med disse modellene, og kanskje du også gjør det til en lavere pris enn det du hadde tenkt - og de er glimrende i hjemmestudioet!

De er heller ikke spesielt sære på valg av elektronikk, men 3-4 tusenlapper ( og oppover noen tusenlapper) er det definitivt verdt å investere i en ekstern hodetelefonforsterker.