Perfekt høyttaler for mindre rom

Jeg har aldri forstått enkelte hifi-entusiasters fordommer mot stativhøyttalere, og særlig de som gjerne vil ha mest mulig lydkvalitet for pengene. Det er vel knapt mulig å finne høyttalere som gir så mye valuta for investeringen som en stativhøyttaler – hvis du kan klare deg uten den aller dypeste bassen. 

Vi ser veldig ofte at det er de minste høyttalerne som gir høyest lydkvalitet for pengene. De har ikke det største og mektigste lydbildet, men de tilbyr en klarhet, kontroll og en musikalsk sammenheng som veldig ofte forsvinner i det øyeblikket man forsøker å få høyttalerne til å spille dypbass. Forvrengning, resonanser og portstøy, og alt av annen ugagn et middels godt bass-element bidrar med lydmessig er ikke begrenset av bassens delefrekvens, og skyggelegger lyden langt oppover i mellomtoneområdet. 

 Skal du bygge opp et kompakt hifi-system, og gjerne vil ha skikkelig dypbass er det ingen vei utenom en subwoofer eller to. Selv om et par kompakte gulvhøyttalere spiller dypere og fyldigere enn en stativhøyttaler, er det å få til jevn, stram og kontrollert bass i stua en utfordring. Tro det eller ei, men det er både enklere, og rimeligere å få skikkelig bassgjengivelse ved å koble til et par subwoofere. Det finnes mange som mener det motsatte, men har de noen gang hørt et balansert og godt 2.2-system? Eller skaffet seg de kunnskapene og de verktøyene som skal til for å få det til? Med verktøy mener jeg en målemikrofon og et egnet gratis-program som REW eller liknende på PC-en eller Mac-en. 

Har du et mindre rom, et par Bowers & Wilkins 705 S3 og ikke spiller musikk med særdeles krevende dypbass, og kan det likevel hende at du synes at bassen er mer enn grei. Spilles det på en akustisk eller elektrisk bass vil ikke musikken kreve særlig dypere bass enn rundt 45-50Hz, og så vil rommet og ørene dine kompensere for resten. Selv om real partymusikk fortsatt ikke er helt innen rekkevidde. 

705 S3 har det samme toppmonterte Nautilus-diskanthuset som de to største høyttalerne i serien, og selv om diskantegjengivelsen i 704 S3 er glimrende, er lyden i den frittliggende Nautilus-diskanten enda litt klarere, dynamisk og mer gjennomsiktig. Forskjellene er ikke voldsomme, men er du ute etter prisklassens absolutte toppnivå, er nok Bowers & Wilkins sine toppmonterte diskanter særlig langt unna. Diskanten i hele 700-serien ser ut til å være nøyaktig den samme, men det er hvordan den er montert og dempet i kammeret på baksiden som gir det aller siste løftet i lydkvalitet. Selve membranen er laget av superlett kullfiber, er på 25millimeter og blir holdt under nådeløs kontroll av et meget kraftig magnetsystem. I motsetning til seriens litt større høyttalere, som har en dedikert FST-mellomtone, har 705 S3 et 6,5 tommers element som må spille opp til delefrekvensen - som Bowers & Wilkins har lagt så høyt som 4000Hz, og samtidig skyve ut bass ned til ca 45Hz.  

Det går aldeles utmerket. Vanligvis går det brukbare bassgjengivelse på bekostning av følsomhet og opplevelsen av dynamikk i den nedre delen av bassområdet. Følsomheten er oppgitt til 88dB, og det er i overkant av det jeg hadde ventet. En kjapp måling forteller også at dette er høyst reelt. Høyttaleren er oppgitt til 8ohm, men har en minimumsimpedans på rundt 4Ohm. Det er ikke noe stort problem, men forteller likefullt at du bør gi den en skikkelig forsterker. Jeg gjorde det meste av testen med en Electrocompaniet ECi6, og den er på alle måter kraftfull nok til at 705 S3 spruter av energi og spillelyst. 

Bassen sitter montert i et bassreflekskabinett med en stor bassport pekende bakover. Det er litt overdrevet at bakoverrettede bassporter gjør at høyttaleren må plasseres lenger fra veggen, og 705 S3 klarer seg med 25 til 30 centimeters avstand fra bakveggen. Lenger ut fra veggen blir lydbildets fokus og perspektiv ytterligere forbedret, men på bekostning av litt mindre vekt og fylde i bassområdet. Lydbildets fokus, størrelse og dybde har også litt med vinklingen inn mot lytteposisjonen eller «sweet spot». Rett frem fungerer det også, men presisjonen i opptegningen av lydbildet forbedret ved å vinkle de 5-6 grader innover. Det går litt på bekostning av hvor bredt «sweet spot» blir, men gir helt klare forbedringer i holografi og fokus  - hvis du ikke har hele familien med deg opp i sofaen når du lytter til musikk. 

Det er ingen fasit for hvordan en kompakt høyttaler skal se ut, men når vi kommer opp i denne prisklassen er det kanskje noen som forventer et litt mer avrundet og ikke fullt så firskårent kabinett. Når det er sagt er det veldig flott satt sammen, det virker bra dempet og finishen på vårt prøve-eksemplar er flott. Huset til diskanten på toppen er laget i et stykke, og gir høyttaleren en umiddelbar gjenkjennelighet som veldig mange høyttalere bare kan drømme om. Det er ikke noe vesentlig punkt, men det har aldri gjort noe at gode høyttalere ser bra ut. 

Bowers & Wilkins tilbyr høyttalerne i tre finisher. Satin White som er en silkematt lakk, mokka-farget finér og sort høyglans lakk. Den siste ser veldig flott ut, og er også den mest eksklusive. 

Høyttalerne kan leveres med tunge, ganske kostbare, spesiallagede stativer fra B&W hvor du også kan gjemme høyttalerkabelen på innsiden, men du kan selvsagt bruke andre, og rimeligere stativer – hvis du ønsker.  Noen vil kanskje mene at nesten 9k for et par stativer er litt i overkant, men det er likevel det som foreskrives fra B&W for at de skal spille optimalt. 

705 S3 spiller veldig innbydende og gir lytteren fantastisk mye informasjon og detaljer. I tillegg til et lydbilde hvor instrumentene er som spikret fast og med masse luft og plass i mellom. Lyden er også svært realistisk og naturlig, og til og med behagelig og innbydende. Borte er imidlertid Bowers & Wilkins gamle lydsignatur, og erstattet med et mer presist og analytisk lydbilde hvor det du får er den absolutte sannhet. Eller i hvert fall så nær denne sannheten det er mulig å komme i prisklassen. 

Enkelte av egenskapene til denne høyttaleren, og da særlig den åpne og fullstendig gjennomsiktige mellomtonen, gjør at jeg smelter fullstendig og bare overgir meg til musikken. 

Jeg forsøker litt forskjellig musikk, og klarer ikke å finne noe som avslører direkte svakheter eller manglende fleksibilitet. Det finnes ingen andre begrensninger enn det som ligger i den kompakte størrelsen, som av åpenbare årsaker går litt utover tyngden og dybden når det spilles elektronisk musikk med mye syntetisk bass, eller store orgelverker. Høyttalerne gir en antydning av hva som foregår, men overlater til fantasien å avgjøre hva som egentlig skjer under 45Hz. At det er meget kompetent gjengitt ned til 55-60Hz hjelper selvsagt godt.  

Høyttalerne krever litt volum for å virkelig våkne, og enda hardere å dra i gang med små forsterkere – selv om de i utgangspunktet spiller fint. 

Det er all mulig grunn til å begynne litt forsiktig, men jeg begynner med å finne frem den siste Metallica-skiva 72 Seasons og Shadow Follow. Metallica har mildt sagt levert mye tvilsom lydkvalitet, men denne låter faktisk ganske fett og med litt volum på 705 S3 våknet de vesentlig til live. Jeg har knapt hørt så mye og så kontant lyd fra så kompakte høyttalere, og det er mellomtonen som overbeviser meg om høyttalerens allsidig og evne til å takle harde gitarer og hardtslående trommer. Hvem skulle trodd det? Jeg noterer også at den skiller godt mellom de to gitarene og at det er en rytmisk presisjon her som gjør det gøy og engasjerende å lytte til musikk. Selv om dette ikke akkurat blir realistisk høyt, er likevel Metallica en solid og litt overraskende feststund foran stereoanlegget.

Opplevelsen gir motivasjon til å spille mer rytmisk musikk, og jeg oppdager at jeg har spilt meg gjennom en hel Tower of Power-skive (Monster On A Leash fra 1991) uten å ense tiden. Jeg har riktignok notert flittig underveis, og når jeg leser gjennom notatene er det tydelig at jeg har hatt det gøy. Der står det ting som nydelige blåsere, flott trommelyd, bra dynamikk og spenstig bass-spill. I tillegg til beskrivelser av presisjonen i lydbildet, holografien og det stødige fokuset – særlig på vokal og solo-instrumenter. Med høyttalerne et par meter fra meg, og med mye forsterkerkraft tilgjengelig ble dette veldig moro. Ja, det er noen dynamiske begrensninger, og lyden blir litt presset når det er mye på gang i lydbildet, men jeg er fortsatt imponert. 

Jeg fortsetter med Magnificat: Et misericorda. Denne 2L-innspillingen kan fort bli litt vel insisterende når både stemmer og strykere, og til slutt også et orgel skal ha sin plass i innspillingen. Selv om denne innspillingen er fantastisk og låter helt enormt flott på større kan den fortsatt være krevende for mindre systemer. Når det holdes nede i volum er klangen i Nidarosdomens jentekor helt fabelaktig, og grensen for gåsehudens inntreden er svært nær gjennom hele innspillingen. Rommet er som vanlig kjempestort, stemmer og instrumenter er meget godt fokusert, og vokalpartiene til solisten fremragende gjengitt. I sum er en slik innspilling likevel helt på grensen for hva høyttaleren kan gjengi med roen i behold og uten å virke presset. 

Hva er så høyttalernes absolutte musikk-favoritt? Jeg forsøker litt forskjellig, men ender opp med Phoebe Bridges og Georgia Lee (av Tom Waits). Her er det Bridges sin stemme som har hovedfokus, og det klarer 705S3 enormt bra. Stemmen er nydelig gjengitt, flott fokuset og kommer til deg med en enorm mengde informasjon og klangfarger, og det er særdeles enkelt å bli fullstendig bergtatt av både lydkvalitet og musikalitet. Musikken er ganske enkelt bygget opp og gjør at høyttaleren får det overskuddet den behøver for virkelig å kjæle med musikken. Resultatet er til å få hakeslipp av. 

Stativhøyttalere er ikke alles førstevalg på grunn av begrensningene som ligger i den fysiske størrelsen, men hvis du kan klare deg uten den siste halve oktaven i bassen, åpner det seg opp en hel verden av flotte musikkopplevelser. Bowers & Wilkins 705 S3 er kompakt highend til en overkommelig pris. Skal du ha denne lydkvaliteten, og bassen du behøver i tillegg ryker du fort på en dobling av prisen, og en mye større og dyrere forsterker.  

Det kan hende at jeg på et tidspunkt har ment at den bare litt dyrere høyttaleren 704 S3 er seriens beste kjøp, men det er kun hvis du absolutt må ha litt mer tyngde i bassen. Er du ute etter mest mulig oppløsning, realisme, klarhet og innsikt i lyden, og ikke har voldsomme krav til volum, og trykk i bassen, er B&W 705 S3 et fantastisk godt valg.