Bilder: Dali 

Det er mange måter å forme lyden i et par hodetelefoner. Noen har justert lyden med alt fra en smule til veldig mye bass, mens andre har funnet en lydsignatur som er lett å like, men som ikke tilbyr kresne ører noe som helst tilfredsstillelse. Dali har åpenbart hatt et mål om lage et par hodetelefoner som er nøytrale, og som har en lydkvalitet som matcher deres hifi-høyttalere. 

God støyreduksjon

Det første kravet til hodetelefoner med støyreduksjon er at de ikke suser når systemet er på. iO-6 er stille nok uansett modus, og lyden forandrer seg ikke noe som helst når du kobler slår av og på støyreduksjonen. Det blir bare stillere. Lyd fra omgivelsene blir i utgangspunktet dempet litt på grunn av de myke, og behagelige, øreklokkene. Men jeg satt opp den vanlige testen med diverse former for støy, og det eneste den ikke takler er høyrøstet tale. De blir imidlertid ikke helt stille, men det er det ingen andre som gjør heller. Ut fra testene jeg har gjort er faktisk Dali tett på Bose når det gjelder total støyreduksjon. Ikke helt, men de er såpass på skuddhold at det sannsynligvis ikke har særlig praktisk betydning. 

Overføringen skjer med Bluetooth 5.0 med aptX HD. Det sørger for bra lydkvalitet, men det er ganske stor sannsynlighet for at mobiltelefonen din ikke støtter dette og heller sender med vanlig aptX på inntil 352 kbps. aptX HD sender en datastrøm på maks 576 kbps og støtter formater opp til 24bit/48kHz. (CD har 1,44 Mbps og 16bit/44,1kHz). Dali lager høyttalerelementene sine selv, og det har satt dem i stand til å utvikle et eget miniatyrhøyttaler-element også til denne hodetelefonen. 

Fine materialer og god komfort 

Gode øreputer sørger for god komfort, og gjør at du ikke kjenner altfor mye til vekten. De veier 330gram ifølge kjøkkenvekta hjemme, men øreklokkene sammen med en akkurat passe myk bøyle fordeler vekten slik den skal. Klokkene går godt utenpå øret og ligger ganske mykt mot hodet. Ikke blir det særlig fuktig og klamt, heller. De virker solide, men de lar seg ikke brette helt sammen, og behøver en ganske omfattende bæreveske for beskyttelse når du er på tur. Dali iO 6 Close up.png

Batteriet varer inntil 30 timer med alt slått på, og de slår seg av helt på egen hånd. Med støyreduksjonen slått på fungerer de imidlertid av etter 8 timer. Da er du allerede på den andre siden av Atlanteren, eller over India før du igjen hører særlig til omgivelsene. Skulle batteriet gå tomt kan du enten lytte via en analog kabel, og faktisk også direkte fra USB-porten på en PC/Mac. Det er en smart løsning, og det låter også aller best, og spiller gledelig nok formater opp til 24bit/96kHz. Stilig! 

Dali oppgir at de 50mm elementene i hodetelefonene strekker seg ned til 10Hz, og selv om det ikke nødvendigvis er så viktig, kan vi være rimelig sikre på at de oppfører seg slik de skal runde 25-30Hz. Det er mer enn dypt nok. 

I motsetning til flere hodetelefon-modeller er de ikke vann og svettesikre, og ikke spesielt godt egne til trening, men skulle øreputene bli ødelagte kan de enkelt skiftes ut. Vårt testeksemplar er i lekkert brunt og off-white, men den kan også skaffes i sort.  

Flott lyd

De siste dagene har jeg testet både Bose 700 og Bowers and Wilkins PX7, og de spiller veldig annerledes. Bose er ikke i nærheten av Dali lydmessig, mens B&W er i nærheten, samtidig som de imponerer bassfantaster med seriøse mengder bass. 

Dali iO-6 er balansert som en god hifi-høyttaler, og det betyr nær perfekt balanse mellom nedre mellomtone og bass, og selv om det sikkert finnes noen som vil kalle dette for litt «lite» bass. Er dette lyd som ligger veldig nær den balansen teknikeren og musikerne hørte da de spilte inn musikken i studioet. 

Det spiller veldig detaljert og balansert med et stort og imponerende lydbilde som løfter instrumentene utover og vekk fra øret, og stemmer og solo instrumenter er ikke like plagsomt fokusert midt inne i hodet som hos andre modeller. 

Lyden er også luftig og fin, og etter litt innspilling kom også dynamikken jeg savnet da jeg lyttet noen minutter på hodetelefonene rett ut av esken. Gi iO-6 litt tid og du får en fargerik og lekker musikkgjengivelse som låter mer audiofilt enn noen andre hodetelefoner med støykansellering jeg har hørt i prisklassen. Og særlig når de får spille musikk direkte fra USB-porten. Om du er i tvil om det er noen forskjell på Bluetooth og direkte kabling, finnes det knapt noen bedre måte enn å sjekke det ut med en iO-6. Når du kobler dem til USB er det ikke voldsomme forskjeller, men du hører at det blir mer luft, lydbildet vokser, og detaljene blir silkemyke og lekre. Men når du går andre veien er det nesten som om livet blir litt mindre verdt å leve. Det er utrolig enkelt å venne seg til god lyd! Når du spiller via USB-kabelen hører du også en viss forskjell på lyden med og uten støyreduksjonen koblet til.  dali-io-6-travel-case.jpg

Klangen er uansett nøytral, og du hører godt opphavet til denne klangkarakteren. Dali har sin egen signaturlyd, og den kommer veldig godt frem i disse hodetelefonene. Dali iO-6 er ganske allsidige, men jeg tenker at de som hører på mye rap, RnB og elektronika kanskje vil finne dem litt vel nøytrale, og vil ha litt mer bass slik det for eksempel er i Bowers & Wilkins PX7. Det går slett ikke på hvor dyp bassen er, for den er dyp nok, men hvilket volum vi snakker om helt der nede i lydens mørke kjeller. 

Konklusjon 

For meg er Dali iO-6 blant de aller beste hodetelefonene med støykansellering jeg har hatt på hodet – noen gang. De er flott balansert, men det er deres utrolig flotte omgang med detaljer og hvor nøyaktig og troverdige de er, som først og fremst imponerer. Støyreduksjonen er god, og så låter det altså fantastisk bra i tillegg. 

 

Når du først er innom. Klikk og last ned siste utgave av vårt digitale magasin. Helt gratis!