Superpresis musikalitet

Dynaudio har hatt formidabel suksess med å hente frem spesialversjoner av både deres nyere høyttalere, og ved å gi klassiske modeller en skikkelig oppussing, og i noen tilfeller også gi dem et begrenset opplag. Vi testet Contour Legacy på slutten av 2024 og de 1000 parene som ble laget er visstnok allerede solgt ut fra fabrikken. Du finner fortsatt høyttalerne ute hos enkelte handlere, men skal du ha en par klassiske høyttalere som spiller fantastisk, må du nok skynde deg i butikken. Contour 20 Black Edition er heldigvis ikke pålagt tilsvarende begrensninger, noe som helt sikkert er til glede for alle som er litt trege i sin egen beslutningsprosess, 

Et stort hull å fylle

Det er ikke nok å ta en høyst brukbar kompakt-høyttaler og gi både kabinettet og elementene en fin, sort farge. Ser man nøye etter ser det mer ut som om Dynaudio har tenkt Contour 20 helt på nytt og utstyrt den med alt de har av triks, teknologi og kunnskaper. Resultatet er blitt en høyttaler som på flere måter fyller det ganske så vidåpne rommet mellom Contour 20i og Confidence 20.

De synlige forskjellene fra Contour 20i er ikke veldig store, men den er oppgradert på flere viktige punkter. Først og fremst er den sort, og den er meget gjennomført gjort. De helt sorte og blanklakkerte kabinettene har fått sorte elementer, sorte frontplater på diskantene, sorte aluminiumsplater på frontbaffelen og sorte plater rundt terminalene bak. De er svært flott laget, og virker ikke så kullsorte som du kanskje tror. Det sørger de forskjellige refleksjonene i materialene og kanskje særlig i den anodiserte frontplaten for. 

Målsetningen er like vanskelig som den er enkel. Lag en presis og nøyaktig høyttaler uten at det går ut over dens musikalitet, gjør det enkelt og forståelig, sørg for at høyttaleren ikke er øretrettende selv på lengre lyttesesjoner og sørg for at den låter troverdig, ekte og uten forstyrrende faktorer. Noen vil kanskje si at Contour 20i allerede tilfredsstiller disse kravene, men det går altså an å gjøre det enda bedre.

Flotte elementer

I jakten på enda bedre lyd, flere detaljer og oppgraderte dynamiske egenskaper i diskantområdet, har konstruktørene hentet frem den svært detaljerte og presise diskanten Esotar3. Dette elementet er utstyrt med en kraftig neodymium-magnet, stemmespole av aluminium, et stort bakre kammer, Dynaudio sin egen Hexis-teknologi – som bryter opp resonansene som oppstår på baksiden av membranen, og en DSR-bestrøket stoffmembran. Det skal ifølge Dynaudio løfte både dynamikken og evnen diskanten har til å hente frem detaljer.

Bass og mellomtone-elementet er en ny variant av deres eksisterende basselement 18W55. Dette elementet har som diskanten også magnet av neodymium, og en membran av MSP (magnesium silicate polymer), forbedret luftstrøm rundt baksiden av elementet og den har spoleformer av glassfiber. Igjen har økt presisjon og dynamikk vært målsetningen, men det er også et par dB å hente på følsomheten til elementet. Det resulterer i at den er blitt noe mer effektiv og spiller hørbart høyere. De av dere som studerer tekniske data, vil likevel se at dette ikke kommer frem i de tekniske spesifikasjonene. Forklaringen på dette er bass-elementets økte linearitet og måten dette påvirker målingen.

Høyttaleren har også fått nytt og i denne sammenhengen, meget enkelt delefilter med Mundorf-komponenter. Denne gangen er det valgt et 12dB filter (elektrisk) som jobber med en delefrekvens på 3600Hz, og med forbedret elementteknologi har det ikke vært behov for å noen bruke impedans, fase eller EQ-korreksjoner.

Plassering

Det går an skrive mange sider om plassering av enkelte høyttalere, men det eneste jeg behøvde gjøre her er å få høyttalerne opp på et par gode stativer, og plassere disse slik at de matcher tape-oppmerkingen av stuegulvet som gir en avstand til den dempede bakveggen på ca. 60cm.  Der fungerer det stort sett bra med veldig mange kompakte høyttalere, og nå også Contour 20 BE. Jeg vinklet de noe få grader inn mot lytteposisjon, noe som førte til enda litt bedre holografi og enda bedre fokus på hvert enkelt instrument.  Jeg forsøkte også å trekke dem langt ut på gulvet, og det fungerte brillefint med et mer solid bassnivå enn forventet og et til tider storslått lydbilde. Tenk å kunne ha et musikkrom hvor høyttalerne kunne stå midt ute på gulvet!

Lyden

Hvor mye kan man egentlig forvente seg av bass når høyttalerne er så kompakte som i dette tilfellet? Kanskje mye, skal det vise seg. De nye bass-elementene og de nye, store bassportene gjør at Contour 20 BE gjør overraskende godt fra seg i bassen. I såpass stor grad at du egentlig er forbi det punktet hvor du savner bass, selv på de mest krevende innspillingene. 

Du hører at det mangler noen få toner helt nederst i bunnen når Submotion Orchestra buldrer i vei med Variantions, men det som kommer ut av høyttaleren er stramt, velformet, svært godt kontrollert og veldig spenstig. Det er også mulig å dra til ganske mye mer på volumet enn jeg hadde forventet. Selv om det blir høyt, og til og med svært høyt, er dynamikken fortsatt glimrende og det er ingen tegn til at høyttaleren blir stresset eller mister kontrollen.  

Contour 20 Black Edition er enkel å drive, og kan klare seg med en mindre forsterker, men da kan du nok oppleve at du ikke helt klarer å utnytte alle høyttalernes gode egenskaper. Den spiller så rent og presist at jeg flere ganger tok meg i å spille høyere enn jeg gjør til vanlig, og høyere enn jeg kanskje burde. Det kommer av at høyttalerne bare øser på, og ikke gir lytteren noen som helst grunn til å roe litt ned. De innebygde egenskapene til høyttaleren forandres ikke i det hele tatt. Det blir bare høyere – og enda litt mer morsomt.

Balansen er utpreget nøktern, flott balansert og helt nøytral, og den enkleste måte å beskrive lyden på er kanskje nedpå og stille. Det er særdeles rolig og avslappet det som foregår, og Dynaudio har klart å hente frem det innerste livet til musikken helt uten å tilføre ekstra energi i presensområdet, eller ved å lage en litt for brilliant diskant eller partybass.

Lydbildet er presist med fin holografi, men det du virkelig legger merke til er de store forskjellene som er i romfølelse, størrelse og klang på de enkelte innspillingene. Høyttaleren har så liten egen stemme at hver eneste ny innspilling fremstår like ren og upåvirket som det låt i studioet.

Med en gang jeg begynte å spille med disse høyttalerne syntes jeg nesten de holdt litt tilbake, men det du hører er den totale stillheten som omkranser hver stemme og instrument, og mangelen på støy, forvrengning og resonanser.

De er brukbart allsidige musikalsk sett, men det er jo alltid et spørsmål om mindre høyttalere egentlig er veldig godt egnet til techno, hard electronica og metall – selv om det selvsagt ikke er noe i veien for å spille alle typer musikk. Aller best er disse høyttalerne når de får musikk som viser frem deres nøyaktighet og presisjon, og store, romslige lydbilde. Da bør det kanskje gå litt stille og rolig for seg musikalsk, men det må gjerne være ganske heftig rent dynamisk.

De leverer på høyt nivå

Det er lov å ha visse forventninger til et par nye høyttalere fra Dynaudio. Jeg husker jo godt Contour Legacy som både var mindre og mer enn de nye Contour 20BE. Mer lyd og dypere bass, men kanskje ikke med helt den samme imponerende musikalske innsikten og presisjonen. 

For å komme nærmere kjernen av deres musikalitet spiller jeg blant annet Blågutten av og med Hoff Ensemble m/venner. Det går ganske stille for seg både musikalsk og i studioet. Pianoanslagene og de påfølgende klangen er veldig flotte, og det er også Mathias Eick sin unike trompettone. Den er nydelig plassert i lydbildet og har masse klang rundt seg. Slagverket dundrer ikke til, men er lekkert krydder fra et sted langt bak i lydbildet. Lydbildet er stort og flott, og jeg kjenner at opplevelsen er fin, behagelig og avslappende. 

Jeg setter på Infected Mushroom sin Deeply Disturbed, og her få høyttaleren kjørt seg. Det kan virke som om Contour 20 BE ikke er så voldsomt livlige eller energiske, men gi dem nok effekt og de snur fullstendig på inntrykket jeg fikk av dem i de innledende rundene. Plutselig er det masse trykk, dynamikk som hamrer løs på øregangene, imponerende presis rytmikk og en nesten fremoverlent spillemåte. Det er gjerne slik det blir når høyttalerne ikke står veien for, eller farger musikken det aller minste. 

Så er vi tilbake til det stille, rolige og nesten litt andektige. Emilie Nicholas synger låte Bye, og jeg er tilbake med kroppen godt tilbakelent i sofaen og sitter som limt fast foran det store og mektige lydbildet. Stemmen er gjengitt fullstendig åpent og så raffinert som bare en superoppløst høyttaler kan.

Ben Harper og låta Like A King har flott strengeklang og en særdeles presis gjengivelse av trommer, og da kanskje særlig den snappy skarptrommen. Stemmen er særdeles enkelt tilgjengelig, og jeg synes det er kult å høre så tydelig hvordan stemmene blir harmonisert mot slutten av sporet.

Konklusjon

Det er kommet mange vellykkede modeller fra Dynaudio de siste årene, og jeg synes de toppet det med deres Contour Legacy på høsten 2024. Nå har de kommet enda et skritt videre, og laget en presis og ikke minst svært musikalsk høyttaler som faktisk også byr på mye moro – hvis du har en passe stor forsterker.

Jeg synes de gjør jobben med å tette gapet mellom Confidence og Contour 20i, og de markerer også at et par kompakte høyttalere absolutt kan utfordre mindre gulvstående modeller når det gjelder både dynamikk, punch og evne til å fylle hele stua med lyd. Welcome to the dark side!