En DAC kalt Wandla

Vi besøkte Ferrum-fabrikken under den siste Warzawa-messen og snakket med grunnleggeren Marcin Hamerla som eier moderselskapet til Ferrum, HEM. Han var i utgangspunktet smed, går fortsatt under navnet «hammer», og er særdeles krevende å håndhilse på. 

Under den hyggelige ettermiddagen på fabrikken fikk vi øye på produkter fra et helt annet merke i hyllene. HEM var tidligere produsent for enkelte av produktene til Mytek, og har underveis bygget opp kompetanse og fått ideer til egne konsepter og produkter. Det har foreløpig resultert i digitalkonverteren vi tester denne gangen, den «intelligente» strømforsyningen Hypsos og et par hodetelefon-forsterkere av svært hyggelig kvalitet. I tillegg kommer et lite antall egenproduserte kabler. Det foreløpige utvalget av produkter åpner kanskje for at det snart kommer et streaming-produkt fra den kanten, også? 

Den kompakte enheten viser seg å ha ganske mye å by på, og det begynner med et godt utvalg av digitale innganger. En overraskelse er kanskje HDMI-inngangen som gjør at digitalkonverteren kan kobles direkte til en TV med ARC. Den andre HDMI-porten er en I2S-port for overføring av kun lyd. Du finner også en HDMI-port, en AES/EBU-digital inngang og en analog inngang. Utgangene er to phono/RCA og to balanserte XLR. 

Fra fabrikken kommer Wandla med en ekstern strømforsyning av PC-typen, men det er også en proprietær inngang for den spesielle strømforsyningen Hypsos. Den kontakten har fire pinner. Det er to pinner for overføring av strøm og to pinner som benyttes for feedback til strømforsyningen for å sørge for 100 prosent stabil spenning til enhver tid. 

DAC-chipen som benyttes er en ESS Sabre ES9038Pro. En chip Ferrum ikke er alene om å benytte. De digitale filtrene er derimot litt spesielle da den kommer med to digitale filtre fra Signalyst som er selskapet bak appen HQPlayer i tillegg fra tre fra Sabre. Og minst like interessant. De lover å komme med flere filtre basert på ideer fra brukerne. Det filteret du får med fabrikkinnstillingen er HQ apodizing. 

I front har enheten et lettlest display som viser voluminnstillingen forstørret med en gang du forandrer volumet, og et større kontrollhjul som gjør flere ting på en gang, og så har Ferrum sendt med en liten fjernkontroll. Byggekvaliteten er bra, og designet gjør produktene svært lette å kjenne igjen, helt uten å gjøre særlig mye ut av seg. 

DAC-en dekoder de aller fleste vanlige formater og klarer oppløsninger opp til 32bit/768kHz og DSD opp til 256. Den høyeste oppløsningen er kun tilgjengelig via USB og I2S. De andre digitiale inngangene er begrenset til 24/192. 

Wandla støtter også MQA. Selv om fremtiden for MQA virker litt usikkert akkurat nå, skal vi ikke se bort fra at de kommer med et comeback, selv om jeg personlig tviler på om det er mulig. Men det er fortsatt mange tilhengere av MQA der ute, og DAC-produsenter som Ferrum har vår fulle forståelse for at de behøver å helgardere.

Jeg kobler DAC-en til alt huset kan by på av digitale kilder og går til verket. Det høres raskt at Wandla er en høyst kompetent enhet, og det spiller bra fra første sekund. Om du benytter den ene eller den andre digitale inngangen har svært liten betydning for resultatet, men det er som vanlig noe forskjell på de analoge utgangene i XLR-utgangens favør. 

Chipene fra ESS er kjent for å være svært detaljorienterte, og kan i enkelte settinger oppfattes litt kalde og analytiske. Det var i hvert fall det vi trodde, men vi lærer noe nytt hver dag. Klangbalansen til Wandla er overraskende nok gledelig nøytral med en liten smule varme og fremstår som akkurat pass lettfordøyelig og avslappet, og ikke minst mer allsidig enn mange av de andre produktene med ESS-chiper vi har lyttet til, og det er i ferd med å bli ganske mange. 

Enhetens evne til å ta tak i komplekse klanger og lydbilder, løse dem opp i sine enkelte bestanddeler og presentere dem på en musikalsk og troverdig måte er noe av det jeg setter mest pris på med denne DAC-en. Om det er kor, orkestre eller komplekse elektroniske lydbilder har ingen betydning. Hver tone og hver klang finner sitt naturlig tilholdssted i lydbildet og selv krevende musikalske øvelser blir ryddig gjengitt. Jeg spiller blant annet Ola Kvernbergs sin Arpy, og den har fått mer enn ett anlegg til å gi opp fullstendig. Her går det imidlertid ganske greit, og også når energien øker til faretruende nivåer helt ned i 20Hz-området. 

Wandla, som alt annet vi tester, låter aller best på gode innspillinger, men den evner likevel å gjengi mye musikk hvor studiojobben er uakseptabelt slett, uten at det blir for stort fokus på feil og mangler. Helheten er viktigere enn detaljene og det gjelder enten innspillingen er knallgod eller bare knapt akseptabel. Det høres godt på Allison Krause sin It Doesn`t Matter som kan bli litt tynn og spiss hvis anlegget ikke er perfekt balansert. Innspillingen, og særlig klangen til strengeinstrumentene, har mye energi i toppen. Utfordringen er at dette ofte resulterer i at gjengivelsen på enkelte systemer blir litt lys, men her glattes det pent ut og gis akkurat den nødvendige varmen, selv når volum skrus opp til i overkant av vanlig lyttenivå. 

Det er noen som av en eller annen grunn er skeptiske til kompakte enheters evne til å spille bass, men den skepsisen er det like greit å riste av seg først som sist. Jobben til en digitalkonverter er først og fremst å være så presis som mulig, og så får forsterkeren ta jobben med å levere resultatet videre til høyttalerne. Med en såpass avslørende plate som Submotion Orchestra og deres Variations i spilleren, blir dette brønndypt med en stram, kontrollert, godt balansert og akkurat passe omfangsrik bass med alle sine nyanser i behold. 

Wandla er nøytral nok til å gjengi alle typer musikk, og er en allsidig og fleksibel enhet som er lett å integrere i de fleste anlegg. Skal vi sette fingeren på noe, og det er enkelt å gjøre når vi i denne runden har mulighet til å sammenlikne direkte med Hegel Viking, er enda litt mer gnist og energi på enkelte innspillinger. Men det i tillegg til det allerede raffinerte lydbildet har lett for å koste enda en god håndfull tusenlapper og vi kan forstå hvorfor Ferrum overlater til kundene å bestemme om den eksterne strømforsyningen Hypsos kan være verdt en investering. Det rapporteres at den er i stand til å gjøre akkurat det som skal til for å løfte lyden enda et skritt nærmere highend-himmelen. 

Det er et åpent spørsmål om det er så mange som vil kjøpe en ren digitalkonverter til denne prisen, når utvalget av svært så vellydende enheter med streaming innebygget til noe i nærheten av samme pris. Wandla scorer likevel godt på poengskalaen vår med sin detaljerte og presise lyd, en liten smule varme i klangen, utbygningsmuligheten med en ekstra strømforsyning og en fornuftig utstyrspakke.