Har vært inne til oppgradering

V-en etter modellnavnet skaper kanskje noen spørsmål, men det er ikke mer komplisert enn at denne utgaven av H190 er utstyrt med avspillingsmuligheter for en platespiller. V for vinyl! Ellers skal det ifølge Hegel ikke være gjort noe spesielt med forsterkeren. Siden sist har de fleste av Hegel sine produkter også fått støtte for Roon, og det åpner for enda flere muligheter og større brukervennlighet. 

Den ordinære utgaven av H190 er det ikke lenger mulig å få tak i hos forhandleren HiFi-Klubben. Nå er det kun H190v som gjelder, enten du har platespiller eller ikke. 

Vi mener fortsatt det er gode grunner til å kjøpe en H190 uansett utstyrsbehov, for den har noen kvaliteter som det er lett å sette pris på i denne prisklassen. Kombinasjonen av krefter og et flott oppløst, detaljert og musikalsk lydbilde gjør at denne forsterkeren fortsatt er å regne med. 

Da vi testet den i 2017 hadde den en prislapp på rett under kr. 30 000.- og med den utviklingen som har vært på prisene for hifi-utstyr, er det all grunn til å glede seg over at prisen ikke har gått hel til himmels. Det burde bety at den fortsatt leverer flott lyd for pengene.

Hegel lanserte for ikke så lenge siden, selv om det faktisk har blitt hele 3 år siden, sin meget gode RIAA V10. Den hadde inngang for MM og MC, og hadde et musepiano for tilpasning til pickupen. Kikker man på baksiden av H190v finner man de nye platespillerinngangene oppe i venstre hjørne på bakplaten - sett fra baksiden. 

Det er kanskje noe overraskende at Hegel har landet på kun en MM-utgang, eller alternativt en MC med høyt utgangsnivå. MM-delen er riktignok basert på V10, noe som sier litt om hva vi kan vente oss på lydsiden. Har du en MC-pickup, må du altså skaffe deg en ekstern MC-forsterker. Det er smart uansett, for forsterkere med såpass store trafoer vil nesten alltid introdusere støy i det svært følsomme MC-kretsløpet. Hegel er selvsagt ikke noe unntak med sin kraftige ringkjernetrafo. 

I tillegg til platespillerinngangen får du 3 optiske digitale innganger, en koaksial, to analoge RCA-innganger og en balansert XLR. De analoge inngangene kan konfigureres som HT-inngang, hvis du vil bruke Hegel H190v som effektforsterker for fronthøyttalerne i hjemmekinoen. Vi kan love at Hegel H190v spiller fletta av det meste av hjemmekinoreceivere på markedet. I tillegg har du en USB-inngang hvis du ønsker å koble til en PC/Mac, og utgang til en ekstern forforsterker for å drive et par enda større høyttalere, eller eventuelt koble til en subwoofer. 

Nettverkstilkoblingen gir mulighet for flere lydkilder. Forsterkeren er forholdsvis fleksibel og du kan bruke Spotify Connect, AirPlay, DLNA/UPnP og nå også avspilling via Roon.

Digitalkonverteren er den samme som ble benyttet da forsterkeren ble lansert tilbake i 2017, men den har sammen med forforsterkeren fått en kraftig oppgradert strømforsyning.

Svaret på det er et soleklart ja. Det er skapt et inntrykk av at alt av konvertere absolutt må være siste generasjon, men det er ingen ting som tyder på at Hegel 190v ikke henger med i tiden. Det er mange som mener at implementeringen av dac-chipene er vel så viktig som at det er absolutt siste utgave som benyttes. 

Kjører du et analogt signal gjennom Hegel H190v fra en streamer eller CD-spiller av brukbar kvalitet, og så bytter til en digital utgang på spilleren, skjer det forbausende lite. Du skal virkelig ha et par ny-rensede gullører hvis du skal klare å høre forskjell.

Hegel H190v yter 2 x 150watt, og har bra med strøm i reserve. Noe som er mer enn nok til å drive ganske store høyttalere. Mine Kerr Acoustics K320, som akkurat nå står og spiller på et par Electrocompaniet AW300, drives helt uten problemer med Hegel-forsterkeren. Du hører at det er klangmessige forskjeller på de to forsterkerprodusentene, og jeg mister noe av storheten og raffinementet fra de to monoblokkene, men du verden så lett Hegel H190v jobber og hvor uanstrengt den spiller musikk. Jeg har også en Hegel H600 stående som referanse, og selv om den tilbyr enda mer presisjon og muskler, blir jeg likevel ganske så imponert over hva H190v gjør med lyden i systemet. 

Bassen er stram og kontant, og holdes under svært god kontroll. I såpass stor grad at lyden nok er litt uvant for mange med litt «løsere» og kanskje litt lubben bass i anlegget. Men du skal ikke høre mye musikk i kontrollerte lytterom, for eksempel i Morten Lindberg (2L) sitt fantastiske studio, før du må erkjenne at det er slik bassen skal være. Så kan man jo ta diskusjonen om hva man selv liker, og om man foretrekker en mykere og mindre definert bassvariant, eller om man går for det stramme og superkontrollerte.  

Mellomtonen er åpen og transparent, og det er kanskje her den først og fremst skiller seg fra originalen, og du savner aldri energi eller rytmisk fremdrift. Diskanten kan knapt kalles søt, men den er åpen, svært bra oppløst og glir lett inn i øregangen. Hele lydbildet fremstår fortsatt som raffinert, men samtidig engasjerende og livlig. Hardtslående elektrisk musikk blir morsom å lytte til, men med en H190v blir det også interessant å lytte til store orkestre. Den klarer på utmerket vis å plassere et symfoniorkester i sitt brede og dype lydbilde, og skaffe nok plass mellom hvert enkelt instrument til at det låter troverdig.

Forforsterkeren/RIAA-en er bygget på konstruksjonen de benyttet i V10, selv om det ikke bare er å skru opp lokket på 190-en og koble til innmaten i en V10. Likevel snakker vi om en RIAA som hvis du skal kjøpe den løst, koster rundt 15K. Det gjøres uten at prisen på forsterkeren går helt til himmels, og kanskje til og med gjør den til et enda bedre kjøp enn tidligere. Hvis du er platespiller mann, eller kvinne. 

Med platespilleren koblet til hører du godt at det er Hegel hele veien. Lydsignaturen er beholdt, og lyden har også den samme roen og raffinementet som du henter ut fra de analoge og digitale inngangene til H190v. Bassen er robust, på samme måte som den er fra Technics-spilleren jeg benyttet under testen, men også kontrollert og stram slik vi er vant til å høre fra Hegel. Det skaper flott fremdrift og høy rytmisk presisjon. Med høy presisjon kommer det også en ro inn i lyttingen jeg setter pris på. 

Spisser du ørene litt ekstra, og setter på musikk med små ensembler hvor opptaket er av høy kvalitet, vil du høre at tonen til dempede akustiske instrumenter får et aldri så lite slør over seg, og kanskje blir rotet til en liten smule, og at du ikke får full innsikt komplekse klangen og kontrastene i tonene til et flygel. 

Det du som vanlig ikke får med Hegel, uansett hvilken pris vi snakker om, er tilført varme og sødme, og evne til å tilgi svake innspillinger. Den gamle Rolling Stones-plate du liker så godt er akkurat like skranglete, slarkete og tynn som den alltid har vært.

Hegel H190 er fortsatt en glimrende forsterker og er nå en mer komplett og brukervennlig forsterker enn noen gang før, og etter noen dager i selskap med den «nye» utgaven av H190, mener jeg bestemt at den også har løftet seg hørbart lydmessig. Den har fått høyere presisjon og et enda mer åpent lydbilde enn den forrige modellen. Forskjellene er såpass hørbare at jeg tipper enkelte andre produsenter hadde lansert dette som en helt ny modell.