15. august ble det klart at Hegel kan pryde kontorhylla med enda en EISA-Award etter at Hegel H400 stakk av med prisen som årets «Premium Streaming Amplifier». Den godt utstyrte H400 er sterk nok, bra nok og allsidig nok til å takle nesten enhver oppgave, og også drive både store og tungdrevne høyttalere i kresne systemer. 

Hegel velger å pakke mye utstyr inn i H400, og det eneste som «mangler» er en platespiller-forforsterker/ RIAA. Noen hadde kanskje ventet full pakke etter at H190 kom med innganger for platespiller nå tidligere i år, men det er opplagt krevende å få den kvaliteten som forventes med den umiddelbare nærheten en slik modul får til forsterkerens gedigne strømforsyning - med støy som en åpenbar utfordring. 

Med sin store integrerte forsterker H600 slipper Hegel på en del når det gjelder budsjett, og om de ikke bare lar den koste det den må, preges den heller ikke av særlig mange store besparelser. Kanskje bortsett fra at de fortsatt sparer litt penger ved å ikke bruke særlig mye penger på design og designere. Designet er fortsatt nøkternt, og jeg er nok en av dem som setter pris på at de ikke har laget fronten med den brutte topplinjen som vi har sett på blant andre P30/H30. 

Med H400 kan de åpenbart ikke bare dra på det de vil slik at den havner for tett på H600, og så må den jo være klart og hørbart bedre enn H190 som jo leverer imponerende sammenliknet med nesten hva som helst. For å få litt orden på hvor H400 havner i hierarkiet har vi også en H600 i stua for å kunne sammenlikne de to forsterkernes funksjoner og ytelse.

Hegel H400

Viktige forskjeller

Det er vanskelig å beskrive forskjellen på H590 og H600 som noe annet enn overveldende, men vi forsøker å ikke skru forventningene for høyt. Likevel er det verdt å legge merke til at H400 har fått låne en del teknikk fra H600. DAC-en benytter den samme chipen, har fått den samme strømme-elektronikken, og kretsløp som i det minste er inspirert av H600. Hos meg er også klangsignatur og spillemåte påfallende lik, men det må også sies at H400 ikke helt har storebror H600 sin overlegne kraft, kontroll, fullstendig ubesværede spillemåte, basskontroll og holografi. Har du et par store og tungdrevne høyttalere, og ønsker å spille musikken din litt høyt, vil du nok oppleve at dette gjøre forskjellene større og mer verdt. 

Der Hegel H390 hadde en DAC fra AKM har Hegel H400 fått en ESS-type digitalkonverter - ES9038Q2M. Den har fått jobben med å dekode signaler fra to coax digitale innganger - hvor en er BNC, og ikke mindre enn tre optiske. I tillegg har du USB og selvsagt også en port for nettkabelen. Du finner også et antall analoge innganger - en balansert XLR og to phono/RCA. Og ønsker du å koble en effektforsterker til den ganske så kapable forforsterkeren har du også to par phono/RCA-utganger. En av disse har fast volum, mens den andre er variabel. Husk å sjekke om du har koblet eventuelle effektforsterkeren på riktig sted! 

Det er pågående diskusjon om hvilke DAC-er som låter best, men det kan godt tenke seg at den opplevde forbedringen i transparens og oppløsningen hos H400 er et resultat av oppførselen til DAC-chipen, og selvsagt også den utmerkede implementeringen som Hegel har stått for. 

Hvis du er ute etter den absolutt høyeste oppløsningen bør du velge USB-inngangen. Den klarer inntil 32/384 og DSD256, mens de optiske inngangene godtar 24/96, og coax inntil 24/192. Oppløsning på inntil 24/192 kan du også overføre til H400 via nettverksporten. 

Har du behov for å koble til en ekstern DAC, har du også en coax/BNC. Det er vanskelig å se for seg at behovet for en eksterne DAC melder seg akkurat nå, men man vet jo ikke helt hva som kommer i fremtiden av digitale konvertere.

Som på H600 kan du ett den opp som effektforsterker på flere av inngangene og du kan bruke TV-fjernkontrollen slå av og på forsterkeren og regulere volumet. Og du kan regulere volumet fra en USB-tilkoblet enhet - hvis det er mer praktisk.

Streamer og nettverk

Som på H600 har Hegel byttet ut hele strømmeplattformen på siste modell. Den er bedre på alle måter - også lydmessig, og er bedre fremtidssikret. Strømmemodulen har Tidal og Spotify Connect, AirPlay2, Chromecast, og UPnP. 

Sammen med nyhetsmeldingen ved lanseringen kom også meldingen om at H400 er Roon-ready. Det hadde vi ingen mulighet til å få testet da vi hadde den innom til test tidligere i sommer, men vi har ikke hørt noe annet enn at det fungerer uten problemer. 

Nytt på de siste Hegel-modellene er at de kan kontrolleres av en Hegel Control App som akkurat kom med en større oppgradering. Den er fortsatt ikke altfor innholdsrik, men har fått avspilling av filer fra nettverksdisker uPnP, inngangsvelger, play/pause-kontroll, airable Radio og airable Podcasts. I tillegg til at du har kontroll over hva som skjer på Spotify Connect. AirPlay og Google Cast. I appens «innstillinger» kan du sette opp nettverk og gjøre en såkalt «factory reset» hvor forsterkeren går tilbake til fabrikkinnstillingene.

Hegel H400

Velsmurt analog lyd

Hegel H400 spiller veldig fritt, gjennomsiktig og klarer på imponerende vis å slippe musikken helt fri. Samtidig som den er den integrerte forsterkeren jeg har hørt i prisklassen under omtrent 100k som står minst i veien for musikken. Den har absolutt ingen egen stemme, og musikken jeg opplever er fullstendig ufarget og fremstår som imponerende naturlig levert via mine Kerr Acoustic K320 høyttalere. 

Det er et imponerende lydpanorama Hegel H400 setter opp. Lydbildet er bredt, presist fokusert og med en dybde som vanligvis har kun en årsak. Total stillhet og bekmørke i bakgrunnen. 

Etter noen innledende runder med musikk er det klart at den overhodet ikke er kresen, men hva er det som låter aller best, eller som H400 løfter til en større lydopplevelse enn det som er tilfellet med andre forsterkere? 

Hvorfor ikke begynne der andre forsterkere sliter med å holde orden? For eksempel Mars - The bringer of War fra Planetene av Gustav Holst? (Berliner Philharmoniker/ Karajan). Det åpner ganske truende, og du kan nesten ane at mørke skyer bygger seg opp i horisonten. Åpningen har en masse krevende og temmelig rå messing, før resten av orkesteret kommer inn. Og her snakker vi presisjon! I det ganske så massive lydbildet er hvert eneste anslag og transient på plass, og fremdriften og drivet i fremførelsen er sikret med en meget god rytmisk presisjon. 

Og så var det dette med åpenheten og ikke minst tydeligheten. Hører du godt etter kan du også oppfatte de subtile forskjellene i klang og spillemåte på hver enkelt av strykerne, du kan med letthet skille trombonene og hornenes klang fra hverandre, og selv om stykket har noen heidundrende crescendoer er alt presentert med stort overskudd, flott dynamikk og et bredt og særdeles dypt lydbilde som du «ser» tvers gjennom. Det er ikke alle forsterkere som har plass til et helt symfoniorkester på innsiden, men dette er altså en av dem. 

Rytmisk musikk fungerer veldig godt, men forsterkerens kvaliteter kommer virkelig til sin rett når jeg setter på Birds av og med Dominique Fils Aimé. Det er typisk hifi-oppsett med kontrabass i bunnen og hennes plettefrie stemme på toppen, men det er nært, romslig og musestille. Og når det første klappet kommer, selv om jeg har hørt dette flere ganger tidligere, er overraskelsen stor og det dynamiske sjokket betydelig. 

Vi har hatt noen Hegel-forsterkere innom i løpet av de siste årene, og det er enkelt å registrere at de med hver modell tar et godt skritt fremover i lydkvalitet. Kanskje er de ikke voldsomt mye bedre målt på en enkelt parameter, men totalen av mindre forbedringer blir som sum en mye bedre og en langt mer musikalsk forsterker. 

For å holde oss i noenlunde samme musikalske landskap spilles det All About You med Sophie Zelmani. Den akustiske gitaren i begynnelsen er nydelig med flotte anslag og nydelig klang fra gitarkroppen. Det forsiktige slagverket blir lagt langt bakover i klangbildet, og stemmen kommer fra et fenomenalt godt fokusert punkt lengst fremst. Den litt nasale stemmen får nydelig resonans og på samme måte som tidligere er det kledd fullstendig nakent. Det er nesten litt «lite» lyd, men det er altså resultatet av null sludder i bassen, nydelig fokus på stemme og hørbart fravær av støy.

Hegel H400

Digitale forlystelser

Med en Lumin P1 mini og en Eversolo DMP-A8 koblet til via de digitale inngangene, er det forbausende hvor godt, oppløst og gjennomsiktig H400 presenterer musikk fra eksterne digitale kilder. Og den klarer å få det tydelig, gnistrende klart og superpresist uten at fokuset på detaljer tar over for lytteopplevelsen. Det er nok energi i diskantområdet - når det skal være det, men det blir aldri overtydelig slik at opplevelsen skifter fokus fra det musikalske til det akademiske og analytiske. Helheten er faktisk ganske så imponerende uansett om det er den integrerte strømmemodulen eller eksterne kilder som spiller, og renheten og roen åpner opp for en veldig innsiktsfull musikkopplevelse - og det på alle mulige typer musikk. Presisjonen er høy, stressfaktoren er heldigvis særdeles lav og du blir i enkelte tilfeller fullstendig slått ut av hvor åpent og tydelig alt er, selv om den altså prioriterer helhet fremfor å sette fullt flomlys på enkeldetaljer. Selv når det er særdeles folksomt i lydbildet er fokuset glimrende, holografien imponerende og veldig godt organisert. Fokuset bidrar også til at stemmer og instrumenter får en naturlig tilstedeværelse i lydbildet og enten det er digitale effekter eller rommets eksisterende klang du hører, er den lett identifiserbar og mesterlig knyttet til hvert enkelt instrument.

Med de samme låtene på spillelisten, pluss Hans Thessink og hans Slow Train, er opplevelsen av musikken den samme. Og jeg anbefaler virkelig alle som er ute etter en forsterker å lytte til Thessink-låta. Stemmen, det støvete hammondorgelet, slagverket som er plassert langt bak i lydbildet og koringen gir full gåsehud, og det selv om jeg spilte de siste strofene på det som med god margin ser ut til å bli høstens varmeste dag.

Hegel H400

Konklusjon

Hegel H400 er en forsterker som ligger og vipper i en kvalitetsklasse hvor kun litt bedre vil koste veldig mye mer, og skal vi skal forsøke å kvantifisere hvor mye kvalitet og musikkopplevelse du får per investert krone, leverer kanskje H400 enda litt mer for pengene enn H600 hvis du ikke har særdeles krevende størrelse på lytterommet og tungdrevne høyttalere. 

Og selv om vi sammenlikner med omtrent alt annet på markedet, står H400 frem som prisklassens kanskje beste integrerte forsterker akkurat nå, nesten uansett hva slags høyttalere du måtte ha stående. Årets EISA-pris er etter vår mening fullt fortjent.