Veldig komfortable

HiFiMan har nå sine kontorer i Tianjin ikke langt fra Beijing i Kina. Det er enda en by du sannsynligvis ikke har hørt om, men som kan skilte med ikke mindre enn 14 millioner innbyggere. HiFiMan startet opp i 2005 av Dr. Fang Bian, men det drøyde til 2007 før de tok navnet HiFiMan og det tok enda noen år før de fikk sine egne produksjonsfasiliteter i Tianjin.

Hodetelefonene deres er av planar magnetic-typen, og er helt åpne. Tenk deg et par flate elektrostatiske høyttalere som er krympet vesentlig og plassert utenfor hvert øre. Selve driveren består av en membran hvor spolen ligger innkapslet og hvor membranen er strukket opp mellom to magneter. Det er avansert teknikk som er kjent for flott oppløsning og en enorm mengde detaljer, men som også er kjent for å ha noe lav følsomhet. Det gjelder imidlertid ikke Ananda Nano som kan skilte med en følsomhet på hyggelige 94 dB og som dermed er ganske enkle å drive. Impedansen er så lav som 14 ohm. HiFiMan mener dette gjør at Ananda Nano kan drives av hva som helst, også bærbare enheter. 

Magnetene på hver side av membranen utgjør en utfordring da de på grunn av konstruksjonen «står i veien» for lydbølgene som membranen produserer. Det har HiFiMan jobbet mye med, og denne modellen har noe de kaller for Stealth Magnet. Altså et magnetsystem som er laget slik at luften beveger seg fullstendig fritt inne i øreklokkene. Teknikken sørge i sum for lav forvrengning og et meget rent og luftig lydbilde.   

Øreklokkene til Ananda Nano er noe av det mer komfortable vi har testet ut i det siste. De asymmetriske øreputene i trykker veldig lett mot øret, og hodebøylen distribuerer trykket mot hodet på mesterlig vis. Jeg hadde de på meg et par dager under testingen, og tyngden på litt over 400gram var knapt mulig å registrere, og de var såpass luftige at de ikke oppleves klamme. Du skal også ører av dumbo-størrelse for at de ikke skal få plass på innsiden av klokkene. 

Materialene er jevnt over gode. Klokkene er i aluminium med en nøye uttenkt akustisk grill på utsiden. Den ganske brede hodebøylen er laget av metall og kunstskinn, og øreputene i kunstskinn og stoff. De leveres med avtakbare kabler og både 3,5 og 6,3mm plugg-alternativer inn mot forsterkeren.

Ananda Nano er helt åpne, og kanskje ikke den modellen du skal se etter hvis du kjøper hodetelefoner for ikke å påvirke omgivelsene med musikken din.

De fleste hodetelefoner krever litt innspilling, men det er ikke mye som forandrer seg selv etter et par døgns spilling. Kanskje blir de enda luftigere, og enda litt mer gjennomsiktige i lyden, men vi snakker ikke om endringer i klangbalanse eller lydsignatur. Du kan trygt sette deg ned i sofaen og nyte disse hodetelefonen rett opp fra esken.

Produsenten lover at hodetelefonen kan drives av nær hva som helst, men det tar ikke mange minuttene med musikk før klokkene avslører meget liten kompatibilitet med dårlige forsterkere. Hodetelefon-utgangen på en Mac-en og iPhone gir bare en antydning av hva som egentlig bor i disse hodetelefonene. Det betyr ikke at du må kjøpe deg en forsterker i highendklassen. Det finnes flere flotte alternativer i prisklassen 4-5 000 kroner. Selv ender jeg opp med å bruke en iFi Audio iDSD Diablo med en prislapp på omtrent tre ganger denne summen. Den er dønn nøytral og imponerende detaljert, og fungerer meget godt i testsammenheng. 

HiFiMan Ananda Nano er oppgitt til å spille mellom 5Hz og 55kHz. Dybden i bassen er imponerende uansett hva du spiller, selv om det er ikke voldsomt mye av den og det er fort klart at HiFiMan har gått for en så nøytral balanse som mulig, og på den måten misset litt av moro-faktoren andre modeller kan tilby. Bassen er derimot meget godt kontrollert og har mye tone og timbre. I tillegg er den energisk, presis, kjapp og rytmisk. Disse egenskapene gjør at bassen får en rik klang med mye informasjon. Noe som også må til for å følge den meget åpne og luftige mellomtonen. 

Det er interessant å høre hvor langt unna de ligger en hodetelefon som Focal Hadenys. Hadenys er voldsomt dynamisk og veldig underholdende, men ikke like detaljert, analytisk og transparent som Ananda Nano. Jeg tenker at de henvender seg til to forskjellige kjøpere, samtidig som begge modellene må sies å være meget gode. 

Musikk via Ananda Nano er en fryd med gode innspillinger som for eksempel Alison Krauss og hennes It Doesn`t Matter. Lydbildet er gedigent med godt fokuserte instrumenter og en stemme som er lett som en fjær. Kanskje ville jeg hatt noe mer mellombass og litt mer fylde totalt sett, men det er samtidig imponerende rent, tydelig og lettflytende. Anslagene på strengene blir ekstremt tydelig, og klangen til de enkelte strengeinstrumentene får meget god plass til å utfolde seg. Innspillingen kan bli litt overtydelig, men Ananda Nano løser alt av hardheter og anslag på lekkert vis. Likevel har de sin tydelige og lett gjenkjennbare lydsignatur, og gjengir detaljene i musikken så tydelige at lyttingen får et annet fokus enn det som er vanlig. Den er ikke utpreget varm og ikke helt der hvor mange hifi-entusiaster vil karakterisere som varm. Om man skulle ønske seg noe i tillegg til den strålende lydopplevelsen ville det kanskje vært enda større musikalsk allsidighet, og en lydsignatur som oppfordrer til enda flere timer med uavbrutt lytting og til krevende innspillinger.  

Jeg fortsetter med Gojira og deres Silvera, og den forteller i løpet av noen sekunder at den også egner seg for hardere musikktyper. Kanskje er det i første rekke på grunn av dens kjappe, rytmiske og presise måte å presentere musikk. Den skiller veldig bra mellom forskjellige nærliggende klanger og klarer å holde orden i kaoset av forvrengning. Det blir ikke mykt og avslappende, men du kan godt si at bandets aggressivitet absolutt ikke går tapt på veien fra hodetelefonforsterkeren til ørene dine. Samtidig forsterkes den ikke så mye som jeg på et tidspunkt trodde. 

Ananda Nano får vist frem sin organiserte og ryddige lyd når jeg spiller Saint Saëns Symfoni nummer 3. Den er stille, rolig og forsiktig, og her henter disse hodetelefonene imponerende mye informasjon og lager et lydbilde med veldig mye luft mellom hver stryker og strykerseksjon, og når orgelet kommer inn blir rommets yttergrenser og proporsjoner vist frem på glimrende vis. Samtidig er klangen veldig flott og den fremstår veldig ekte og realistisk. Så blir jo selvsagt spørsmålet om det er slik man liker det.

Leveransen av detaljer nesten uten sidestykke i prisklassen under ti tusen kroner, og det er kanskje også den fullstendig åpne og transparente lyden. De er åpenbart laget for kjøpere som setter pris på høy oppløsning, et friskt og svært detaljert lydbilde, et flott og ikke minst stort lydbilde. 

Bare vær klar over at de krever mye av elektronikken, og ikke lar seg avspise med hva som helst av inngangssignaler.