Bildet i denne artikkelen er kun en illustrasjon. 

Det er gøy å gå på demoer og besøke messer, snakke med besøkende, treffe folk i bransjen og både se og høre masse flott hifi. Men så var det dette med musikken. På en kort demo i en butikk er musikken stort sett grei nok, og av og til er den glimrende, men etter en hel dag med demoer begynner den den dårlige halvdelen å gnage på trommehinnene. 

Det er mye bra og variert musikk å lytte til på messer, det er ikke det, og de som demonstrerer hifi-en har selvsagt gjort skikkelige forberedelser og laget seg en spilleliste som skal fremheve kvalitetene til anlegget for alt det er verdt (og det er gjerne mye). Det er ikke så vanskelig å forstå. Årsakene er opplagte. 

Jeg er veldig glad i musikk og kan knapt klare meg en eneste dag uten, men har absolutt ikke noe kjærlighetsforhold til den demomusikken som ofte benyttes. Snarere tvert imot. Etter 5 timer er det full stopp, jeg er lei og lengter etter noe med mer skyv og trykk, for ikke å si noe med skikkelig bass - noe det er gøy å høre på. Rock, vreng, elektronika, stygge dissonanser, prog, metall, skjærende synther, pop, pop-rock, RnB, rap - noe de som ikke vanligvis frekventerer hifi-messer har et forhold til. 

Er det blitt slik at det bransjen kommuniserer til ny-ankommende og potensielle rekrutter er at stereo, og gjerne den til et par millioner, ikke kan brukes til annet enn å spille musikk som er spilt inn for å låte bra – uten noen krav til at musikken er noe å høre på, eller at noen faktisk hører på den? Er for mye av musikken smal og sær, kjedelig og døll, og kun kommuniserer hifi som en hobby eller en interesse for noen få innvidde? Jeg påstår at de fleste har referansen sin i helt andre sjangere enn visepop, blues, jazz og klassisk og at det er hvordan deres egen favorittmusikk blir avspilt som utgjør den største delen av beslutningsgrunnlaget når de skal velge utstyr. 

Jeg snakker knapt med en eneste person i bransjen uten at den manglende rekrutteringen til hobbyen vår kommer opp i samtalen. Nye potensielle hifi-entusiaster er sterkt etterspurt, men jeg tror ikke vi når dem ved å spille musikk som konsekvent er milevis unna referansene til kundene. De kommer fra pop, rock, rap, elektronika og EDM. Ikke fra den marginale 1-prosenten av det musikalske landskapet som er å høre på hifi-messer. Og de fleste er vel vant til å bruke musikk som underholdning og ikke et verktøy for å høre på hifi. 

Har de (tre) som har mailet meg et poeng? 
Hva slags demo-musikk foretrekker du selv?