Stor JBL-lyd for trangbodde

Vi har tidligere hatt både L100 og L82 inne til test, og nå med L52 kan vi konkludere med at alle modellene har en coolness og en vintage-vibe som få andre høyttalerprodusenter har fått til, eller brydd seg særlig om å bruke tid og krefter på.

Kanskje burde de tenke i litt andre baner, for denne serien har vært en knallsuksess! Oppskriften er litt annerledes enn den gjeldende vet at høyttalerne ikke er høy og slanke, men heller firkantede og omfangsrike. Og hvor selv ganske store høyttalere er ment å plasseres på stativ.

Med JBL L52 er det litt annerledes. Den er mer lik de andre kompakthøyttalerne i form og proporsjoner, men ser like retro ut som de andre L-høyttalerne. De har også den samme finishen.

Solide elementer

Tar du av den fargede retro-skumfronten åpenbarer det seg en bassport og en L-Pad som du kan benytte til å tilpasse diskanten til rommet. I tillegg kommer det et par elementer til syne som vi har sett tidligere, men her har bassen åpenbart krympet i vask.

Her er den solide bassen med den karakteristiske hvite papir/pappmembranen redusert til 13cm, mens diskanten i denne høyttaleren også er krympet en liten smule og er blitt til en 19mm med titandome. Bassen er fortsatt tung og kraftig, men det er litt utypisk av JBL å satse på såpass små elementer. De sparer jo vanligvis ikke på kapasitet i bassen, og har virkelig det småvokste basselementet den flotte bassen og den samme fyldige lyden som vi er blitt vant med fra de større høyttalerne i serien?

Som L82 kommer også L52 i speilvendte par slik at det blir to forskjellige måter å plassere høyttalerne. Du kan plassere de slik at diskanten kommer ytterst eller du kan velge å ha diskantene innerst. Hjemme hos meg er forskjellen på de to plasseringene betydelig i favør av å ha diskantene innerst. Det gir bedre fokus og holografi og en opplevelse av større åpenhet og flere detaljer. Prøv gjerne begge muligheter, men den samme opplevelsen hadde jeg også med L82.

Delefrekvensen er lagt til 2,8kHz, mens impedansen er 4Ohm. Det bør ikke by på problemer for større forsterkere, men se opp hvis du har tenkt å koble til mer enn to stykker.

Det er ganske typisk for denne størrelsen høyttalere å ha en effektivitet i området rundt 85dB ved 1watt. Skal du ha tilstrekkelig skyv i bassen er det få andre veier å gå. Høyttalerne er oppgitt til å spille mellom 47Hz og 24kHz, også det ganske normalt for størrelsen.

JBL anbefaler forsterkere mellom 10 og 75watt, men det er ikke noe problem å bruke større forsterkere. Jeg koblet til en Hegel H590 og spilte så hybelkaninene fløy veggimellom, og fikk nok ut det meste av dere betydelig potensiale. Det gjør du ikke med en liten 20-30watt forsterker i økonomisegmentet, men det går heller ikke helt på trynet så lenge du ikke forsøker å spille høyt. Da sier høyttalerne fort fra om at du kanskje bør vurdere en større forsterker. Dynamikken komprimeres og lyden blir flatere, gråere og mindre presis når forsterkeren blir andpusten.

Plassering

Høyttalerne egner seg godt for hylleplassering, men forsøk å få tak i noen myke dempeføtter. Det gjør lyden betydelig bedre med økt presisjon og med bedre fokus og holografi.

For å få det maksimale ut av høyttalerne er det imidlertid et par stødige stativer som gjelder, og de bør være i området rundt 60cm høye. Jeg henter frem et velprøvede par på nettopp 60 cm (selv om JBL anbefaler 609mm!) som er fylt med bly og sand. Det gir et stødig og godt underlag for enhver høyttaler.

Avstanden til veggen behøver ikke være mer enn 25-30 før balansen mellom bassen og mellomtonen kommer på plass. Den tåler også å plasseres enda lenger ut på gulvet, og det gir en ytterligere forbedring i fokus og holografi, og særlig hvis høyttalerne samtidig er vinklet litt inn mot lytteposisjon.

Veldig lettspilt

Høyttalerne til JBL gir meg en følelse at de virkelig liker å spille musikk, og få vist frem hvor morsomme de er. JBL L52 er ikke noe unntak. De spiller levende og stilig, og har den samme evnen til å underholde på alle typer musikk. Kanskje er det aller beste på moderne elektrisk og elektronisk musikk, der den kjappe og snappy bassen får vist seg aller best frem.

Høyttaleren kunne sikkert vært enda litt mer raffinerte, men det glemmer du fort når de begynner så spille favorittmusikken din. Det låter friskt og åpent, og til å være så kompakte er det imponerende trykk og punch i den nedre delen av frekvensområdet. De spiller med en ganske fyldig og rik klang, og det eneste du egentlig mangler sammenliknet med L82 og L100 er det som skjer under 50Hz. Det er ikke akkurat uvanlig eller overraskende. Et forholdsvis lite basselement kan spille dypere, men det går på bekostning av effektiviteten. Jeg tenker at den bassen de har fått til er et passende krysningspunkt gitt høyttalerens begrensninger.

Med diverse Phoebe Bridges-innspillinger på spilleren må jeg si at L52 setter opp et lydbilde som det er lett å leve med. Høyttaleren gir masse liv til stemmer og instrumenter og får det til å låte stilig, godt organisert og naturlig avslappende på samme tid. Stemmen til Bridges blir nær, intens og naken, og selv om høyttalerne ikke er det aller ypperste i nøytralitet er de likevel svært engasjerende å lytte til. JBL har da også, i likhet med mange andre, uttalt at det aller viktigste med en høyttaler er at kundene liker lyden. Så kan man sikkert sitte i timevis og analysere hva de kunne gjort bedre, men i forhold til både pris og størrelse, leverer de musikken med nok schwung og klasse til at du umiddelbart aksepterer resultatet.

Med So, Long Idiots av og med Bokassa på spilleren blir dette tett, tøft og veldig «live». Innspillingen får knapt noen Grammy for lydkvaliteten, men dette trykker bra på og har en rytmisk fremdrift som få andre i prisklassen kan vise til. Når jeg først er i gang med norske artister tar jeg like godt en sving innom Motorpsycho og The Warning. Det blir levende og overraskende svært gjengitt med tonnevis av attityde og live-feeling. Og når de også klarer å gjengi Madrugada sin Nobody Loves You Like I Do og med suverent fokus på Sivert Høyems fantastiske stemme er vi på mange måter godt i mål. Selv om jeg ikke ville kjøpt disse høyttalerne for å høre på strykekvartetter og kammermusikk.

Konklusjon

Med høyttalere i denne prisklassen er listen over begrensninger ganske lang, men jeg synes likevel at JBL har gjort en god jobb med å hente frem nødvendige kvaliteter og laget en blid og utadvendt høyttaler som elsker å spille musikk.

Den er detaljert, ryddig og organisert, og morsommere enn det meste andre som finnes i denne prisklassen.