En glimrende stativhøyttaler

Jeg har spilt mye på KEF sin forrige R-serie, og må innrømme at jeg er litt spent på hva de har fått til med sin nye generasjon elementer og Meta-teknologien de har hentet fra den langt dyrere Reference-serien. Metamaterialet er ikke helt nytt, og finnes også i en variant brukt i KEF LS50, i både trådløse og kablet versjon. 

Da jeg skrev om de åpenbare forbedringene i lydkvalitet fra forrige versjon av de kompakte LS50-utgavene fikk jeg faktisk ganske rikelig med kjeft av noen som hadde tatt de tidligere modellene og sammenliknet med de nye. Konklusjonen var at de var sterkt uenige med meg. De nye var bedre, men ikke så mye som jeg påstod. Denne gangen bestemte jeg meg derfor for å være litt mer nøktern. Dessverre til liten nytte, må sies, for etter som testen rullet av gårde mot sin endelige konklusjon, ble notatene mer positive, og superlativene fler. Det fremstår som særdeles enkelt å høre at KEF R3 Meta er en klart bedre høyttaler enn forgjengeren, og det er ikke bare det mystiske Meta-materialet sin skyld. 

Basert på det man ser er det veldig vanskelig å se noen klarer og avgjørende forskjeller. Høyttaleren er fortsatt en treveis stativhøyttaler med KEF sitt kjente, og nær legendariske coax-element og en bassenhet. Elementene er en 16,5cm bass montert nederst i kabinettet og et coax-element på 13cm med en 2,5cm diskant montert i midten, og som på den måten skaper en perfekt punktkilde som gir hørbart bedre perspektiv og fokus sammenliknet med de mer tradisjonelle konstruksjonene med diskanten på oversiden av mellomtone-elementet. Dette er en klassiker fra KEF og den har nå kommet i sin 14. generasjon, eller noe. Da vi hadde en produktpresentasjon med KEF tidligere i vår, virket det som om de selv også hadde mistet oversikten. Det er likevel gjort forbedringer fra forrige modell, og det gjelder først og fremst luftgapet i overgangen mellom diskanten og mellomtonen, i magnetmotoren og i avkoblingen av chassiset til elementet. I tillegg er det alltid slik at forandringer i elementets egenskaper skaper behov for nye delefiltre. 

På baksiden av diskanten sitter en av KEF sine innovasjoner fra de siste årene. MAT (Metamaterial Absorption Technology) er en skive som er formet spesielt for hver enkelt diskant i KEF sitt høyttalerutvalg, og som best kan beskrives som en skive med et labyrintliknende mønster som har som oppgave å absorbere energi på baksiden av diskanten. Det er en blindvei labyrinten for hver frekvens som skal absorberes. Den gjør at nær 100prosent av all energi på baksiden av diskant-elementet blir absorbert og på den måten hindrer at det bygger seg opp bølge-energi som presser på diskanten fra baksiden og skaper forvrengning. Det høres enkelt ut, men er et ikke. Andre produsenter gjør mye av de samme, men benytter seg heller av et godt dempet kammer eller annen teknologi. Forskjellen er i følge KEF at man ikke klarer å dempe alle frekvenser like godt. Noe de hevder å klare.  

Finishen er god, og de tilgjengelige fargene omtrent de samme, men unntak av den blå/indigo-finishen du kan få som spesialutgave. Det betyr også at du kan få den i skinnende sort og hvit, og i en ganske så flott valnøttfinish. Jeg tenker KEF tok seg temmelig lang betenkningstid før de bestemte fargen på elementene til sistnevnte, men det fungerer overraskende bra. 

De nye KEF R3 Meta er ikke vanskelige å sette opp, men de er litt følsomme for vinklingen inn mot lytteposisjon og til tross for den ganske kompakte størrelsen, krever de en god del luft rundt seg. Avstanden bakover til veggen er ikke veldig kritisk, men du kommer til et punkt hvor perspektiv, holografi og fokus er på sitt maksimale og hver cm du flytter høyttaleren ut på gulvet bare reduserer volumet i bassen og gjør balansen litt tynnere. Mer enn en meter fra veggen i et vanlig rom virker ikke som særlig fornuftig. Derimot er det viktig at høyttaleren ikke blir klint inntil en sidevegg eller at de blir stående svært asymmetriske. Altså at det er kort vei til sideveggen på en side, og langt større avstand til sideveggen på den andre. Om mulig bør de plasseres med samme avstand til sideveggene, og kommer sideflatene for nær anbefaler jeg sterkt å bruke en akustisk matte for hindre refleksjoner. Det viser seg raskt at nærliggende flater og deres reflekser sterkt degraderer høyttalerens utrolig flott fokus og holografi. I tillegg blir lydbildet og senterfokuset lett litt «skjevt» hvis den ene av høyttalerne står nær sideveggen, mens den andre ikke gjør det. Er det ikke da bare å bruke balansekontrollen? Dessverre ikke, fordi skjevheten er ulik avhengig av frekvens. I beste fall går det greit, men det kan også føre til et rotete lydbilde hvor det er veldig vanskelig å få instrumenter og stemmer i perfekt fokus.  

Det aller første du legger merke til, hvis du først og fremst lytter etter kvaliteter, er høyttalernes glimrende holografi og fokus. Stemmer og instrumenter er tegnet opp med ekstrem presisjon, noe som gjelder både bredde og dybde, og det er sjeldent god plass i det godt definerte lydbildet. Det gjør at klangen til hvert enkelt instrument og stemme får god plass til å utfolde seg, men de gjøres også veldig tydelige for lytteren da det er lite overlapping og alt får sin egen definerte plass - når og hvis produksjonen er gjort på en god måte. 

De som har hørt LS50 Wireless har sikkert en anelse om hvordan R3 Meta låter, for det er lyd som er i klart slektskap med KEF sine andre modeller, men med en god forsterker koblet til, synes jeg dette er en enda bedre høyttalere. Kanskje kommer det av at mellomtone-elementet, ikke også må handtere den relativt dype bassen. Samtidig som diskanten ikke «ser» en spredelinse som beveger seg like mye som i tilfellet LS50 Wireless. Uansett er diskant og mellomtonen i KEF R3 Meta meget flott oppløst, åpen og dynamisk. Mellomtonen er kanskje den delen av høyttaleren som står mest frem kvalitetsmessig. Den er utrolig nyansert og gjennomsiktig, og den klinger så naturlig og flott, at den umiddelbart fanger oppmerksomheten til lytteren. 

Diskanten er svært presis og energisk, men fremstår likevel som glatt og ganske ørevennlig, og jeg noterer at den har en nær fullkommen integrasjon med mellomtone-elementet. Med en god forsterker spiller dette rett og slett fabelaktig godt! Høyttaleren er absolutt ikke vanskelig å drive slik at du heller bør se etter en forsterker som låter flott, enn en som er veldig stor og kraftig. Selv den «lille» forsterkeren Naim Nait 50 klarte seg utmerket på disse høyttaleren, og viste at det er utrolig mye vellyd som bor i kompakte og fornuftig prisede hifi-komponenter. 

Musikalsk er disse høyttalerne svært allsidige, og gjør en imponerende jobb enten det er Berlin-filharmonikerne eller Tool som ligger klart på CD-spilleren. De spiller alt du sender i deres retning og de gjør en utmerket jobb helt ned til de fysiske begrensningene kommer til syne i underkant av 40Hz. Men den utmerker seg likevel med å låte svært fyldig og med god kontroll, spenst og energi i den delen av bassområdet den faktisk gjengir. Den eneste musikken jeg ikke umiddelbart anbefaler brukt i en eventuell lyttetest er basstung tung rap og elektronika, og særlig hvis du ønsker å spillehøyt. Da vil trangen etter noe større og tyngre, og dessverre også svært mye dyrere, fort melde seg. 

Jeg husker at jeg, da KEF Blade ble lansert, ble veldig imponert over kvalitetene i mellomtonen og diskanten, og ble nesten litt slått ut av en holografi som var en god klasse over hva andre klarte i prisklassen. Nå er langt på vei samme opplevelsen tilgjengelig for en brøkdel av prisen. 

Det er likevel et stykke igjen til at KEF R3 Meta er en like fullkommen høyttaler som nevnte KEF Blade, men til prisen står den seg imponerende godt. Konkurransen er beinhard i dette segmentet, og konstruktørene til andre merker står tydeligvis også opp grytidlig på morgenen. Likevel ville jeg nok velge KEF R3 Meta som en av mine foretrukne høyttalere i denne prisklassen - akkurat nå.