Ikke akkurat smålåten og nøktern

Jeg føler av og til behov for å kunne spille høyt uten at lydbilder pakker sammen, eller at lyden blir slitsom eller dynamikken komprimert. Det skjer dessverre med de aller fleste høyttalere jeg har hjemme, nesten uansett hvor store de er. Selv om de spiller makeløst flott og med særdeles kontrollert og flott bass. 

Svaret på utfordringen er enten å dra inn end større forsterkere og høyttalere, eller finne noen som er ekstremt effektive. Da snakker vi om at de minst spiller 95dB ved 1watt, og at de er forholdsvis snille med forsterkeren. 

Klipsch har oppgitt disse høyttalerne til å spille 98dB ved 1watt, og det er faktisk ganske høyt helt uten å måtte flytte volumkontrollen i vesentlig grad med klokken, og mot venstre. Med 98dB effektivitet vil du kunne spille drønnhøyt med en 100watt forsterker, og omtrent like høyt som du vil spille med en forsterker på 800watt på en høyttaler som har en effektivitet på mer normale 89dB. 

Men nå er ikke effektivitet alt. Høyttalerne kan fortsatt by forsterkeren på utfordringer, og vi innbyr absolutt ikke til å strekke en vanlig receiver til ytterpunktet og forbi. Det kan gå, og går stadig vekk skikkelig galt med blåste elementer som resultat. Skal du spille høyt kjøp den største forsterkeren du finner innenfor budsjettet ditt.  

De nyutviklede 8-tommerne er mekanisk forsterket siden siste utgave, og har membraner av TCP (thermo-crystal polymer), og det skal i følge Klipsch gi en bedre og mer sømløs overgang opp til diskanthornet på grunn av større presisjon og bedre spredning øverst i arbeidsområdet. Det er vanskelig å komme unna at det har vært en utfordring på tidligere modeller, og noe av den mer raffinerte lyden Klipsch har produsert på de siste modellene er nok et resultat av stadige forbedringer av basselementene, og ikke bare i hornet. Vi får se hvordan det slår ut på denne modellen. 

Når vi først snakker om Tractrix diskanthornet er det blitt større. Det kan enkleste ses på at hornet dekker hele bredden på høyttaleren. Det er foretatt geometriske endringer i hornet som skal gi enda bedre spredning og en mer lettflytende spillemåte, og det er kombinert med høyere oppløsning og nøyaktighet. 

Tar vi en kikk på kabinettet virker det også mer solid og bedre dempet, men er også bedre satt sammen. Elementene er montert uten synlige skruer og det virker som om kabinettet har fått bedre avstivninger og foten er i metall. 

En nyhet for de som vil benytte den til hjemmekino med Dolby Atmos fronthøyttalere på toppen av R800F kan glede seg over en tilkobling hvor diverse kabler ikke går i kryss og tvers på baksiden av høyttaleren.   

Høyttaleren er oppgitt til å spille ned til 34Hz i bassen, men med såpass kraftige bassressurser er det ikke nødvendigvis dybden i bass som er den viktigste, bare den går brukbart dypt. Det er like viktig at bassen er kontrollert og ikke komprimerer dynamikken. Når det er sagt målte jeg bass ned til omkring 20Hz i rommet og et herlig trykk fra rundt 50Hz og oppover i mellombassen. Ønsker du deg denne kraftige og monumentale lyden vil du i hvert fall aldri kommer godt overens med en stativmodell. 

Tractrix horndiskanten beveger seg lineært opp til over 20kHz, og det er ingen tegn til oppbrytningen innenfor den hørbare delen av frekvensområdet. Delefrekvensen Klipsch har valgt for å skjøte beste mulig mot bassene er så lav som 1400Hz.  

Høyden til høyttalerne er så vidt under 110cm og dybden er såpass sjenerøs som 44cm. Vekten er 24,5kilo. 

Målet med en høyttaler er selvsagt ikke bare å spille høyt hele tiden, men balansert og kontrollert også når du spiller vanlige lyttenivåer. Med Klipsch oppnås dette med under en halv watt, og her ligger litt av utfordringen med veldig effektive høyttalere. 

Det skal ikke mye støy til i form av sus, før dette kan bli ganske påtrengende. Forsterkeren bør derfor ha så høyt signal til støyforhold som mulig, og altså ikke suse. Gjør den det, blir susingen 10dB høyere i Klipsch R800F enn i andre høyttalere, og kan bli plagsom over tid. 

En høyttaler som er såpass dyp krever litt avstand til veggen, men mindre enn jeg trodde på forhånd. De ender opp med frontene omtrent 80cm fra veggen, men det som er litt spesielt er at høyttalerne ikke nødvendigvis lar seg påvirker av plasseringen i mellomtone og diskantområdet. Derfor er det bare å finne en plassering der de yter slik du vil i bassområdet, og la det stå til. De tåler også å bli plassert nærmere veggen, men da kan bassen bli i overkant svær og dominerende, og få et øyeblikkelig anfall av fedme. Nå er det likevel noen som liker det slik, og da er det bare så sette i gang, men spiss de gjerne litt inn mot lytte-posisjonen. Det fungerte best hjemme hos meg. 

Hva slags musikk skal man så test disse høyttalerne med? Jeg begynte med kringkastingsorkesteret og 2L-innspillingen med komposisjoner av Ole Bulls I Ensomme Stunde, bare for å bli ferdig med det. Jeg hadde ventet, utfra tidligere erfaringen med denne høyttalerserien, at det skulle bli litt overtydelig. Men den gledelig gode oversikten i lydbildet reddet dagen. Ja, det er ikke den sobreste fiolinklangen jeg har hørt, men orkesterets størrelse og plassering av instrumentene er det solid klasse over. OK. Ferdig. Over til noe morsommere. 

Jeg går til Submotion Orchestra og deres Variations for å sjekke hva som skjer i bassområdet. Det er litt av hvert, og det meste er godt, men viser at høyttalerne ikke går ned i den aller dypeste bassen. Jeg ville blitt overrasket hvis det var tilfellet, men det er likevel mer en nok dybde, og en overraskende kjapp og fast bass med solid tyngde. Det er også en smule imponerende at høyttalerne klarer å få orden på vokalen når det er såpass mye som foregår i bassområdet. For den kvinnelige vokalen kommer flott igjennom og er glimrende fokusert i midten av det omfangsrike lydbildet. 

Jeg drar i gang Tool og deres Fear Inoculum og selv om låta begynner med en knippe ganske metalliske lyder blir det heldigvis ikke hardt eller skarpt. Det blir det ikke senere i låta heller, men derimot ganske tøft når trommene kommer inn, og her må jeg jo innrømme at dette er mer dynamisk og eksplosivt enn det meste jeg har hatt i stua. Dette er det nærmeste du kan komme ekte tam-tam-er uten å møte opp på en bandøvelse eller i et studio. Nå er det heldigvis ikke bare smellet du hører, men også lyden fra trommenes kropp og hva det blir slått med på trommeskinnene. Ganske så festlig, egentlig. 

Så er det over til Heavyweight av og med Infected Mushroom, og hvis du noen gang skal snakke om musikk som høres ut som om den er laget til disse høyttalerne må det være dette. Denne låte har alt. Raspende synther, tunge gitar, eksotiske klanger og stemmer, og et rytmespor som ofte blir litt borte i den store sammenhengen på andre høyttalere, men som er her både svært dynamisk og kontrollert gjengitt. Det blir ganske hektiske 8:41 og jeg må jo si at dette er fryktelig moro, men kanskje ikke slik jeg vil ha det hele tiden. For disse høyttalerne krever ganske mye av deg som lytter.  De gir riktignok mye tilbake, men du spiller ikke musikk litt høyt på disse høyttalerne for å slappe av. De innbyr til full fres og full fest nesten uansett hva du spiller for slags musikk, og det er vel akkurat det målgruppen for denne høyttaleren er ute etter. 

Klipsch R800F er en ganske brutal høyttaler når den får lov å være det, men er likevel i stand til å spille musikk forbausende raffinert. Jeg synes Klipsch har klart å finne en fin balanse mellom det raffinerte og det tøffe, og selv om vi ikke helt ser at noen kommer til å kjøpe et par av disse høyttalerne for å spille følsomme fioliner eller strykekvartetter, er de såpass detaljerte og balanserte at dette ikke lenger er en uoppnåelig utfordring. Der de viser sin styrke er likevel når du forer dem med rap, rock, metall og techno. Selv om normale lyttenivåer er det ganske imponerende og etter hvert som du drar opp volumet kommer haka stadig nærmere brystkasse. Dette er virkelig en høyttaler som gir det skikkelig hakeslipp når den får dra på litt. Holder du deg innenfor helsedirektoratets anbefalinger når det gjelder lydtrykk, er også lyden helt uten dynamisk kompresjon.