All lyd fra et enkelt punkt

Med Andrew Jones på laget er det ikke helt overraskende at konstruksjonene er gjort med coax-elementer. Han er tross alt mannen bak tilsvarende konstruksjoner for produsenter som Pioneer, TAD, Elac og nå endelig Mofi – alle sammen laget med en eller annen variant av coax-elementer. Den jobben han gjorde med å snu fullstendig rundt på Elac og skape suksess i helt nye markeder, står det respekt av. Det samme må vel også sies om jobben han gjorde med superhøyttalerne til TAD som hadde samme prinsipp, men en helt annen pris. Vi har hatt gleden av å høre flere TAD-konstruksjoner under kontrollerte forhold, og de står ikke tilbake for noen ting – hvis de får elektronikk som kan drive dem skikkelig. 

Når det gjelder høyttalerne til Mofi snakkes det om at Jones har fått halvannet år på seg for å forske, utvikle og forbedre teknikken han allerede har hatt stor suksess med tidligere. Heldigvis behøvde han ikke start helt på null.

Selv om de stiller i kompaktklassen, er ikke Sourcepoint 8 spesielt liten. Det er tross alt benyttet et element med en 8-tommers membran. Det er i presset papp/papir og utstyrt med en kraftig magnet. Diskanten er en variant på 28mm som sitter plassert i midten av basselementet. Det gjør at høyttaleren får et litt annet utseende og proporsjoner enn det tradisjonelt litt smale kabinettet med en mellomtone/bass og en diskant plassert over eller under. Diskanten tar over allerede ved 1600Hz, og det er omtrent en oktav lavere enn på sammenliknbare høyttalere. 

Et enkelt element gir også nye muligheter til å forme frontbaffelen. Her er den formet for å forhindre diffraksjon.

Med mindre høyttalere er det lett å falle for fristelsen og plassere de klint inntil veggen i en hylle, men i dette tilfellet er det en nødløsning hvis du absolutt ikke har gulvplass. De fortjener, og krever også et par gode stativer for å yte maksimalt. 

Noe av årsaken er at de ganske dype, og skal du ha plass til kabelen og kanskje også et par bananplugger, blir plassbehovet i dybden fort mer enn 40cm. Det anbefales også at de vinkles inn mot lytteposisjon, og da behøver du fort nærmere 50cm fra front til vegg. De to bassportene på baksiden gjør heller ikke plasseringen noe enklere. 

Elementer med diskanter montert i midten slik KEF, Tannoy, Elac, Fyne og norske Sigberg gjør det, gir elementene noen unike fordeler. Den viktigste er at de opptrer som punktkilder, altså at all lyd kommer fra et enkelt punkt. Det gir gode fase-egenskaper, og det kan høres ved at høyttalerne har veldig bra fokus og et særdeles romslig og realistisk lydbilde. Bakdelen er at lyden oppstår i midten av et element som ofte er i sterk bevegelse, og at overgangen eller spalten mellom diskantenheten og bass/mellomtone-elementet kan gi luftlekkasjer innenfra kabinettet. I tillegg er det utfordrende å lage et effektivt motorsystem når to magneter må plasseres inne i hverandre uten at hvert av magnetfeltene påvirker hverandre negativt. Bakdelene er likevel ikke mer alvorlige enn at konstruktørene finner en vei rundt. 

Effektiviteten er ikke spesielt høy, og er i nærheten av 88dB målt ved 1 meter/1 watt, Høyttalerne er en ganske enkel belastning for forsterkeren. Den er oppgitt til 8 ohm, men beveger seg ikke under 6 ohm og oppfører seg i all hovedsak veldig pent. 

Likevel er det ingen grunn til å spare kroner på forsterkeren. Denne høyttaleren spiller veldig mye bedre etterhvert som forsterkeren blir større og bedre. Vi tester høyttaleren med en Electrocompaniet ECi 6mkII og en Hegel H600. Skal vi komme med noen anbefaling, ville vil nok kikket på forsterkere fra 100watt og oppover og i prisklassen fra ca. 25-30K. Der finnes det jo litt av hvert å teste ut. 

Jeg plasserer Sourcepoint 8 på et par solide og tunge stativer, gir de godt med luft rundt seg og forsøker i første omgang å spille med høyttalerne uten noe «toe in» eller vinkling mot lytteposisjonen. 

For at bassen ikke skal bli for overveldende, ender høyttalerne opp med en avstand på omtrent 50cm fra terminal til vegg. Det strammer opp bassen og gjør at høyttaleren fremstår som kjapp og livlig, men jeg savner det stramme fokuset og perspektivet som jeg har fått med andre høyttalere med tilsvarende elementer. 

Løsningen er å vinkle dem inn mot lytteposisjon, og ikke bare litt, men så mye at de peker direkte mot lytteren. Det gir et veldig mye bedre og strammere stereobilde. Selv de som sitter litt utenfor sweetspot har nytte av denne plasseringen. 

Førsteinntrykket av denne høyttaleren er at den har glimrende bassgjengivelse. På papiret går den ikke dypere enn 47Hz, men det kunne lurt meg. I rommet virker den absolutt dyp nok for de fleste formål. I tillegg er har den ganske mye trykk og får raskt høyrebeinet i gang under bordet. 

Bassen er i tillegg stram og kontrollert, og serverer lytteren imponerende mye informasjon. Høyttaleren spiller også veldig rent og veloppdragent. Noe som gir mellombassen og mellomtonen gode mulighet for å skinne. 

Nesten uansett hva jeg spiller for å utfordre den veloppdragne spillemåten, kommer de fra oppgaven med renheten og kontrollen i behold. I forhold til størrelsen må jeg si dette er veldig imponerende. 

Det er tydelige og kanskje også avgjørende forskjeller i bassen om jeg spiller med Hegel eller Electrocompaniet. Med ECi6mkII får jeg en litt mykere gange, og en følelse av at det er litt mer bass. Bassen blir betydelig strammet opp med H600 og høyttaleren oppfattes også som kjappere og litt mer frempå i hele frekvensområdet. At en høyttaler i denne prisklassen er i stand til å skille forsterkere så klart fra hverandre er et kvalitetstegn, men betyr selvsagt også at lydopplevelsen kan bli betydelig svekket med en forsterker som ikke holder mål. 

Med høyttalerne vinklet innover mot lytteposisjon åpenbarer det seg et imponerende stereobilde. Fokuset og perspektiv er nydelig, og det er sjenerøs plass og masse luft i lydbildet. Jeg har hørt høyttalere til mange ganger prisen som ikke klarer denne øvelsen på samme måte. 

Du hører det med en gang du setter deg ned og lytter. Det er som å «se» inn i lydbildet med nyvaskede briller, og du får imponerende mye og nøyaktig informasjon om hvor instrumenter og stemmer befinner seg både i bredde og dybde, og ikke minst hvordan opptaksrommet er formet. 

Lydbildet er dypt, og avstanden fra lytteposisjon til lydbildets bakerste grense er svært imponerende. Bredden er ikke like sjenerøs, men det oppfattes aldri som trangt. 

Høyttalerens klang er på alle måter nøytral, og det spille med en renhet og en åpenhet som slipper frem veldig mye detaljer. I noen tilfeller vil en slik oppførsel kanskje kunne oppfattes som litt analytisk, men det er absolutt ikke tilfelle. Her fører det kun til et engasjerende, livlig og energisk lydbilde som gjør det moro å høre på musikk. 

Jeg har fått litt heng på Anette Askvik sin siste plate Lyden av Snø, og kikker jeg ut av vinduet må jeg også si at tittelen passer veldig godt. Det laver ned. Jeg spiller hele platen, men må ta et par repriser på nydelige Kjære Stjerne. På det sporet er stemmen til Anette er fantastisk tydelig, klar og vakker, og når Mathias Eick sine støvete trompet-toner kommer inn i lydbilde, er det første av dagens gåsehudanfall et faktum. Høyttaleren presentere instrumenter og stemmer på glimrende vis, og viser det til fulle på denne låta. 

Sourcepoint 8 er allsidig og fleksibel, og takler absolutt alt av musikk med samme åpenhet, klarhet og imponerende gjennomsiktighet. Den eneste begrensningen jeg kan se når det spille veldig basstung musikk på høyt volum. Da kan det rote seg litt til, men heldigvis er løsningen nær. Den heter Sourcepoint 10 og viser med all mulig tydelighet hva som er forskjellen mellom en 8 og en 10-tommer bass – hvis det er bass du er ute etter.