Ultrainteressant platespillerforsterker

Helt siden 1977 har Mobile Fidelity Sound Lab, gjerne bare kalt MoFi, gitt ut audiofile innspillinger på LP. 39 år senere dukket MoFi opp med to platespillere, Studiodeck og Ultradeck. Disse selges fremdeles, sammen med Fender Precisiondeck platespilleren. I tillegg finnes det tre moving magnet- og en moving coil-pickup, to platestrammere, komponentføtter og to platespillerforsterkere i sortimentet. Ultraphono er MoFi sin beste platespillerforsterker, eller riaa-trinn som mange kaller det. 

Til rett under 6000 kroner er ikke Ultraphono blant de billigste platespillerforsterkerne som er laget kun for at det skal være mulig å få spilt plater en sjelden gang. De som betaler denne summen for et slikt produkt, er de som spiller en del plater og har en relativt god platespiller. I den kundemassen kan det være folk med platespillere som har både moving magnet og moving coil-pickuper, og et har Ultraphono virkelig tatt konseksvensen av. 

Ofte kan man i denne prisklassen finne at innstillingene for både MM og MC-pickuper er faste, slik at du kun finner en knapp hvor du velger mellom de to ulike pickuptypene. MC-pickuper trenger jo langt mer forsterkning enn MM-pickuper, siden de har veldig mye lavere utgangssignal. Derfor må den ekstra forsterkningen må være på plass om du skal kunne spille MC-pickuper. I tillegg er de mer kilne på innstilling av impedansen. Vanligvis settes derfor kun en impedans som regnes som et slags minste felles multiplum, men på Ultraphono er det ikke slik. På undersiden åpenbarer det seg nemlig tolv bittesmå vippebrytere som gir deg muligheten til å justere både gain og impedanse. Impedanse-innstillingene kan settes til 75,100, 500, 1k,10k og 47k Ohm. Det skulle rekke til de fleste på dette nivået, selv om «freakene» kanskje skulle sett at det lå et valg mellom 100 og 500 Ohm. 

Maksimal gain, det vil si forsterkning, er 66 desibel. Det betyr at du kan bruke de fleste, kanskje med unntak av de med aller lavest utgangssignal, typisk 0,3 mV og under.

Tilkoblingene er ubalanserte RCA-kontakter. Det er ikke uvanlig i denne prisklassen. Skal du ha balanserte utganger til forsterker, må du nok litt opp i pris. MoFi har også brukt både plass og ressurser på å inkludere en monoknapp (som er ypperlig dersom du har gamle mono-plater i samlinga og gjerne en mono pickup også) og knapp for subsonisk filter. Det gjør at lyden under 20 hertz dempes. Ved avspilling av LP-plater kan nemlig det oppstå lavfrekvente signaler som følge av ujevnheter på platene som ikke skal være der, men som kan skape problemer for høyttalerelementene dine. Med et subsonisk filter, så har du den forsikringen du trenger for at det ikke skal skje. 

Nå er hverken impedanse- eller gaininnstillinger, monoknapp eller subsonisk filter noen garanti for glimrende lyd, men Ultraphono gir deg i hvert fall alle muligheter til å oppnå et resultat som passer akkurat deg best mulig. Det i motsetning til å måtte ta det som produsenten har bestemt der du kun kan velge MC eller MM-forsterkning.

En liten garanti kan imidlertid være at selve kretsdesignet er laget av den nå avdøde hifi-legenden, Tim de Paravicini. Mannen bak Ear Yoshino og formidable riaa-trinn som EAR 324, og den gnistrende forforsterkeren med riaa-trinnet innebygget, EAR 912.

Dessverre hadde jeg ikke noen av Tim de Paravicini sine platespillerforsterkere for å sammenligne, men noe av det jeg husker best fra hans produkter er hvor støysvake de var. Det var dønn stille, og ikke et fnugg av mikroskopisk sus som man kan høre fra andre riaa-trinn. Med Ultraphono er det akkurat det samme. Bakgrunnen er dønn svart. 

Det gjør at du hører massevis av detaljer. Ikke slik at jeg oppfatter den analytisk, men både med min highend pickup fra Lyra og den billigste MM-pickupen fra Clearaudio er det enkelt å høre mange flotte detaljer fra platene. 

Eksempelvis blir Qsound-effekten på Amused To Death med Roger Waters praktfullt brettet ut, og det samme med det store og varierte lydbildet på Bleak House med Terje Rypdal. 

Stemmeprakten til Leonard Cohen gir gåsehus med Ultraphono som platespillerforsterker. Selv Rammstein sin Till Lindemann står som en påle i lydbildet, men det er når det drar seg til at man hører Ultraphono sine få begrensninger. Det mangler litt rytmisk driv, bass-slam og ultimat dynamikk. Gitarene til det tyske rockebandet skreller godt, men trommene og bassen blir litt mer forsiktig enn man skulle ønske. 

Men det er også mitt eneste ankepunkt når det gjelder Ultraphono. Så lenge du ikke skal ha altfor voldsom dynamikk, driv og bass-slam i musikken så leverer dette riaa-trinnet helt ypperlig. 

Den innebygde hodetelefonforsterkeren er helt OK. Den driver mine Aud’eze-klokker helt fint, men her er det litt mindre av den gjennomsiktigheten jeg likte så godt når jeg brukte den som rent riaa-trinn. Ergo er det ikke hodetelefonforsterker du burde kjøpe denne som først og fremst. Som en mulighet dersom det må være stille i huset, kan det derimot fungere. 

MoFi Ultraphono er en platespillerforsterker som kan tilpasses omtrent alt som er av pickuper på markedet, og det spiller med en gjennomsiktighet som imponerer. Det ekstremt lave støygulvet slipper igjennom massevis av detaljer. Det eneste savnet er litt bedre bass og dynamikk.