Enda bedre lyd

Musical Fidelity har holdt på siden Antony Michaelson startet butikken i 1982. Michaelson er i tillegg til å være en smart konstruktør også en drivende god klarinettist med flere plateinnspillinger bak seg. Han burde med andre ord vite hvordan musikken skal låte. Selskapet er nå over på nye hender, og administreres nå av Audio Tuning i Østerrike. De samme folkene som eier Pro-Ject. Michaelson er fortsatt inne i bildet på konstruksjonssiden. 

Det første som slår meg når jeg åpner enheten er at denne digitalkonverteren setter en foreløpig rekord når det gjelder informasjon på fronten. Her har de tydeligvis hatt styremøte og bestemt seg for at det absolutt ikke skal være noe display på enheten. Alternativet de har gått for er to rekker med dioder og tilhørende tekst som sprer seg utover hele fronten. Det er ikke spesielt ryddig og litt bråkete, men det de viser er interessant nok, og du kan på en kjapp og enkel måte sette den opp etter eget ønske. 

Forrige modell hadde ESS 32-bit HyperStream II digitalkonvertere ombord, men i den nye M6x har de byttet både chip-er og konfigurering. Nå sitter det et par av de nyere ES9038Q2M i enheten og de bruker en på hver kanal for en ekte dual mono-løsning. Kraftigere prosessor gjør i tillegg at enheten også kan gjøre jitter-reduksjon i tidsdomenet, noe som gir ekstremt lavt støygulv og THD+N. Effekten av dette burde være enda bedre transientrespons og enda flere detaljer. 

DAC-seksjonen har også innebygget re-klokking av signalet og en oppsampling-krets du kan slå av og på etter ønske. 

Den fikser MQA, har en hel rad med valgbare filtre, faktisk hele 8 forskjellige, og selv om hvert filter ikke gjør voldsomme forandringer av lyden er det hørbare forskjeller som kan bety noe i oppsettet ditt, og det er mye å lytte seg frem til. Blant annet er det litt mer punch og bass i filter nummer 6. «Hybrid fast roll off». Det er en kombinasjon av lineær fase og minimum fase og har du et par høyttalere med både dyp og kontrollert bass, kan dette filtervalget skille seg litt ut. 

Spiller du MQA slås muligheten for selvvalgte filtre bort og du må pent finne deg i at MQA tar over hele prosessen og valgene for deg. 

På innsiden sitter det også en innkapslet ringkjernetrafo for minst mulig magnetisk utstråling, og det er både EMI-filter og DC-filter innebygget for å hindre interferens og eventuelt brum fra trafoen. 

Det er to optiske og en coaxial/RCA-inngang, USB-inngang og en AES/EBU balansert digital inngang. Disse inngangene er valgbare fra fronten av enheten. 

De optiske og koaksiale inngangene er begrenset til 24bit/192kHz, og du må via USB for å få maks utbytte av den innebygde digitalkonverteren. Med USB-inngangen tilkoblet får du inntil 32bit/768kHz oppløsning og DSD inntil DSD256. MQA-dekoding får du uavhengig av inngang. 

De analoge utgangene er en standard phono/RCA og en balansert XLR-utgang. På fronten finner du i tillegg en utmerket hodetelefonutgang, og heldigvis kobles volumkontrollen automatisk til variabel slik at du slipper eventuelle overraskelser og volumsjokk når du vanligvis spiller musikken din med fast volum. 

Rett opp fra esken syntes jeg Musical Fidelity M6x var litt matt i diskanten, og manglet litt av den åpenheten jeg forventet meg, men dette kom godt på plass i løpet av kort tid. Litt varme, innspilling og omtanke var det som skulle til før den låt slik den er ment å gjøre. 

Musical Fidelity har alltid strevet etter høy musikalsk troverdighet, noe som kanskje ikke er noen direkte overraskelse med det navnet, og har alltid presentert en lyd som er meget ryddig og detaljert, men som samtidig har en så vidt litt avslappet og silkeaktig klangsignatur som gjør det behagelig og avslappende å lytte til musikk. 

Med M6x er det definitivt avslappende å lytte til musikk. Det er ikke fordi den er varm, tilbakelent og behagelig, men fordi den spiller veldig lettflytende og oppløst, og på den måten gjør det behagelig å lytte til musikk. Her det null øretretthet! Lyden sniker seg uanstrengt inn i øregangen slik du kanskje opplever den fra analoge kilder. Forskjellen er nok likevel at M6x gjør jobben helt uten støy, sus eller forvrengning. Denne enheten er dørgende stille, og det preget også den lydopplevelsen den gir deg. Det gir plass til glimrende mikrodynamikk og et veldig levende, transient og engasjerende lydbilde med masse plass i lydbildet og en virkelig imponerende dybde og tredimensjonalitet. Fokuset på instrumenter er flott, men tydeligheten i de enkelte lagene av stemmer og instrumenter bakover i lydbildet er på gode innspillinger imponerende godt. 

Jeg spiller Night Train av og med Bernard Allison og det er et spor som er litt vanskelig å orden på, men her er får jeg umiddelbart følelsen av at lydbildet er godt organisert og nydelig fokusert, og bygget opp lag for lag fra den bekmørke bakveggen og helt frem til stemmen og gitaren som ligger helt fremst i lydbildet. Kanskje har jeg hørt låta mer energisk tidligere, men jeg har også hørt den skarpere i kantene, og dette klangbildet er langt å foretrekke fremfor det som kanskje umiddelbart fenger og imponerer.  

Seansen fortsetter med noe helt annet, og jeg får stemmen til Sophie Zelmani på anlegget med hennes Always You. Den fører umiddelbart til at smilet kommer frem, samtidig som pulsen går ned og kroppen koster på seg noen små anfall av gåsehud. Det er rett og slett veldig lekkert og ikke minst ekstremt ryddig. Stemmen til Zelmani er nydelig spilt inn, men også sobert gjengitt og helt uimotståelig vakker. Det er så mye informasjon, detaljer og klangfarger at jeg ikke klarer å gå videre før jeg har hørt den 5-6 ganger, og jeg finner stadig nye ting å like for hver avspilling. 

Man skulle kanskje tro at et litt avslappet lydbilde ikke kan trykke skikkelig til, men på Seeya med deadmau5 er det lite som tyder på at det er noe som blir holdt igjen. Kanskje er ikke bassen like skarp og hard som jeg har hørt den på andre enheter, men det er solid punsj i bunnen av lydbildet, og en dyp, heftig og stor bass som får høyrefoten til å leve sitt eget liv med engasjert og taktfast tramping mot gulvet. 

Jeg spiller også I ensomme stunde innspilt på Morten Lindbergs selskap 2L og med Kringkastingsorkestert som musikalske leverandører. Mest for å test hvordan digitalkonverteren klarer å håndtere plasseringen av instrumentene i et helt orkester. Noe som er en overraskende komplisert jobb for mange digitalkonverter. Det går etter min mening strålende, for ikke å snakke om klangen den får frem i strengene i stryker-seksjonen og ikke minst i solo-fiolinen. Det er kanskje det flotteste jeg har hørt i noenlunde nærliggende prisklasser. 

Det er ikke altfor mange rene digitalkonvertere der ute. Mange produsenter faller for fristelsen og putter inn nettverk, streaming og forforsterkere som kan knyttes direkte til en effektforsterker. Musical Fidelity M6x er kun fokusert på en enkelt ting, og er kanskje litt «old-school», men gjør jobben på mesterlig vis.