Denne spiller glimrende

Naim har åpenbart tenkt at denne gangen skal du vise verden at de klarer å designe en fenomenal analog forforsterker, en streamer, en RIAA og en hodetelefon-forsterker kombinert i en gedigent utført enhet. 

New Classic NSC 222 kommer i ny innpakning, men det er ikke gjort store endringer fra tidligere enheter. Det er noen bestemte og effektive grep som er gjort for å skille den fra tidligere enheter, og jeg synes at de har kommet ganske heldig ut. Den skal jo fortsatt likne på et Naim-produkt, samtidig som den skal ta opp den vellykkede formgivningen til de to Uniti Atom-produktene. Den litt nedsenkede midtseksjonen, displayet og den store og led-belyste volumkontrollen gjør seg godt, og når du løfter på NSC222 er det lett å tro at den tåler å bli overkjørt av et vogntog. Det er fortsatt firskårent og kantete, men også veldig tøft og eksklusivt det som er levert av Naim denne gangen. 

Vi har testet noen veldig gode forforsterkere i det siste, og det innbefatter blant annet Hegel sin H30 og Aavik C-280, så det er nok å strekke seg etter for Naim denne gangen. 

NSC 222 ble levert hjem til meg med den separate strømoppgraderingen NPX 300 som løfter pakkeprisen betydelig, men som også løfter lydkvaliteten enda nærmere highend-himmelens aller øverste sfærer. Det er lov å mene at et produkt som dette burde ha orden på strømtilførselen, men det er nok klokere av Naim å strekke kvaliteten til NSC til det aller ytterste prisklassen kan tilby, og dermed også gjøre den tilgjengelig for et mye større publikum, og så overlate til de som er hardt rammet av oppgraderingsspøkelset, og som har de nødvendige midlene på kistebunnen, en mulig vei til enda bedre lyd. 

Naim har vist at de har god kontroll på sine streamere. I NSC 222 har de benyttet sin egenutviklede NP800 streamingmodul. Den sitter også i deres toppmodell ND 555 – en streamer som alene belaster kontoen med over 230k. Det betyr at NSC 222 har strømmetjenester som Spotify Connect, Tidal og Qobus, i tillegg til UPnP, Chromecast, AirPlay og Bluetooth. Alt dette styres enkelt fra den brukervennlige Naim-appen som også gir multirom-mulighet med Naim sine kompaktsystemer Mu-so og Qb. For mange er det kanskje også viktig at den er Roon Ready og lett kan integreres i dette digitale øko-systemet. 

Leter du etter støtte for MQA er dette en forgjeves øvelse. Naim støtter ikke MQA, og det har de helt tiden argumentert godt for. De kommer nok heller ikke til å implementere MQA som mulighet eller som senere oppgradering. Benytter du Roon gjøres den første, og viktigste, oppakningen av MQA og sender signalet til digitalkonverteren i NSC 222 inntil 24/96. Vil du absolutt ha høyere oppløsning enn dette er det Qobuz som gjelder. 

Vi er en av mange hifi-magasiner som ble smått sjokkert over kvaliteten til hodetelefon-forsterkeren Uniti Atom HE. Forsterkeren er på 1,5 watt, jobber i klasse A og driver enhver hodetelefon med letthet, men det er lov å vente enda litt høyere kvalitet på lytting via hodetelefoner med NSC 222 enn Atom HE. Det løftet en bedre streamer, bedre strømforsyning og en enda bedre forforsterker er tydelig hørbart, men det er kanskje litt drøyt å anbefale den som kun hodetelefon-forsterker – selv om den gjør en fantastisk jobb. At den mangler en 4-pin XLR-utgang til hodetelefoner tyder på at Naim kanskje mener det samme.  

Det er en grunn til at Naim har rappet volumkontrollen fra arbeidsbenken til konstruktørene til highend-forforsterkeren Statement. Det betyr at det er den samme typen Reed Relay-løsning med en digitalt kontrollert analog volumkontroll. Det betyr faste motstander og null trinnstøy når man justerer volumet, men også en volumkontroll som har høy presisjon og perfekt kanalbalanse. At volumkontrollen, som ruller på et eget kulelager, i tillegg gir en god brukerfølelse, er selvsagt en bra bonus. 

Det er mange meninger om filtersystemet i DAC-er, men de fleste lander på at pre-ringing i filteret og dermed en mest mulig presis impulsrespons, gir den største opplevde lydkvaliteten. Post-ringing er ikke like avgjørende for hvordan øret oppfatter lyd. Naim benytter DAC-chiper fra den aller øverste sorteringshyllen til Burr Brown og det benyttes en DSP med 40 bit floating point som yter ekte 24bits oppløsning og 16x oversampling. Fokuset på hvilken type DAC-chiper som er valgt er kanskje litt overdrevet. DAC-ene fra øverste hylle er stort sett knallgode og det har mer å si for totalresultatet hvordan den er implementert, hvor robust den er for innkommende jitter, presisjonen til den digitale klokken og åpenbart også kvaliteten på det analoge utgangstrinnet. 

 På baksiden av produkter finner du et antall innganger og utganger. Noen litt uvanlige. De som skiller seg ut, er Naim sine kommunikasjonsporter for diverse strømoppgradering og en DIN-analog inngang. Ellers finner du et par RCA analoge innganger, platespiller-inngang (MM) som kobler deg til en meget god RIAA, fire digitale innganger (BNC, coax og to optiske). Av utganger finnes det en balansert XLR og en standard RCA. I tillegg er det selvsagt nettverksinngang, USB-inngang (audio) og remote ut. 

Fjernkontrollen er forresten to-veis og du behøver ikke fri sikt mot forforsterkeren slik du må ha med tradisjonelle IR-baserte fjernkontroller. Det er nesten litt synd å gjemme bort en så flott forforsterker, men det er altså mulig. 

Det første som er verdt å si litt om er at enheten behøver innspilling. Dette er en pågående diskusjon, men her er det absolutt glattere og mer gjennomsiktig det du får ut av enheten etter noen dagers spilling – selv om utgangspunktet slett ikke er spesielt ille. 

For å få full oversikt over hva Naim kan, fikk vi altså levert med den nye eksterne strømenheten NPX300 og den helt ferske effektforsterkeren NAP 250 (mer om den litt senere i bladet), men jeg hadde også ganske stor glede, for å si det forsiktig, av to Electrocompaniet AW800 kjørt som to mono-effektforsterkere. 

Jeg benyttet i hovedsak NSC 222 som streamer koblet til Roon, men også koblet til et Musical Fidelity CD-drivverk. I begge tilfeller er lyden vært solid, veldig detaljert og imponerende underholdende. Den klarer også å formidle detaljene og energien uten at det låter slemt eller for pågående. Det er en viss varme i lyden, samtidig som den er utrolig gjennomsiktig og ryddig. Når disse egenskapene får assistanse av et stort og dypt lydbilde, er det lett å bli sittende bom stille i timevis for å kun spille musikk. 

Forforsterkeren har et sjeldent lavt støygulv, og er absolutt tyst. Det gir et lydbilde med hvor bakgrunnen langt der inne et sted ligger i totalt mørke, og skaper pusterom mellom musikerne, og detaljene plass og mulighet for å skinne. Som lytter kan lydbilder med så mye informasjon bli en smule overveldende, men det blir aldri slemt eller aggressivt. Bare naturlig, troverdig og faktisk ganske avslappende. Ikke fordi lydbildet er varmt og deilig, men fordi du som lytter slipper å bruke en kalori på å kompensere for noe som helst. 

Fokuset er glimrende, og du får fullstendig oversikt over lydbildet holografiske egenskaper, samtidig som den løser lekker opp kompliserte lydbilder som kor og tettpakkede symfoniske innspillinger. Det blir ikke særlig bedre enn dette, men det blir fort dårligere når du beveger deg ned i pris ved at lydbildene gror mye mer sammen og blir grå og klanglig sett mer monotone. 

Naim har et rykte på seg for å være stramme, kontante og rytmiske, og det gjelder også NCS 222. Den viser dynamiske egenskaper i toppklasse, men det er først og fremst dens rytmiske spisskompetanse som imponerer når det spilles musikk. Det er selvsagt stramt i bassen, men tyngden og presisjonen i mellombassen er det som først og fremst skaper engasjementet og underholdningen. 

Det er selvsagt et valg om du vil ha en smekker varme i lydbildet eller om du ønsker deg en forsterker hvor du hele tiden må motstå fristelsen til å sprette dansende ut på stuegulvet. Jeg foretrekker nesten alltid det siste, selv om jeg også kan sette stor pris på et behagelig og tilgivende lydbilde etter en stressende dag på jobben. 

Med Seeya av og med Deadmau5 strømmet gjennom forforsterkeren blir det en feststund i stua. Det sporet er i utgangspunktet temmelig stramt i bassen, men har jeg hørt det strammene og mer rytmisk presist enn dette? Jeg tror faktisk ikke det, nesten uansett hva slags utstyr jeg har lekt meg med hjemme. De fleste klarer å holde mellombassen på låta stram og tight, men her er det en punch og en stramhet helt nederst i bassen som har skikkelig tyngde, men også en letthet og et overskudd som gjør dette veldig vitalt og engasjerende. Med full kontroll i den dypeste endan av bassen blir det null smitte-effekt oppover i frekvens, og det gjør den øvre bassen og den nedre mellomtonen kontrollert, hardtslående og dynamisk. 

Alison Krauss sin Jacob´s Dream er temmelig overtydelig allerede i utgangspunktet og kan lett bli litt påtrengende når Alison går på litt med stemmen, men i all sine energiske pågåenhet klarer likevel NSC 222 å holde lyden i et riktig og en liten smule varmt lydlandskap som kler musikken perfekt. Det er ikke noe som mangler, det er solid og riktig det som kommer fra sporets akustiske gitar, og stemmen er meget lekker enten den ligger helt lavt i volum, eller når den klinker til på enkelte topptoner. I tillegg åpner sporet seg opp slik at du hører rommets klang, andre instrumenter som er mikset inn lenger bak i lydbildet og en forsiktig, men likevel høyst troverdig kontrabass. 

Og hvorfor ikke spille litt AC/DC? The Jack fra plata High Voltage er et spor jeg stadig kommer tilbake til. Ikke bare avsløres det hvor utrolig vokalist Bon Scott var, men også at det går an å spille rock når elektronikken er på dette nivået. Oppsettet er enkelt, og det ramler lett fra hverandre når elektronikken ikke er i orden. Det kan fort bli for spisst, hardt, tynt og skingrete, men gitarene har bra tyngde og en klang som er fyldig nok til at dette går helt greit. Og så får man litt moro på kjøpet – og en skikkelig fantastisk og slesk rockevokalist. 

Her har Naim åpenbart tenkt hardt og lenge, men hva gjør vel det når resultatet er så bra og produktet til de grader gjennomført? 

NSC 222 er et levende eksempel på Naims lydfilosofi, men her har de overgått tidligere prosjekter med god margin. Det er stille, helt uten hørbar forvrengning, sobert på lave volumnivåer og kraftfullt og tungt når du spiller høyt. Du kan rett og slett ikke trå feil med denne forforsterkeren/streameren.