Vikingtiden er tilbake

Tekst: Roy Ervin Solstad
Foto: Roy Ervin Solstad og Ø Audio

Ø Audio ble etablert i 2017, og samme høst var det verdenspremiere på Ø Audio Icon, en gulvstående og lettdreven to-veis høyttaler med horndiskant. Vi i Stereo+ likte den så godt at vi kåret den til Årets Produkt i 2018.

Så ble det stille i flere år. Icon ble fremdeles produsert, men tross litt uoffisielle meldinger om at nye ting var under planlegging, skjedde det lite. Koronapandemien må ta sin store del av skylda for det. Først på Highend-messa i München i 2022 kom det nyheter fra Ø Audio. Selv om de ikke viste frem fysisk noen nye produkter, så hadde de med seg datagenererte bilder av en ny toppmodell og en ny innstegsmodell. Sistnevnte var gitt navnet Frigg01 og toppmodellen Verdande.

Det skulle likevel gå nye to år før høyttalerne ble lansert. En prototype av Verdande hadde riktignok blitt spilt på under Horten-messa i 2023, men den offisielle lanseringen av høyttalerne skjedde ikke før Horten-messa i september i fjor, og så tok det virkelig av på messa i Warsawa i slutten av oktober. Mange mente Frigg02 hadde messas beste lyd, og vi i Stereo+ likte også veldig godt det vi hørte. Verdande var fremdeles ikke helt klar, men nå nærmet det seg veldig. Det måtte jobbes enda mer med demping innvendig av kabinettet før Ø Audio kunne si seg fornøyde.

Parallelt ble også en ny Icon-høyttaler, denne gang kalt Icon 12 utviklet som en litt nedskalert Verdande. Icon 12 sin verdenspremiere var på hifi-messa i Tampa i Florida i februar 2025, mens de første parene med Verdande ble sendt til kunder ikke lenge før. Det paret Stereo+ har hatt til test er det fjerde paret som er blitt laget.

Verdande

Da Ø Audio viste fram sine planer for Verdande i mai 2022, var prisen på høyttalerne estimert til 175.000 kroner. Med andre ord drøyt ca. 100.000 kroner mer enn Icon-høyttalerne kostet da de ble lansert fem år tidligere.

Den endelige produksjonsmodellen av Verdande er blitt langt dyrere, faktisk nøyaktig dobbelt så dyr. Likevel er det en viss logikk i prisstigningen. For det første er Verdande blitt en langt mer kostbar høyttaler å produsere, og kvaliteten på kabinett, elementer, delefiltre og vibrasjonsdempende føtter ligger på et helt annet nivå enn det man begynte med for tre-fire år siden. Siden Frigg02 koster 140.000 kroner paret og Icon 12 koster 220.000 kroner paret, så er det naturlig å legge Verdande et stykke over de to. Litt spøkefullt kan man si at kiloprisen for Verdande er gunstigere enn for både Frigg02 og Icon12. Førstnevnte koster drøyt 2300 kroner kiloen, mens Icon 12 nøyer seg med snaut 2000 kroner kiloen. Da blir jo Verdande rene røverkjøpet med kun 1745 kroner for hver av de totalt 200 kiloene som et par av de høyttalerne veier.

Det er med andre ord ingen tvil om at vi snakker om tung hifi her. Heldigvis leveres de på hjul, slik at du kan ha disse påmontert til du har funnet ut nøyaktig hvor i lytterommet eller stua de låter best, før du skrur av hjulene og monterer på de spesielle vibrasjonsdempende føttene som Verdande leveres med. Det er keramiske kuler som tar seg av vibrasjonskontrollen. Føttene i polert rustfritt stål gjør sitt til at høyttalerne ser ekstra lekre ut. Lyden blir også bedre, siden høyttalerne har bassrefleksportene under kabinettet. Med de originale føttene så blir avstanden fra gulv til refleksåpning nøyaktig slik det skal være, utfra hvordan høyttalerne og delefilteret er konstruert.

Jeg har også lyst til å skryte av innpakningen som Verdande kommer i. Her er det ingen pappesker eller vanlige trekasser. Høyttalerne leveres i skikkelige flight-caser med låsbare hjul. Ergo kan du trille hele flight-casen inn i stua di, låse hjulene, vippe opp flightcasen på høykant (vær to, de er tunge), åpne den hengslede døra, og trille høyttalerne ut av flight-casen. Det er genialt enkelt til å være så store og tunge høyttalere. Ulempen er selvsagt i alle de tilfellene der man IKKE kan trille høyttalerne rett inn i en stue eller et lytterom. Flight-casene veier jo også sine 30-40 kilo, så om man for eksempel bor i en terrasseblokk uten heis, og har enten to trapper ned til leiligheten eller tre trapper opp, så blir det et slit. Her snakker jeg av erfaring.

Selve høyttaleren er også stor. På bilder ser den kanskje ikke så enorm ut, men det store hornet og 15-tommersbassen kan lure folk. Hvis man tar med de fastmonterte utstikkende føttene, er bredden nesten 70 centimeter. Kabinettet alene er 50 centimeter bredt i hele frontens høyde. Inkludert føttene rager høyttalerne meg nesten til brystkassa med sine 119,5 centimeter. Dybden på selve kabinettet er 50 centimeter øverst, men nesten 60 centimeter i bunnen siden fronten skråner bakover. I tillegg til dybden på nesten 60 centimeter kommer de skikkelige terminalene på baksiden som bygger ytterligere to-tre centimeter ut.

 Nå er man ikke avhengig av å ha høyttalerne midt ute på gulvet, siden bassrefleksportene sitter på undersiden, men noen av oss liker jo å dra høyttalere godt ut fra det som er av vegger for å få et dypere og bredere lydbilde. Da skal du ha et veldig stort rom for at høyttalerne ikke skal virke dominerende. Selv har jeg nesten 50 kvadratmeter, men når jeg drar de en meter ut fra veggen, så synes det godt. Det er liten tvil om at høyttalerne er skikkelig bygget. Selve kabinettet er bortimot steindødt, og med forsterkninger innvendig samt omtrent sju kvadratmeter med tykke filtmatter, samt et kabinett uten parallelle vegger, så skapes det heller ikke stående bølger.

Hornet har det Ø Audio kaller Quad Vertex Sound Field med konstant spredningsmønster. Innenfor hornet sitter en 3,4-tommers kompresjonsdriver med karbonfibermembran. Det store 15-tommers egenutviklede basselement har lang slaglengde og membranen er i lakkert papir. Magneten er av neodymium, og elementet har stor slaglengde uten å miste lineariteten sin. Det elementet tar seg av alle frekvenser fra 850 hertz og nedover, mens hornet tar fra delefrekvensen og opp til 20kHz. Ifølge Ø Audio begynner bassen å rulle av ved 26 hertz. Det betyr at høyttalerne ikke går fullstendig i kjelleren, men det er heller ikke mye om å gjøre. 

Følsomheten ligger på 94 dB og med en impedans som aldri går under 10 Ohm, så blir Verdande en veldig lett last for forsterkere. 35 watt og oppover skal være tilstrekkelig, så her kan du bruke både rør, klasse A og transistor etter eget ønske. Baksiden domineres av en stor plate med navn og et par høyttalerterminaler av god kvalitet. Det finnes bare en pluss- og en minus-terminal, så mulighet for biamping eller biwiring er det ikke. Selv har jeg brukt 100 watt fra en Naim effektforsterker, og det har fungert aldeles ypperlig.

Lyden

There’s substitute for cubic inches, sier amcar-elskere. De snakker selvsagt om bilmotorer. Etter å ha hatt Ø Audio Verdande i hus en måneds tid, så er det lett å adoptere uttrykket, skrive det om, og bruke det på størrelsen på høyttalerelementer i stedet. Det er rett og slett helt avsindig hvilket trøkk det er mulig å få ut av Verdande sine 15-tommere. En ting er kapasiteten. Jeg har ikke en gang turt å spille på fullt. Selv synes jeg det var godt over mitt foretrukne lydnivå da jeg spilte på rundt 50 på Naim-forforsterkeren min sin volumkontroll. Da Steffen Olsen var her fra Mala Audio, så klinket han til på rundt 80, og da var jeg sikker på at jeg ville få politiet på døra sammen med samtlige naboer, fordi vi spilte hele betongkonstruksjonen i terrasseblokka vår i fillebiter. Det var som jeg hadde Mike Tyson stående over meg og dundre meg i brystkassa. Jeg tror aldri jeg har kjent musikken så fysisk i min egen stue noensinne. Stryk «tror» forresten. Det var helt ellevilt. Samtidig virket det som høyttalerne knapt nok tok i. Jeg følte det som om jeg kunne dratt på helt til det bånna – og med langt kraftigere forsterker enn jeg har selv. Maken til kapasitet fra en høyttaler, skal du lete lenge etter. I hvert fall når man tar med i beregningen hvilken fullstendig kontroll og selvfølgelighet den bare øste på med lyd langt over 100 desibel. 

- Det låter greit det, konkluderte Steffen tørt.

Går det an å bli så blasert av å jobbe i hifibutikk? Ikke vet jeg, men dette låt ikke bare «greit». Det låt aldeles fantastisk, og det var så moro at jeg skjønner de som liker å dra på litt innimellom. Eller hele tiden, slik en kjenning av meg gjør.

En ting er Verdande sin evne til å levere eksplosjonsartet dynamikk fra den store 15-tommeren. Det hadde jeg nesten ventet, men jeg lot meg imponere av med hvilken kjapphet og detaljrikdom nedover den gjorde det med. Ja, det finnes høyttalere som går enda dypere i bassen. Verdande begynner å rulle av forsiktig ved 26 hertz, men på de aller fleste opptak tror jeg neppe du vil savne noenting som helst i bassutstrekning. Så tar den også igjen i kraft, fylde og pondus. Faktisk kan for eksempel kontrabass-strenger nesten høres litt «larger-than-life» ut, sammenlignet med mange andre høyttaler jeg har hørt. Jeg klarer likevel ikke å klage for mye, for også på akustiske instrumenter som kontrabass, så blir lyden så fysisk til stede som jeg sjelden eller aldri har hørt før.

Fylden gjør også at stemmer og soloinstrumenter låter utrolig bra, og kjappheten i elementet gjør at du får med deg utrolig med detaljer også i det viktige mellomtoneområde. De er nok et lite hakk på den mørke siden, rent klangmessig, så jeg ville i hvert fall ikke matchet høyttalerne med forsterkere eller signalkilder som drar i samme retning. Jeg merket meg nemlig at for eksempel på kontrabass, så virker det nesten som det litt skarpere smellet i strengene når de dras ordentlig i, er litt mer tilbaketrukket enn jeg for eksempel har hørt på andre hornhøyttalere som Klipsch Cornwall IV og Blumenhofer Genuin FS2, men de er faktisk ikke i nærheten av å matche tyngden og attakket til Verdande. Oppover i diskanten synes jeg de er ekstremt gode. Det er oppløst, detaljert og med masse energi uten å bli skarpt, men jeg hører heller ingen for ivrig avrulling toppen.

Noe Verdande også imponerer voldsomt med, er fraværet av hornlyd. Jeg er fullstendig allergisk mot den nasaliteten jeg synes jeg hører på en del hornhøyttalere. Mulig det er som med koriander, der det er genetisk forskjell på mennesker som avgjør om koriander smaker godt eller såpe. Jeg kjenner mange som ikke reagerer på slik nasalitet, mens jeg selv og noen andre jeg kjenner reagerer sterkt om det kun er bittelitt av det. Ø Audio Verdande er helt fri for det, så her trenger du ikke bekymre deg for å få en hornhøyttaler med «traktlyd». Det låter silkemykt, glatt og oppløst fra topp til bunn, og med en nesten merkelig god holografi til å være hornhøyttalere. Jeg pleier alltid å leke meg med Amused to Death-plata til Roger Waters, siden den er innspilt i Qsound som er en to-kanals surround-teknologi. Det betyr at man ved fasevridninger i opptaket kan sende ulike lyder til langt ut på siden fra lytteposisjon. Amused to Death-skiva er full av slike godbiter, og på Three Wishes har jeg kvinnestemmen i åpningen 90 grader ut til venstre. Det er det ikke alle høyttalere jeg lykkes med å gjenskape. Verdande derimot, leverer til toppkarakter, og det gjelder også evnen til å skape et stort, dypt og bredt lydbilde med ultrapresis plassering av instrumenter og stemmer. Jeg digger dipolhøyttalere som Magnepan sin evne til å skape store rom, men Verdande kunne jeg fint levd med kun på grunn av de holografiske egenskapene.

Du skal også vite at høyttalerne ikke bare er lagt for å spille audiofile demospor med voldsom dynamikk. Jeg har spilt de fleste sjangre, og med ulik kvalitet på innspillingene, uten at Verdande blir så sære at slik musikk og slike opptak ikke lar seg lytte til. Verdande er altetende, og de takler klassiske kammerorkester like bra som Rammstein. Faktisk er det like morsomt å høre Drotningholm Baroque Ensemble sin versjon av Vivaldis Fire Årstider, som det er å høre Heirate Mich med Rammstein på fullt øs. Høyttalerne kan nemlig være innsmigrende også, der de nærmest kryper innunder huden på deg når Randi Tytingvåg synger Both Sides Now, eller Christy Moore synger sin akustiske versjon av Shine On You Crazy Diamond. Denne høyttaleren er rett og slett en musikalsk opplevelse!

Konklusjon

Ø Audio Verdande er en fantastisk høyttaler på alle måter. Den kan spille grisehøyt, men samtidig kontrollert. Den kan spille subtilt og innsmigrende som en liten stativhøyttaler. Det er likevel dens ekstreme kapasitet, spilleglede og avsindige dynamikk som vil blåse fullstendig bakoversveis på alle som får den glede av å høre dem. Tross et lite spørsmålstegn med det den gjør øverst i mellomtonen, og en litt mørk klangbalanse, så er den lydkvaliteten som Verdande gir til denne prisen, utrolig imponerende. Hvis Frigg02 og Icon 12 har skremt konkurrentene, så ligger de tynt an når de får høre Verdande. Ø Audio mener alvor. Vikingtiden er her igjen.