Robust DAC

Prism Sound Callia er produsentens første forsøk på å komme seg inn på hjemmemarkdet, men gir oss rikelig mulighet til å teste ut myten ute hos hifi-entusiastene om at studiobransjen leverer bedre kvalitet for pengene enn tradisjonelle hifi-produsentene. Og selv om den ikke er helt ny på markedet er dette produktet interessant fordi det kan være vanskelig å skaffe en god og enkel digitalkonverter i denne prisklassen ute i hifi-butikkene. Det er blitt veldig vanlig å utstyre digitalkonverterne med strømmemoduler og displayer av imponerende størrelse. Slik sett er Callia et interessant alternativ for dem som behøver en god, men samtidig enkel og brukervennlig DAC. 

Selv om dette er gjort enkelt virker Callia godt bygget, selv om vi gjerne skulle hatt en prat med Prism Sound om valget av ytre mål. Den er litt stor for skrivepulten, og litt for bred til å stå ved siden av halvstørrelse-produkter som mange av dagens strømmeprodukter. 

Den har, i tillegg til det å være en digitalkonverter, innebygget hodetelefon-forsterker og variabelt hovedvolum slik at den også kan benyttes som forforsterker. Det betyr at den kan drive aktive høyttalere og effektforsterkere direkte fra enheten. Hodetelefon-utgangen har sin egen volumkontroll og det liker vi godt. Volumkontrollen for utgangene bak kan kobles bort hvis du benytter den koblet til en eksisterende forforsterker. 

Enkelheten går ellers litt utover fleksibiteten. Den mangler analoge innganger og er på den måten en litt begrenset forforsterker til hifi-bruk, men i en verden hvor stadig flere, og noen ganger alle kildene i et vanlig stereo-oppsett er digitale er det muligens nok med en optisk, en coax og en USB-inngang. Disse skifter automatisk til den kilden du spiller på, og det er både praktisk og smart da den ikke leveres med fjernkontroll. 

Både RCA-inngangen og den optiske aksepterer PCM inntil 192, men RCA-inngangen tar i tillegg DSD64 i DoP-format (DSD over PCM). 

Enheten dekoder signaler inntil 24/384 og DSD til 128 via USB, men alt som er over 192kHz blir samplet ned til 192kHz før signalet blir sendt til selve DAC-en. En Cirrus Logic CS4398. 

Utgangene er balansert XLR og RCA og selvsagt 6,3mm hodetelefon-pluggen på forsiden. 

På baksiden, mellom de digitale inngangene sitter det et lite musepiano med 4 «tangenter». Her kan du bestemme om du vil ha fast eller variabelt volum (1), ekstra headroom for Scarlet Book DSD-strømmer (2), og tilpasse hodetelefon-utgangen til impedansen på hodetelefonene dine. (3 og 4). 

I esken følger det med en liten minnepinne som ifølge brukerveiledningen kommer med programvare for installasjon på PC og Mac. Nå sitter jeg kun med MAC, og der dukker Callia opp som lyd-enhet helt uten noen driverinstallering. På en PC er det garantert ikke like enkelt! 

Jeg starter opp med å sjekke ut hodetelefon-utgangen med fingrene på musepianoet på baksiden og to alternative hodetelefoner med forskjellige impedans på hodet. Det låter veldig fint og glatt, og med flott oppløsning. Lyden er fin balanse med en passe avstemt bass og en diskant som er veldig detaljert, men som absolutt ikke er øretrettende. Mellomtonen er noe forsiktig. Det gir god lyttekomfort over tid, men kanskje tilfredsstiller det ikke behovet til de meste analytiske headfi-entusiastene der ute.  

Tilpasningen til hodetelefonenes impedans er ikke veldig kritisk, og det skjer ikke noe alvorlig galt selv om du glemmer hele innstillingen og bare kjører på. Har du en hodetelefon som ligger i området 35-80Ohm er jeg ikke helt sikker på om det er noen forskjell å høre i det hele tatt, men har du en hodetelefon med enda høyere impedans enn 80 eller lavere enn 35-40Ohm er du sikret den aller beste tilpasningen hvis du velger riktig innstilling. 

Volumet er uansett rikelig, og du skal rimelig høyt opp i pris på hodetelefonen før denne enheten ikke klarer å hente ut hodetelefonens maksimale lydmessige potensiale. 

Jeg starter resten av testen med å koble med til en forforsterker og benytter Callia med variabelt volum. Lyden er ikke helt overraskende lik den jeg opplevde med hodetelefonene på hodet. Det er et godt tegn, men med høyttalerne mine koblet til blir den litt forsiktige mellomtonen litt tydeligere. Høyttalerne jeg spiller på er Kerr Acoustic K320 (uten S) og de spiller veldig lineært og med en frekvenskurve som en studiomonitor. Førsteinntrykket er at Callia mangler litt engasjerende, mens videre bruk og et godt antall timer testing med forskjellig musikk får meg til å savne dynamikk. Hadde den levert slik Ferrum Wandla DAC-en jeg har hjemme akkurat nå, ville den vært en alvorlig konkurrent på grunn av den langt lavere prisen, men nå er jeg litt usikker. 

Klangen er likevel nøytral og nøktern og det spiller med høy presisjon og en imponerende stramhet fra mellombassen og nedover. Selv om den mangler noe eksplosivitet og moro-faktor. 

Underveis tenkte jeg tanken om at skylden for den manglende dynamikken kanskje kunne legges på volumkontrollkretsløpet, men enheten spiller etter det jeg kan høre helt identisk uansett hvordan du velger å benytte den. Det er selvsagt et pluss, men kanskje hadde det vært enda bedre hvis det faktisk viste seg at det fantes en løsning på savnet av dynamikk. Nå er det verdt å notere at den noe forsiktige spillemåten ikke alltid må defineres som en utfordring. Det er mange hifi-systemer og mange interiører som har god nytte av at det spares litt på dynamikken her og der, men samtidig er det krevende å ha komponenter i anlegget som krever en viss tilpasning både akustisk og elektrisk. 

Lydbildet enheten setter opp er luftig og flott, og fokuset på hvert enkelt instrument eller stemme er svært presist plassert både i bredde og dybde, og alt finner sine naturlige plasser i lydbildet. Bakgrunnen i lydbildet er beksvart og stille, og det er på gode innspillinger masse luft og fin avstand mellom musikerne. 

Callia har også en klangbalanse og en spillemåte det er lett å like. Den er så vidt litt avslappet, men uten å gjemme bort noen detaljer, og det er lettflytende, tørt, balansert og nøytralt det som strømmer ut av høyttalerne. 

Callia er enkel, robust og godt satt sammen, og med den prisen importøren nå har satt på denne konverteren er den et interessant alternativ i markedet, selv om jeg kanskje ikke hadde satt den helt øverst på ønskelista. Med enheter fra Musical Fidelity, Ferrum og Cambridge på markedet, et par av dem også til enda lavere pris, har den fått kraftig konkurranse. 

Prism Audio Callia låter likevel fint nok, og er på grunn av prispunktet en digitalkonverter som fortjener å bli tatt på alvor, og hvis du har mulighet er den også en kandidat for en test på anlegget i stua. Sjansene for at den oppleves som en relativt kraftig DAC-oppgradering av lyden til rimelige CD-spillere og strømme-enheter er relativt stor.