Tekst: Håvard Holmedal 

Dynaudio har et utrolig godt rykte både i studio og hifi-bransjen, og stikker du innom et studio med respekt for seg selv, er sjansene gode for at du finner et par av høyttalerne fra denne produsenten i kontrollrommet. Enten et par mindre modeller på en hylle eller stativer, eller et par større utgaver hengende i hovedposisjonen over mikseflaten. 

Dynaudio Xeo10

Xeo10 er veldig kompakte og kan plasseres i hylla uten å ta særlig mye plass, de skal heller ikke knyttes sammen med noen form for kabel, og det gir stor fleksibilitet når vi snakker om plassering. Høyttaleren er en oppdatering, eller kall det gjerne en modernisering av den høyst vellykkede høyttaleren Xeo2. Det Dynaudio har gjort er at de har gitt Xeo10 nye elementer og en oppdatert lydsignatur for at den skal spille enda bedre og mer nøyaktig enn forgjengeren. I motsetning til mange rimeligere løsninger er begge høyttalerne helt aktive. Det er ingen kabel mellom høyttalerne for å få dem til å kommunisere da de kommuniserer trådløst med hverandre. Det sitter to klasse D-forsterkere i hver høyttaler. Hver av disse er på 65watt og det betyr at Dynaudio også har grepet muligheten til å bruke aktive delefiltre. Det er mer effektivt og låter også bedre enn passive filtre – hvis det blir gjort riktig, noe vi må anta Dynaudio vet nøyaktig hvordan de gjør. Det høres kanskje ikke voldsomt mye ut, men de spiller mer enn høyt nok til vanlig musikklytting. 

Plassering er alltid viktig å gjøre skikkelig allerede i utgangspunktet, men Dynaudio har også gitt eieren noen mindre muligheter til å korrigere for plassering. Med en liten bryter velger du EQ-innstillinger som er tilpasset plassering litt ut i rommet, nær veggen eller i et hjørne. Det er også praktisk at høyttaleren starter opp fra standby når den kjenner at den får et signal send i retning seg. 

Konstruksjon

Jeg er litt usikker på om jeg synes design, konstruksjon og materialer er på det nivået vi forventer på en høyttaler til denne prisen. Hadde det vært en tradisjonell høyttaler ville jeg kanskje sagt nei, men så er det noe med at dette både er høyttalere, forsterkere, DAC-er og trådløse mottakere. Da er litt mer lov å gjøre noen kompromisser for at prisen ikke skal ta av i helt feil retning. Nå ser det helt greit ut, med front i aluminium og flittig bruk av plastmaterialer på resten, og de gjør seg ikke helt bort i møblerte hjem. Det er først når du går høyttalerne nærmere etter i sømmene at enkelte sikkert vil føle at de er litt enkle. Dynaudio xeo 10 white_2.jpg

Nå vet Dynaudio hvordan de skal lage elementer, og det gjør de helt uten at det ser overdrevent fancy eller imponerende ut på utsiden. Det sitter en 28mm soft-dome og en liten 14cm bass/mellomtonen i MSP. Altså ingen overraskelser her! 

Kan brukes trådløst

Dynaudio Xeo10 kan drives trådløst i 24/96-oppløsning og Bluetooth, men har også optisk inngang for TV eller en CD-spilleree og inngang for analoge signaler. Du har også en mulighet til å koble flere høyttalere til systemet og bygge ut til et multirom-system. Du behøver riktignok en liten ekstra boks som heter Dynaudio Connect. Rekkevidden på denne er nok til å dekke en vanlig bolig, men tykke murvegger og mye signaler som går på skrå gjennom veggene kan gi betydelig redusert rekkevidde. I utgangspunktet er den 50 meter, men dette tenker vi som vanlig er målt i friluft. Connect gjør også at du kan koble til signal via USB i tillegg til optisk, coax og analogt. USB er vel strengt tatt noe vi hadde satt pris på at høyttaleren hadde hatt allerede i utgangspunktet. Et av de stedene høyttaleren absolutt hører hjemme er jo på arbeidsbordet og i nærheten av en PC/Mac. Den USB-porten som finnes er en ren service-port. Nå er heldigvis ikke Dynaudio Connect særlig kostbar. Du slipper unna med snaut 3.000.- kroner og det har du kanskje råd til hvis du har betalt 15.000.- kronene for et par høyttalere, eller kanskje ikke - av nøyaktig samme årsak. 

Plassering

De innebygde EQ-innstillingene som skal korrigere for plassering er forholdsvis enkle, men gjør en bra jobb med å løse noen av de meste vanlige problemene som oppstår når høyttalerne kommer nær bakveggen eller i hjørnet, eller for den saks skyld når plasseringen ikke er symmetrisk. Tenk en høyttaler i hjørnet og en stående fritt. Korreksjonen er et godt stykke fra perfekt, men med en par ikke-aktive høyttalere går de uansett skikkelig galt, og med langt dårligere resultat. Her fungerer det faktisk på et vis. Likevel – plassering av høyttalerne er det som påvirker lydopplevelsen mest, og selv om elektronikken er aldri så smart kan den ikke ta høyde for alle mulige varianter av nærliggende vegger og bygningsmaterialer. 

Lyden er veldig flott

I hifi-sammenheng er dette en ganske småvokst høyttaler, men det virker som den ikke er klar over dette selv. Den spiller nemlig kjempestort og flott, og imponerer også med å ha bedre og dypere bass enn det man tror er mulig. Hjelpen bassen får fra den innebygde elektronikken høres hele veien ned til elementet ikke vil være med lenger. Det skjer ikke før høyttaleren så vidt har passert 40Hz. Ganske imponerende. Det er mange som har hørt Dynaudio på et tidspunkt og kanskje fått inntrykk av at de er litt vel nøkterne og monitor-aktive. I så fall kan det hende de blir overrasket av hvor frempå og energisk Xeo10 er. Den driver musikken fremover på en måte som gjør dem morsomme å lytte til, men ikke en eneste gang trår de over grensen til å bli for lyse eller spisse. Balansen er utrolig bra, rett og slett. 

Den neste egenskapen du legger merke til er hvor klar og åpen lyden er. Nesten uansett pris på høyttalerne er de mer eller mindre flinke til å åpne opp og la lytteren komme skikkelig inn til stemmene, instrumentene og opptaksrommet. Jeg forsøkte høyttalerne i den akustisk behandlede lyttetrommet i kjelleren med en god kilde, og høyttalerne kun rundt halvannen meter foran meg. Det resulterte i et fantastisk stereo-bilde med nydelig fokus og en voldsom størrelse og dybde. Det låter friskt, naturlig og ærlig, og får du ikke opp pulsen med disse småtassene tror jeg du må skylde på noe annet enn høyttalerne. Dynaudio xeo 10_white_back.jpg

Jeg åpner ballet med Bliss og deres Song for Olabi. Det sporet er alltid en utfordring for mindre høyttalere, for en ting er å spille ryddig og flott når det i hovedsak er i mellomtonen de musikalske hendelsene foregår, noe annet er når det kommer en laaang og strømkrevende bassdrone på undersiden som vanligvis drar all energien ut av systemene og får dem til å hive etter pusten. Det går over all forventning med Xeo10. Det virker som om Dynaudio ikke har gjort noen ting som pusher grensene for høyttalerens ytelse. Det spiller imponerende fast og kontrollert, og selv på forholdsvis friskt volum lar de ikke den store og truende bassen ødelegge for åpenheten, dynamikken og detaljene i mellomtonen. 

Neste spor ut er It Could be Sweet med Portishead. En vanskelig øvelse for enhver mindre (eller større) høyttaler. Dette sporet blir imidlertid gjengitt så jeg knapt tror det. Det er nesten litt sjokkartet å høre hvor mye og dyp bass det er plass til, men like imponerende er hvor ryddig lydbildet er, og hvor nydelig den ganske nære stemmen blir gjengitt. Her er det mye detaljer og mye plass til klangen de har lagt på vokalen. Rommet høres ut som det er kjempestort og instrumentene er strålende fokusert og plassert i lydbildet. Konkurrenten her er åpenbart KEF SLX. De litt dyrere Dynaudio Xeo10 (og særlig hvis du også behøver Connect-boksen) er åpenbart verdt de ekstra tusenlappene med sitt innbydende og imponerende lydbilde hvis du er ute etter den beste lydkvaliteten og ikke velger kun ut fra design og interiørtilpasning. 

Konklusjon 

Selv om de ikke kommer fullpakket med utstyr og muligheter, synes jeg det egentlig er nok muligheter og stor nok fleksibilitet. Likevel tror jeg ikke det er funksjoner og utstyr som først og fremst selger denne høyttaleren. Det er den voldsomt flotte lyden. Og glem nå ikke at dette ikke er en høyttaler, men et komplett stereoanlegg med alt du behøver av elektronikk. Få de på strømnettet, koble til en bra lydkilde og kos deg. De er glimrende!