Enorm kraft, silkemyk lyd

Det er litt av en opplevelse å få inn to av disse forsterkerne. En forsterker veier 55 kilo og de er jo ikke akkurat kompakte. Heldigvis fikk jeg god hjelp av Geir Svihus og Volker Hunger fra Electrocompaniet som tok turen innom og pakket ut tungvekterne.

Vi har hatt forsterkerne inne tidligere, men vi har som policy å ikke sette ferdige karakter og konklusjoner på produkter som ennå ikke er i vanlig produksjon. Kanskje er ikke det veldig avgjørende for resultatet, men de to AW800M vi hadde inne tidligere var ikke 100 prosent identiske. 

Som forrige gang vi rullet dem inn og bar dem opp trappa og inn i stua, ble vi stående med lange armer og temmelig hesblesende på toppen av trappa inn til stuen. Som de kraftige herrene vi tross alt er, kom vi fort til hektene og startet tilkobling. Det er likevel grunn til å sende ut en smule advarsel. Har du bestemt deg for å kjøpe en eller flere slike forsterkere bør du absolutt alliere deg med et par muskuløse kompiser.

Erstatter AW600 Nemo

AW800 erstatter de nær legendariske AW 600 Nemo, og her vil kanskje noen si at det er på høy tid, men det å lage en bedre, og kraftigere, forsterker enn AW600, kommer slett ikke av seg selv. Den tekniske delen av utviklingen er krevende nok, men det å gjøre utvikling i en verden hvor komponenter som bestilles ikke kommer før etter flere måneder, og kanskje ikke engang kan brukes, gjør utviklingen til en tålmodighetsprøve. Prosessen har ifølge Volker Hunger tatt noe slikt som 3 år. Nå har de sikkert ikke møtt på kontoret og jobbet med AW800M i åtte timer hver dag i tre år, men de har heller ikke ligget på latsiden. 

Behøver vi virkelig all denne effekten?

Forsterkerne er i stereomodus på 2x300watt hver, men med to stykker koblet til kan de kjøres som monoblokker, og da leverer de ikke mindre enn 800watt per kanal. De trekker nær sagt alt du måtte finne på å koble til, selv om du velger å benytte blokkene som stereoforsterkere. Da leverer en av dem 2x300watt i 8ohm, og dette dobles til 4ohm til 600watt. De leverer også imponerende 2x1000 i 2ohm. Som mono-blokker leverer de 1x1500watt i 4ohm og hele 2200watt i 2ohm.

Designfilosofien i bunnen er den samme som tidligere AmpliWire-konstruksjoner, men her har gutta hos Electrocompaniet gjort alt på nytt helt fra bunnen og opp. Større strømforsyning med en kondensatorbank på hele 2100000 uF og 32 bipolare utgangstransistorer, er bare noen av oppgraderingene.

Forsterkeren er bygget opp med to identiske forsterkermoduler som kommer ferdig laget med kjøleribber. Denne måten å tenke konstruksjon gir interessante fremtids-muligheter. Du skal ikke ha mye fantasi for å tenke at en av disse modulene kan utstyres med en innebygget forforsterker og bli en meget interessant integrert forsterker i den tyngre klassen. Den har jo allerede blitt splittet i to deler og blitt til de to mono-forsterkerne AW300M.

De to forsterkerne (AW800) kan også benyttes på litt forskjellige måter. På baksiden kan du velge om du vil benytte dem som stereo, mono eller biampede forsterkere. Du finner et antall XLR-innganger på baksiden som gir bra fleksibilitet. Det er en på hver side for stereo, og en i midten for drift i mono.

Og hvorfor i all verden behøver man så mye effekt hvis man ikke spiller skikkelig høyt? Svaret på det får man umiddelbart når man kobler forsterkere i denne klassen til et par høyttalere, og de behøver ikke engang være spesielt store eller tungdrevne. Følelsen av kraft, total kontroll og et nesten uendelig dynamisk overskudd kommer med en gang, og når det kombineres med høy presisjon, og Electrocompaniets glatte og flott oppløste lyd, er det bare å lene seg tilbake og nyte.

Både kraft og presisjon

Ikke bare kjenner jeg igjen Electrocompaniets lydkarakter, jeg kjenner også igjen disse forsterkerne fra den første opplevelsen jeg hadde i egen stue våren 2022. Det er vanskelig å huske lyd, men opplevelsen og musikkgleden sitter etset fast i hjernebarken.

Det er en helt utrolig stram og flott bassgjengivelse, og noe som sterkt minner om et utømmelig lager av kraft, noe som jeg ikke kan huske å ha opplevd med helt med Electrocompaniet tidligere. Basselementene på høyttalerne mine (Kerr Acoustic K320) blir holdt nådeløst på plass, samtidig som lyden er ultra-ren og totalt fri for forvrengning. Det gir en flott dypbass i transmisjonslinjehøyttalere fra Kerr, men det er mellombassens renhet, lydighet og fantastiske gjennomsiktighet som imponerer, og som slipper igjennom mer detaljer enn noen annen forsterker fra Electrocompaniet noensinne har gjort. Jeg har an ECi6 som vi benytter som referanse i prisklassen rundt 50k, og jeg kjenner godt igjen klangen og evnen til å lage musikk, men dette er på et helt annet nivå når vi snakker om detaljer, presisjon og kontroll. For ikke å snakke om holografi, fokus og romfølelse. Der er AW800M verdt alle pengene.

Som forforsterker benyttet jeg blant annet den nye Naim New Classic pre/streamer, og selv om den har sin egen måte å spille på, ble dens egenskaper ikke så overveldende i lydbildet jeg hadde trodd. Det var fortsatt mye igjen av den gode og innsmigrende Electrocompaniet-klangen. For det må gis ut rikelig med honnør til konstruktørene for å ha beholdt Electrocompaniets lydsignatur. Den er det mange som liker, og som helt sikkert vil sette pris på at også den nye generasjonen produkter spiller som nettopp – Electrocompaniet. Det er ingenting som slår den lyden du er vant til.

Kombinasjonen av den litt milde og så vidt litt myke klangsignaturen og det nye tilskuddet av krefter, gir bud om at dette kan låte riktig så bra på et stort antall høyttalere. Vi har allerede hørt disse forsterkerne på et stort antall høyttalere, senest under Oslo HiFi Show, hvor det låt innsmigrende og pent når det skulle, og med full fyr i teltet når det ble dratt på med passende hektisk musikk. I følge Volker Hunger bryr ikke forsterkeren seg all verden om hva du kobler til. Den er så kraftig og stabil at den skal kunne drive hva som helst. Det er også jobbet mye for å få forsterkeren til å levere den samme flotte presisjonen og lydkvaliteten når du spiller lavt som når velger å spille dundrende høyt.

Musikalsk transe

Jeg begynner med Phoebe Bridges og hennes, eller rettere sagt Tom Waits sin Georgia Lee. Stemmen er dønn i senter og fremstår som utrolig lekker og presist gjengitt. Det er fantastisk mye detaljer – helt uten at det blir påtrengende. Jeg vil heller si at dette er fullstendig naturlig, og med et klangbilde som er veldig troverdig og svært lett å like. Lydbildet er stort, romslig og selv om det ikke er så voldsomt mye som foregår i lydbildet har likevel alle instrumentene i lydbildet danseplass. Bakgrunnen er beksvart, og du finner igjen små detaljer og rester av romklang veldig langt bak i lydbildet.

Jeg liker lange låter. Det gir en helt egen innlevelse og da er det frem med spillelisten min som bare heter «lange låter». Der er det knapt et eneste spor under ti minutter. Fra denne listen henter jeg Invincible av og med Tool. Oppbygningen er langsom, men det ender med et brak og noe av det mest presise som leveres av metall for tiden. Tool var rett og slett utrolig tøft, og plutselig har jeg hørt hele Fear Inoculum-albumet i ett langt drag av en lytteopplevelse. Det er så mange flotte og rike klanger, så mye stilig dynamikk og så høyt engasjement, at jeg nådeløst rives med i musikken og rytmikken, og mister tid og sted fullstendig. Finnes det noe som heter musikalsk transe må det være noe i nærheten av dette. 

Uansett hva jeg kaster på disse forsterkerne av musikk spilles det med flott balanse mellom imponerende presisjon, åpenhet og luft, og en klangkarakter som likevel virker å være på den litt avslappede siden. Lyden en uten tvil en liten smule varm og så vidt det er litt tilgivende. Det er ikke nok til å gjøre lydbildet for mykt eller farget, men det er akkurat nok varme til at du oppfatter lyden som behagelig. Lydbildet er gedigent, og det er enormt god plass mellom musikerne og de enkelte instrumentene. I tillegg er lydbilde dypt og imponerende, og ikke minst stille, noe som gir nydelig kontrast til de flott belyste instrumentene som ligger i forkant av lydbildet.

De imponerende dynamiske reservene gjør at du uansett volum har headroom nok til nesten hva som helst. Om det innebærer at noen tar 10 meter fart og klinker til en konsertstortromme, eller fyrer av et par solide kanoner i 1812 Ouverturen, feier den det unna med letthet. 

Konklusjon

 Opplevelsen av forsterkere i den ypperste verdensklassen, laget i Norge, er en sann glede fra første til siste strofe. Den kraften og den myke musikaliteten får du ikke nødvendigvis så mange andre steder. I tillegg til å drive omtrent alt vi kan tenke oss av høyttalere har den også imponerende presisjon og et lydbilde som rett og slett er veldig lekkert. Hører du disse forsterkerne spille i kontrollerte omgivelser glemmer du det aldri.