DAB er ikke DAB. DAB sendes i flere bitrater og med forskjellig kodinger. For å få sjekket hva DAB+ er i stand til å gi av lydkvalitet måtte jeg direkte til kilden i NRK, og lytte uten at produkter med tvilsom kvalitet er i mellom meg og det utsendte signalet. Et studio på NRK, et par gode hodetelefoner og ferdig kodede programmer i en rekke forskjellige bitrater for sammenlikning, ga svaret.

NRK har en masse personer ansatt med mye peiling på lyd, og lager ikke noen hemmelighet av hva DAB+ er, hva det faktisk er egnet for og om dette egentlig er noe for folk som opptatt av god lyd.

Så kan vi jo lure på om ønsket om den ”nye” teknikken har trumfet kundenes behov, den opplevde dekningen og til endelig også muligheten de aller fleste har for å bytte utstyret de allerede har og da særlig i bilen. Det utstyret vi hittil har testet i bilen har vært skuffende og i enkelte tilfeller helt ødeleggende upraktisk. Det er rett og slett dyrt å gjøre det skikkelig. Altså å bytte ut hele hovedenheten med noe som er nytt og fint, og som funker. Og det er vel egentlig ganske få som vil gjøre dette med noe som ikke ser originalt og lekkert ut. i

Grace Design.pngLyttetesten

Jeg fikk et antall radioprogrammer og noen lydsnutter presentert i et fikst, lite dataprogram slik at jeg hele tiden kunne klikke meg tilbake til referansen som var i CD-kvalitet, og så A/B-teste mellom de enkelte kodingene og bitratene. Før vi begynner er Bjørn Aarseth nøye med å påpeke at det er det samme signalet som går ut fra NRK både for FM og DAB+. Det er jo mange som hevder at FM låter bedre enn DAB+, selv ut av den vanlige kjøkkenradioen.   

De forskjellige bitratene og formatene jeg hørte på var:

192 kbps mp2, layer2 - 160 kbps mp2  layer2  - 128 kbps mp2  layer2

128 kbps AAC

96 kbps AAC SBR - 80 kbps AAC SBR  -  64 kbps AAC SBR  -  48 kbps AAC SBR

32 kbps AAC SBR PS

De fleste har sikkert hør om mp2, mp3 og AAC, men SBR er kanskje nytt. Dette er en forkortelse for Spectral Band Replication. For å spare båndbredde sender man ut signalet i en båndbredde opp til ca 12.000Hz og så lar man SBR rekonstruere eller syntetisere diskanten opp til 20.000Hz. Det gir besparelser i båndbredden og mer plass til de andre kanalene. 32 kbps AAC benytter i tillegg PS som er en forkortelse for Parametric Stereo som gjør det samme for stereobildet som SBR gjør for diskanten. Parametric stereo bygger altså opp et stereosignal fra et utsendt monosignal. Det sparer selvsagt også båndbredde.

Hører man noen forskjell?

Med et par Sennheiser HD800 på hodet, og med et par timer innestengt i det musestille studioet, er det etter hvert klare forskjeller mellom de enkelte kodingene og de enkelte bitratene, men jeg tror jeg må si at fra 128 kbps AAC begynner å bli vanskelig å skille fra vanlig CD-kvalitet i en blindtest, og uten muligheten til å loope krevende partier og hele tiden kunne gjøre A/B-testing.

Sennheiser HD800.png128 kbps mp2 layer 2 gjør noen greier med lydbildet som er lett å kjenne igjen. Fokus forandres så vidt det er, og med en gang det er krevende passasjer mellom for eksempel to fioliner, blir samklangen feil og uten struktur. Det låter litt knust glass. Etter en stund er det faktisk ganske enkelt å høre forskjell på vanlig 128 kbps mp2 layer2 og AAC i samme bitrate. AAC låter friskere, mer åpent, og artifaktene man klarer å tvinge mp3 til å avsløre er ikke like hørbare i AAC. Faktisk er 128 kbps AAC vel så godt som mp2 192 kbps.

DAB kommer til å bli  sendt ut i AAC 96 kbps SBR, og det signalet er ganske enkelt å skille fra referansen. Det er en slags avmatting av lyden i toppen og gnisten i lyden blir borte. Det er ikke helt dit vi vil når det gjelder kvalitet, men det er sannsynligvis ”godt nok” for de enhetene som skal avspille DAB.

I 48 og 32 kbps kommer det sannsynligvis også til å bli sendt DAB-sendinger, men da er den lydmessige krisen såpass stor at det ikke fungerer til musikk. Du kan veldig lett høre forskjellen, selv i en blindtest, for dette er rett og slett for j….. Likevel vil dette fungere på ren tale, men da i mono. Noe som helt sikkert er mulig å tenke seg på kanaler som kjører værvarsler og liknende, men absolutt ikke til musikk. 

Oppdager vi forskjellene? 

Selv om disse testene er i mindretall, har man begynt å se på hvordan folk oppfører seg når de blir presentert lyd med lavere bitrate enn CD. Lavere bitrater gjør at lytternes engasjement, oppmerksomhet og konsentrasjon minsker betraktelig. Selv om de samme forsøkspersonene ikke egentlig klarer å svare riktig i en blindtest. Så blir jo spørsmålet hvor langt opp i bitrate og oppløsning man må før entusiasmen er der, og oppmerksomheten er på topp.

De som holder på med slik, for eksempel Bob Stuart hos Meridian, hevder at dette allerede skjer når du går fra 24bit/96kHz og nedover. Noe å tenke på!

Når du ønsker å høre radio på stereoen

NRK og Bjørn Aarseth er helt åpne på at de som er opptatt av den aller beste lyden, enten det er i bil eller hjemme på stereoanlegget, ikke får det med DAB+. Det har heller aldri vært meningen! DAB+ har ikke vært ment som en kvalitetsbærer av lyd. 

IMG_4432.JPGSkal du høre på musikk fra NRK via stereoanlegget er løsningen nettradio. Der har man ingen av de samme båndbreddeproblemene man har på DAB+ og kan kjøre en helt annen bitrate, og dermed også høyere lydkvalitet. Internettradio fra NRK kommer i inntil 320 kbps, og selv om det fortsatt ikke CD-kvalitet, er det overlegent både FM og DAB. Jeg har vært med på blindtester med lyd i 320 kbps mot CD, og må melde pass nesten hver gang. Unntaket ser ut til å være musikk som er spilt inn ekstremt høyt (loudness war) og som får stygge forvrengnings-artifakter allerede på 320 kbps. Hvis du gjerne vil teste det selv er The Killers sin "Direct Hits" og Metallicas "Death Magnetic" et bra sted å begynne. Det låter ille i utgangspunktet og enda verre når de komprimeringsalgoritmene blir satt til å komprimere det umulige. Kari Bremnes, bare for å ta et motsatt eksempel, låter flott også i 320 kbps, og lavere, fordi det i utgangspunktet er mye dynamisk overskudd på innspillingen.

Og hva så?

Vi skal ikke ta stilling til om overgangen til DAB+ er smart eller nødvendig, eller om det å skrote et par millioner FM-radioer er spesielt miljøvennlig. Eller om det vil, som mange påstår, komme til å føre til en massiv nedgang i radiolyttingen i Norge på grunn av manglende oppgradering av eldre bilradioer? Vi mistenker det siste, dessverre. 

Det som virker ganske klart er at DAB+ ikke dekker behovet for lydkvalitet i stereoanlegget, eller i et avansert bilstereosystem, men er ment for bærbare og flyttbare enheter, håndholdt elektronikk og fabrikkmonterte bilstereogreier. Så får vi bare håpe at de som leverer denne elektronikken klarer å hente ut potensialet til DAB, og gjøre det så bra som mulig - om ikke annet. Erfaringen vår er at DAB+ logoen på produktet du kjøper hos elektronikk-pusheren din er helt verdiløs som kvalitetsstempel på produktet. og som i alle andre sammenhenger har kvaliteten noe med prisen å gjøre. Det er en veldig stor mulighet for at DAB-radioen du kjøper for å ta med på hytta, allerede i utgangspunktet spiller dårligere enn din gamle FM-radio. Hvis noe tror at mini DAB-radioer til godt under tusenlappen gjør susen, blir det som oftest feil på veldig mange måter samtidig. 

Og selvsagt vil det kjøres flest mulig kanaler med lav bitrate i stedet for å la noen få kanaler med høy bitrate ta opp hele den tilgjengelige båndbredden. Er det noen som hadde ventet noe annet? DAB+ kan nemlig låte ganske bra, og langt bedre enn FM - det fant jeg enkelt ut i lytteøvelsen hos NRK. Men i stedet krympes bitrate såpass at det knapt vil bli tilfelle. Resultatet er at det låter tvilsomt, nesten uansett avspillingsutstyr. Konklusjon: Kjør nettradio!