Forte betyr sterkt

Produsenten av Axxess-forsterkerne er Audio Group Denmark er også produsenter av forsterkerne fra Aavik, høyttalerne til Børresen og kablene til Anzus. Alle sammen etablerte merkevarer som står helt på sine egne ben. Og så er det deres nyeste tilskudd de integrerte forsterkerne Forté i Axxess-serien. Foreløpig teller serien 3 produkter, men det er vanskelig å se for seg at denne nye serien av komponenter ikke blir utvidet på en senere tidspunkt.  

Forté 3 består av en forsterker, en hodetelefon-forsterker, en streamer og en DAC. Sistnevnte kan også tilkobles eksterne digitale kilder og du finner tre digitale innganger på baksiden. Da får du optisk, BNC og USB B-innganger. Kobler du til en ekstern disk er den maksimale kapasiteten 2TB. Du har også en analog RCA- inngang tilgjengelig. Utganger er pre-out, 6,25mm hodetelefon-utgang og selvsagt en solid høyttalerutgang. 

Som Aavik-forsterkerne har også Fortè større kabinett-deler av komposittmaterialer, og det ser avgjort annerledes ut enn det meste andre av dagens forsterkere. Det store og svært lettleste displayet, det voksne volumkontrollhjulet og profileringene rundt kabinettet gjør at forsterkeren ser ny og spennende ut, og kanskje til og med litt futuristisk. Jeg synes det er stilig, men kan også forstå at det splitter publikum. 

Det ganske døde og overraskende lette kabinettet har på grunn av den omfattende bruken av komposittmaterialer, høy demping av resonanser. Forté 3 er den eneste i serien hvor det er benyttet en solid kobberplate i bunnen. Det er solide føtter på undersiden som er frest ut for å få plass til Darkz-føtter, men du finner også plass til føtter på topplaten hvis du har behov for å stable Axxess-produkter. 

Forsterkerteknikken UMAC kommer fra Pascal, er klasse-D og yter i dette tilfellet 2 x 100 watt. UMAC er samme teknikk som er benyttet i Aavik sine forsterkere, men de finnes også i et par andre produkter vi har lyttet til i det siste; de aktive høyttalerne Fokus 50 og Fokus 30 fra Dynaudio. 

En av Aavik-forsterkernes spesialiteter er den omfattende bruken av teslaspoler. Det betyr at det sitter108 teslaspoler, 216 firkantede teslaspoler og 4 Tesla-spoler av zirconium på innsiden. I Forte benyttes også 9 Dither-kretsløp. Dither er en teknikk som brukes for å redusere eller minimere uønsket støy som kan oppstå når digitale signaler blir konvertert fra en høyere til en lavere oppløsning. Dither hjelper da til med å bevare nødvendig detaljinformasjon og opprettholde en jevnere overgang mellom signalnivåene.

Utfordringen med en tradisjonell flerbitskrets i en DAC-seksjon er i følge konstruktøren å håndtere økt støyforurensning og signalforsinkelse, som forvrenger musikken med en uønsket "digital signatur." Axxess Forté har en 1-bits krets, som er utviklet internt og som sikrer en analog lydsignatur. Med rask databehandling og høy motstand mot støy sikrer DAC-en til Axxess Forté økt klarhet og presisjon som gjør musikken avslappet og rolig.

Kontroll-appen Axxess benytter er en variant av mConnect. Den fungerer fint, er oversiktlig og passelig brukervennlig. Den fungerer som volumkontroll, men brukt på denne måten er den litt kilen, og det er lett å skyve slidekontrollen for langt til høyre i appen. Den øker ikke volumet mens den beveges, men kun når den slippes. Det førte ved minst ett tilfellet til at det ble veldig mye for høyt. Heldigvis fungerer den velbygde fjernkontrollen prikkfritt. 

Det er ikke lenge siden klasse D-forsterkerne generelt både var litt flisete og en smule urolige, og det er vel også mulig å påstå at de manglet en meget viktig faktor for gjengivelsen – musikalitet. I denne klassen er ikke det lenger en troverdig innvending, selv om den fortsatt er å høre når lydkvalitet diskuteres. 

Her er det dønn stille hele veien fra den dypeste bassen og opp til øret ikke lenger henger med, og like silkeglatt som vi opplever med enhver annen forsterkerteknologi. Dessuten har klasse-D-forsterkerne generelt sett strålende kontroll i bassen, og det gjelder også Forté 3. 

Derfor deler vi kun forsterkere inn i gode, ikke fullt så gode og utilfredsstillende - selv om det blir stadig vanskeligere å finne utstyr som tilhører siste kategori. Forsterkerklasse eller konstruksjonsprinsipp er ikke brukbart verken i utvelgelsen av testprodukter eller i forventningen til lydkvaliteten.  

Forté var under testen koblet til et par Børresen X3 og et par Focal Kanta 3. Det er to veldig forskjellige høyttalere med svært forskjellige egenskaper og hvert sitt sett med utfordringer forsterkere må løse. 

Som lydkilde underveis i testen benyttet jeg den innebygde streameren i Forté 3 med musikk fra Tidal og Qobuz, våre mer eller mindre utslitte spillelister og med kroppen plassert godt til rette og perfekt posisjonert i lydbildets sweetspot. Ikke akkurat det meste krevende kontoret man kan ha! 

Uansett sjanger eller format, er det lett å høre at lyden er av solid kvalitet. I tillegg er lyden både behagelig og avslappende - slik jeg også oppfattet Aavik-forsterkerne fra samme produsent. De har en tydelig rød tråd i tilnærmingen til musikkgjengivelsen, og det den leverer er faktisk ganske så lett å like. Det er ikke helt overraskende, men likefullt godt å få bekreftet. 

Det er litt rart å høre en forsterker som har så solid kontroll i bassen, men som samtidig er lettbent, åpen og avslappet i mellomtone og diskant. Så til de grader at det oppstod forholdsvis omfattende anfall av gåsehud. Av en eller annen grunn skjer det ofte og til stadighet med gode damestemmer, men her gikk også åpningen til Saint Saëns fiolinkonsert no1 i A-dur rett inn der gåsehuden skapes, og skapte et anfall av betydelig omfang. Det er deilig når det skjer, og en absolutt brukbar bekreftelse på at underbevisstheten ikke er til å tøyse med. Den er dønn ærlig og sender et tydelig og helt ustyrlig signal om at det er noe ekstra på gang. Hva dette «ekstra» er for noe, er ikke alltid så lett å svare på, men det er uansett et tydelig og godt tegn på at lydopplevelsen påvirker positivt. For noen ganger uteblir den fullstendig, selv om man er aldri så positivt innstilt til produktet og spiller musikk som når alt er på sitt aller beste, får nervesystemet til å trigge en helt ukontrollerbar respons. 

Dette skjer enten klangen fra høyttalerne går i den ene eller den andre retningen. Focal Kanta 3 og Børresen X3 har en tilnærming til musikken som ligger et godt stykke fra hverandre. Kanta e med en veldig detaljert og presis diskant og mellomtone, og en flott og dyp bass, mens X3 har litt mindre fokus på detaljer, et stort og ganske avslappet lydbilde og fin bass, men går ikke langt ned i kjelleren som det Kanta 3 gjør. 

Nærheten til musikken er selvsagt også en viktig faktor når den endelige konklusjonen skal skrives, og opplevelsen elektronikken og høyttalerne gir deg skaper noen ganger inspirasjon til å høre stadig mer musikk, og gjøre nye dypdykk i innspillingene til favorittartistene våre. Det er kvaliteter som er ganske så tydelige i Forté 3, og kommer fort til syne når jeg begynner å spille musikk. Derfor setter jeg på 

Annette Askvik og hennes Liberty der Petter Wettre er veldig langt fremme i lydbildet med sin tenorsaksofon. På innspillingen er det i tillegg til Askviks nydelige stemme, en masse hifi-snacks som skaper engasjement, romlighet og noen ganger en interessant variasjon i lydbildet. Her er rommet stort og imponerende samtidig som plasseringen og fokuset på instrumenter og meget bra. Men det er når saksofonen til Wettre kommer inn at det tar helt av. Tonen er naturlig, varm og innsmigrende, og veldig naturlig og avslappet. Klangen fra instrumenter er fyldig og gir veldig fin messingklang. 

Hva så med musikk som har litt hardere kanter og tunge gitarer? Jeg setter på Tools Invincible og det skyver veldig bra samtidig som gitarene har trykk, skikkelig bunn og akkurat riktig tykkelse på strengene. Det er dynamisk, pågående og tøft når det skal være det, men lyden blir aldri øretrettende eller spiss. Tools presise og godt produserte prog-metall er vanskeligere enn man tror å reprodusere, men her blir det fest i sofakroken. Det er svært bra avstand mellom instrumentene og vokalen er plassert dønn i midten og er akkurat passe langt fremme i lydbildet. 

Comfortably Numb finnes i en mengde versjoner, men har David Gilmour gjort en bedre gitarsolo enn på Live in Gdansk? Her virker han inspirert og spillesugen i tillegg til at live-lyden på opptaket er bra. Lyden er svær og bandet passe tungt, mens forsterkeren flott vis henter frem signaturtonen til Gilmours Fender Stratocaster. Selv børster jeg støvet av luftgitaren, legger hodet bakover og spiller med så godt jeg kan. 

Jeg vil ha mer svevende musikk og setter på Sigur Rós og låten Bló∂berg. Det er lett å høre effektlagene og klangene som er lagt på strykerne, og når vokalen kommer inn er det nesten så jeg skvetter. Det er nesten skremmende nært og nakent, og veldig flott fokusert og gjengitt. Rommet er også her veldig stort både i bredde og dybde, og både strengeinstrumenter og syntetiske klanger får god plass å boltre seg på. 

Forsterkeren er nøytral og godt balansert, og absolutt ikke for pågående eller lys, men den er også såpass ærlig at den ikke holder igjen noe som helst når innspillingen gir litt ekstra i frekvensområdets øverste del. Det kan gjøre lyden litt krevende i kombinasjon med enkelte høyttalere, og Focal Kanta 3 markerer kanskje en slags grense for hvor aktive og energiske høyttalere bør være i kombinasjon med Axxess Forte 3. På den annen side er forsterkeren så stram og kontrollert at den fort kan være akkurat det et par litt dovne og kjedelige høyttalere behøver. 

Skepsisen til klasse-D-forsterkere var på et tidspunkt forståelig, men nå er det på tide å komme seg videre. Teknologien har fått et skikkelig løft bare de siste 4-5 årene, og når teknikken er implementert skikkelig, som her, byr klasse-D-teknikken på flott kontroll og høy presisjon i gjengivelsen, i tillegg til rytmisk fremdrift og dynamikk som gjør lyden levende og lytteopplevelsen engasjerende.  
Denmark Audio Group har gjort en god jobb med Axxess, og laget en forsterker som virker veldig bra balansert, med en god DAC og godt matchet streamer. Det gjør den til en solid hub i et digitalt stereosystem, og vel verdt å ta med hjem for test.