Imponerende minimonitor

Bowers & Wilkins ble grunnlagt allerede i 1966 av John Bowers, og det vel ikke veldig mange andre høyttalermerker som har satt såpass tydelige spor etter seg i hifi-industrien. Det har litt med deres tekniske innovasjoner å gjøre, men også på grunn av størrelsen. 

For alle som har fulgt godt med, har det kommer stadige nyskapninger fra deres hovedkvarter i Worthing på kysten av England omtrent 95km sørover fra Piccadilly Circus i London. Der har de forsket og prøvet ut en mengde nye materialer, høyttalerdesign og ny teknologi, og de fleste har sikkert sett deres ekstreme høyttalere Nautilus som ga B&W en masse nye ideer og løsninger. Noen av disse finnes imponerende nok i den forholdsvis rimelige høyttaleren jeg har foran meg i stua nå – til en helt annen pris og i et helt annet format. 

En stativ- eller bokhylle-høyttaler i denne prisklassen bør etter vår mening være rimelig effektiv og ha god dybde i bassen – selv om dette ofte er motstridende kvaliteter. Her har B&W funnet en gylden middelvei med en effektivitet som er tett opp mot 88dB ved 1watt målt på en meter. Samtidig som bassen har brukbart trykk i området rundt 50Hz. Bassen har respons lenger ned, og i et mindre rom vil rommet hjelpe til med å fremheve frekvensene ned mot 40Hz. Samtidig er bassen absolutt fyldig nok ned til oppgitte 50Hz slik at høyttaleren aldri blir for slank eller tynn helt nederst. I tillegg er den ganske stram og har mer trykk enn mange nok vil forvente. Derfor er det ikke alltid en mindre høyttalere blir helt rettferdig demonstrert i større butikklokaler. Jeg har rundt 55 kvadratmeter i stua, og adskillig mindre i et lytterom i kjelleren, og selv om det absolutt spiller greit i det store arealet oppe, er det en helt annen verden ned i kjelleren. Kanskje den største forskjellen er at 606 S3 låter fetere og med mer punch i det mindre rommet med en mindre forsterker. 

Til tross for prisen er høyttalerne fint bygget og kabinettene virker godt satt sammen. De byr selvsagt ikke på highend-finish eller ekte trefinér, men jeg synes Bowers&Wilkins har gjort alt de kan, og kanskje enda litt, for å få denne høyttaleren til å passe inn i pent møblerte stuer. Fronten sitter festet på skjulte, innvendige magneter slik at fronten er helt ren når hvis du velger å spille uten frontene montert. Høyttaleren låter faktisk enda litt bedre uten. Den perfekte frontgrillen er ennå ikke laget. 

Uansett rom tåler den å plasseres ganske nær veggen. Det kan til og med være en fordel i litt større rom hvor den da får en litt fyldigere bass, og for mange kanskje med det låter morsommere. På kjøpet får du en bass som kanskje ikke er like stram som den kan bli når den plasseres helt optimalt, som hjemme hos meg var 70-90cm ut fra veggen, men hver sin smak. Den spiller uansett bra nok, uansett hvor du måtte finne på å plassere den. Kanskje med unntak av en hylle hvor høyttaleren blir klint inntil bakveggen, og heller ikke har tilfredsstillende luft rundt seg. På en skjenk eller en bred TV-hylle hvor høyttaleren får 10-15 cm med luft bak seg. Utfordringen er at den er forholdsvis dyp, nær 33cm, og behøver en hylle som er litt dypere enn gjennomsnittet. Plasseres de på en hylle er det også smart å bruke noen små, myke dempeføtter. Det gjør lyden klarere og åpnere. 

De kan også plasseres på vegg, men med bassporten pekende bakover kan det bli en krevende løsninger hvis du er ute etter en perfekt klanglig balanse og et oversiktlig og godt definert tredimensjonalt lydbilde. 

Den beste plasseringen gjør du på et par stativer av fornuftig kvalitet. Her finnes det mye å velge mellom ute i butikkene, men du kan også kjøpe spesialstativer fra Bowers&Wilkins som står perfekt til disse høyttalerne. De er også balansert på en måte som gjør dem forholdsvis enkle å kombinere med en subwoofer hvis du synes bassen blir for spinkel når du spiller gamle rockeklassikere eller ønsker å benytte høyttalerne til film og TV-lyd, eller om du bare ønsker deg mer trykk og engasjement når du spiller basstung musikk.

Elementene til Bowers&Wilkins burde være kjente for de fleste, men vi tar en lite reprise. Diskanten i 606 S3 er av titan, og er laget i en spesiell sandwich med et dobbelt lag titan innerst for å stive av den lille 25mm domen maksimalt. Ytterst eller øverst på diskantmembranen er det kun et enkelt lag titan. Det mener konstruktørene gir den beste miksen av høyest mulig stivhet og lavest mulig vekt. 

Bass/mellomtone-elementet er av et materiale som Bowers&Wilkins kaller Continuum. Det er et vevet materiale som har den spesielle egenskapen at det ikke er stivt, men derimot laget for å bryte opp. Alle elementer bryter opp før eller siden, men i stedet for å la dette foregår ukontrollert har de utviklet et materiale med ekstremt høy egendemping av resonanser, og en avpasset fleksibilitet slik at frekvensene oppstår på forskjellige steder i membranen hvor mellomtonen oppstår innerst og du får mer og mer bass etterhvert som du beveger det utover i membranen. I S3-modellen har elementene fått en liten overlapp og sitter nå plassert noe nærmere hverandre enn tidligere.  

De større høyttalerne til Bowers&Wilkins benytter et toppmontert diskanthus formet for å dempe energien og lufttrykket som oppstår på baksiden av diskantelementet. Dette trykket jobber i mot bevegelsene i diskantmembranen og flere produsenter har smarte løsninger for å bli kvitt dette. Selv om høyttaleren mangler den toppmonterte diskanten har den et tilsvarende kammer på baksiden av diskanten, men altså på innsiden av kabinettet. Effekten er derimot den samme, og gjør at diskanten kan bevege seg friere. 

Disse forbedringene og optimaliseringene er ikke hele hemmeligheten for den overraskende åpne og luftige lyden. Det ville ikke gitt den samme effekten hvis ikke delefilteret også hadde fått en grundig overhaling, og bedre komponenter.

Bassporten er som vanlig av typen Flowport, som er noe så enkelt som en bassport med samme overflate og funksjon som en golfball. Luften beveger seg mye lettere gjennom porten - på samme måte som overflaten på en golfball gjør at du kan slå lengre. De små fordypningene skaper luftlommer som gir mindre friksjon, og fører til mindre hørbar støy i form av puste og plystrelyder i bassporten, og en renere og klarere lyd totalt sett.

Det er ingen grunn til at mindre høyttalere ikke skal spille stort og flott. Bowers&Wilkins 606 S3 gjør nettopp det. Lydbildet er sjenerøst i både bredde og dybde og virker roligere, kall det gjerne stillere, og mer fokusert enn på tidligere modeller. Sammen med den noe mer åpne og luftige lydsignaturen, er det her de store forskjellene fra den forrige serien ligger. 

Selv om høyttaleren har sine åpenbare begrensninger både når det gjelder totalt lydtrykk og egenskaper i bassområdet, får den likevel klart godkjent karakter når det gjelder fleksibilitet. Den fikser absolutt alt du ønsker å spille av musikk så lenge du ikke er for offensiv med volumkontrollen eller forsøker å underholde et større party sent på lørdagkvelden. I tillegg har høyttaleren en musikalsk oversikt som gir plass til alt fra større symfoniske verker, via bassorientert elektronika og store vegger av drønnende gitarer, til en enkelt spellemann med tussefløyte. 

606 S3 er likevel åpenbart best på musikk som ikke har alt for mange innebygde utfordringer. Damevokal a la Kari Bremnes eller Phoebe Bridges, dempet jazz med mye innslag av akustiske instrumenter, mindre ensembler enten det er strykere eller blåsere og til slutt det aller meste av pop og blues, er det jeg kan plukke ut fra spillelista som absolutte høydepunkter. Når den ikke blir presset og får favorittmusikken sin er det faktisk slik at du skal lytte ganske nøye for å i det hele tatt klart skille den fra dyrere og mer avanserte konstruksjoner. 

Samtidig registrerer jeg en liten smule dynamisk tilbakeholdenhet, men målt opp mot det totale resultatet betyr ikke det veldig mye. Du kan fortsatt ikke få absolutt alt i denne prisklassen, og må finne deg i at konstruktørene har måttet gjøre enkelte mindre kompromisser – som de riktignok skjuler mesterlig, og som ikke viser seg før høyttaleren blir presset til å spille musikk med krevende dynamikk i kombinasjon med mye og dyp bass. 

Med Manu Katche på spilleren og låta Rose lages det et innbydende, åpent og veldig klart lydbilde med musikerne nydelig plassert i bredde og dybde. I den litt forsiktige og neddempede åpningen av låta, noterer jeg at jeg er imponert over hvor raffinert og tydelig lyden fremstår, og hvor klart og presist den spiller. I tillegg er det imponerende å høre hvordan den kompakte høyttaleren spiller kontrabass. Kanskje mangler det litt energi i saksofonen til Jan Garbarek, og jeg noterer meg en litt forsiktig klang i cymbaler og perkusjon, men dette er da likevel veldig bra til prisen? 

Høyttalerens måte å spille på gjør det mulig å kombinere den med et bredt utvalg forsterkere, men den er såpass avslørende at jeg nok ville holdt meg unna de rimeligste surroundreceiverne. Derimot er det vanskelig å sette noen øvre prisgrense for forsterkeren. Den responderer uvanlig godt når den blir koblet til dyrere forsterkere, og gir deg masse gode lytteopplevelser tilbake hvis du øker investeringen. Kjøp gjerne forsterkere som koster minst det dobbelte av disse høyttalerne, og gjerne en modell som har en rolig og avslappende spillemåte. 

Totalt sett er dette et par høyttalere som det er veldig lett å leve med. De byr ikke på noen store og uoverkommelige utfordringer, de er forholdsvis enkle å plassere og de spiller musikk på en måte som er vanskelig å mislike.  

Forbedringene fra forrige serie er etter min mening klart hørbare, og har på nytt løftet 606-modellen opp blant de mest interessante kompakthøyttalerne i prisklassen. De virker forholdsvis enkle å drive og må ikke absolutt ha en stor og strømsterk forsterker – hvis du ikke vil strekke de helt til ytterpunktet. Imidlertid kommer den økte klarheten og presisjonen med en pris. Høyttaleren er rett og slett blitt mer avslørende. Forsterkeren må derfor være av bra kvalitet og bør optimalt sett ha en liten smule varme i lydsignaturen for et perfekt resultat. 

Det som virker helt klart er at Bowers&Wilkins har gitt 606 S3 en litt sprekere og engasjerende lyd med enda bedre oppløsning og større gjennomsiktighet. Det løfter lydkvaliteten i hele arbeidsområdet, og gir en musikalsk opplevelse som er overraskende god i prisklassen.