Cabasse treffer blink

Rialto har navn etter den eldste broen i Venezia, og er som broen den er oppkalt etter ment å knytte noe sammen. I dette tilfellet det forholdsvis store gapet som produsenten Cabasse mener har oppstått mellom tradisjonell komponent-hifi og de aktive, trådløse systemene. 

Første gangen jeg hørte disse knøttsmå høyttalerne var på HiFi-messa i Horten, der de konkurrerte med et par store Klipsch Cornwall om oppmerksomheten. Det må vi innrømme at de klarte, og her er det ikke snakk om at de spiller fint i forhold til størrelsen, men at de spiller fint – uansett hva du måtte finne på å sammenlikne med i prisklassen. 

De fleste har sikkert fått med seg at Cabasse har laget et par forskjellige modeller med ganske så imponerende aktive høyttalere. The Pearl og The Pearl Akoya. Begge kulerunde høyttalere med mellomtone og diskant montert i front og ganske betydelige basser montert på baksiden. Rialto har mistet den kulerunde formen og fått en mer tradisjonell utforming, og ser ved første øyekast ut som en hvilken som helst kompakt stativhøyttaler. 

Cabasse Rialto har et koaksialt element i front, og som tar seg av mellomtone og diskant, mens en 17cm subwoofer gjengir den dypeste bassen. At en såpass kompakt høyttaler (den er kun 25cm høy) beveger seg ned til omtrent 30Hz er knapt til å tro. Bassen er ikke bare dyp, men også stram og kontrollert. Dette er mulig takket være omfattende bruk av det aller siste av DSP-er. 

På innsiden sitter det 3 forsterkere. En 450watt forsterker til bassen, 300watt til mellomtonen og 300watt til diskanten. Det er nok til å spille hele 121dB. Noe som er langt bortimot uhørt i forhold til størrelsen, og særlig når den heller ikke komprimerer dynamikken før det blir virkelig høyt. På 90dB, som er et helt vanlig volum når man sitter hjemme og spiller musikk, er det nesten som om den kun går på tomgang og knapt bruker noen krefter i det hele tatt. 

Høyttaleren har Cabasse sin strømmemotor på innsiden, og den kontrolleres enkelt fra en grei og ganske brukervennlig app. Men høyttaleren kan også kontrolleres fra et grensesnitt på toppen av den ene høyttaleren. Det er forseggjort og flott, men jeg er usikker på om aktive høyttalere behøver noen av kontrollene fastmontert på høyttaleren. Det er tross alt lenge siden fjernkontrollen ble funnet opp og det har i høy grad gjort de fleste av oss til sofasittere, uten særlig lyst til å reise oss opp når det er noe som skal reguleres eller lydkilder som skal skiftes. Jeg må likevel innrømme at det ser stilig og hightech ut. 

Selv om dette er et par veldig kompakte høyttalere, er det all mulig grunn til å behandle Rialto som en seriøs hifi-høyttaler. De kan stå på en hylle helt inntil veggen, men låter uten tvil best på et par stativer i brukbar avstand til veggen. Ikke at lyden i seg selv blir så påvirket som det man kanskje tenker, men fordi høyttaleren glimrende fokus og tredimensjonale stereobilde kommer aller best til sin rett når det får luft rundt seg – helt på alle kanter. Jeg har et par tunge 60cm stativer stående, og selv om de kun er på grensen til å bli høye nok, fungerte det veldig greit. 

Oppkoblingen av Rialto er forholdsvis enkel. I hvert fall hvis du har koblet til et og annet trådløst produkt tidligere. I likhet med mange andre og liknende høyttalersystemer består denne pakken av en hovedhøyttaler med displayet/kontrollen på toppen og en slave. Ønsker du å kjøre kablet nettverk, noe vi anbefaler, behøver begge høyttalerne sin egen nettverkskabel. 

Nettverksspilleren som sitter i høyttalerne, kan spille fra et bredt utvalg musikktjenester. Jeg benyttet både spilleren i Cabasse-appen, og Tidal Connect, og det fungerte helt uten problemer underveis. Hvis du ikke synes det er nok har høyttaleren også innganger for en både analoge og digitale kilder, inklusive HDMI for grandios TV-lyd. 

Den automatiske kalibreringen i appen gjør noen dype frekvenssveip før den er fornøyd. Hos meg var ikke forskjellen all verden med eller uten korreksjon, men jeg registrerte en litt bedre balanse i den nedre delen av bassen. Kalibreringen er likevel ikke i stand til å redde klønete høyttaleroppsett. Høyttalerne må stå i riktig og samme høyde, og begge må ha lik avstand til lytteposisjonen. 

Det er imponerende bass i Rialto. Så til de grader at venner og kjente kommer til å tro det står et par kraftige subwoofere gjemt bak hylla eller sofaen. Bassen går ikke kjempedypt slik en stor subwoofer vil gjøre, men det er vel omtrent det eneste tegnet på at de bakoverspillende bass-elementene er såpass kompakte som de faktisk er. 

Men enda viktigere er det at bassgjengivelsen er stram og kontrollert, og ikke minst at den dypere delen av bassen skjøter godt sammen med mellomtonen. Det viser seg imidlertid at Cabasse, som de også klarte på Pearl og Pearl Akoya, har godt grep om lydkvaliteten. Etter en liten smule justering av avstanden til veggen, og med litt vinkling inn mot lytteposisjonen, fungerte dette urovekkende godt. 

Uansett bassrespons og imponatorfaktor, er det stereobildets proporsjoner, fokus og holografi som over tid engasjerer og gleder mest. Man kan selvsagt glede seg over at en så liten høyttaler har så mye og imponerende bass, men så lenge man ikke spiller musikk som er egnet til å vise frem disse basskvalitetene, flyttes fokuset over til høyttalerens andre og imponerende egenskaper. 

Det åpenbart gode koaks-elementet er en perfekt punktkilde, selv om Cabasse løser dette på en litt annen måte ved at diskanten sitter mer eller mindre på forsiden av en invertert mellomtone, og ikke dypt inn i midten som hos Sigberg, KEF og Fyne. Dette gjør uansett av den lille høyttaleren har et fokus som mange større høyttalere kan misunne den. Instrumenter og stemmer blir perfekt plassert både i midten foran og bakover i det tredimensjonale stereobildet, og det er utrolig god avstand mellom det som skjer helt foran i lydbildet, og det som hender helt bakerst mot lydbildets sorte bakvegg. Lydbildet er også meget bredt, og når også Rialto forsvinner fullstendig og er umulig å «se» når du lukker øynene noterer jeg at lydbildets proporsjoner i imponerende grad er på plass.  

Hva er så dens musikalske favoritter? Jeg er fristet til å si det aller meste, for den er ganske så fleksibel og allsidig. Cabasse har funnet en god balanse mellom evnen til å spille sobert og detaljert til å trykke på skikkelig, og så lenge du holder deg på litt forsiktige volumnivåer, har jeg egentlig ikke noen reserverasjoner. Det først når den blir bedt om å spille litt høyt, at jeg ville vært litt forsiktig med musikalske ytterpunkter som store orkestre med kompliserte symfoniske verker, metall og tung techno. Alt annet jeg har på spillelistene mine fungerte overraskende fint selv om det også er noen klare favoritter. For eksempel i måten de små høyttalerne henter frem den slitte og tunge stemmen til Leonard Cohen i You Want It Darker. Det som kommer ut av de små høyttalerne er knapt til å tro, og det helt uten å gjøre stemmen til Cohen for stor, varm eller tung. Den er heller velfrisert, detaljert, fargerik og dyp, og ganske så mektig. 

Når jeg henter frem Phoebe Bridges og hennes Georgia Lee får høyttalerne også bevisst at det ikke bare er dype herrestemmer som er flott fokusert og har høy grad av tilstedeværelse i rommet. I tillegg er lydbildets struktur, perspektiv og holografi på meget høyt nivå. Jeg lurer på hva annet til denne prisen som spiller på dette kvalitetsnivået. 

Jeg spiller også Manu Katche og Rose, og fikk bevist at akustiske instrumenter som piano, kontrabass og saksofon spiller aldeles glimrende. Innspillingen er riktignok mesterlig gjort, men innspillingens litt forsiktige uttrykk kler høyttaleren veldig bra. 

Klanglig sett er de nøytrale og ærlige, og det gjør høyttaleren ganske allsidig og fleksibel med tanke på forskjellige musikksjangre. Det er litt ekstra moro når bassen på baksiden får noe skikkelig å jobbe med, men du kan spille på lavt volum og fortsatt ha en god klangbalanse og et uvanlig rikt tilskudd av bass. Cabasse har nok vært inne i DSP-en og laget en dynamisk bassgjengivelse slik at du får litt ekstra tilskudd av lave frekvenser når du spiller på lavt volum. 

Det påstås fra produsenten at disse høyttalerne kan spille skikkelig høyt, og det gjør de så det holder. Likevel er det mer enn høyt nok lenge før du kommer til maks volum. Selv på 50% lydstyrke i appen er det så høyt at det er vanskelig å snakke i stua hjemme hos meg, og da er det ennå ganske mye mer å gå på. 

Cabasse Rialto er kompakte, og noen vil vel til og med kalle høyttalerne knøttsmå. Det virker det ikke helt som om de er klar over det selv. Bassen er nemlig imponerende dyp og kraftfull, og det kombineres med en dynamisk og levende mellomtone med stor musikalsk prestasjon. 

Det er mye pent å si om Rialto, og alt bør sies uten å kikke altfor mye på høyttalerens kompakte ytre. Den konkurrerer helt fint med hva som helst av langt større høyttalere og en forsterker med innebygget streamer til omtrent samme pris. Så må det selvsagt også legges til at den kan plasseres nær hvor som helst, også helt inntil TV-en, og den får plass hvor som helst. Det gjør den også til et perfekt stereoanlegg nummer to- til soverommet eller arbeidsrommet.