Bedre lyd i ny modell

Cambridge Audio klarer stort sett alltid å få mye ut av pengene, og det uten å gå for altfor mange kompromisser. Med CXN100 har de beholdt det forrige designet, men hvis du ser nøye etter har den fått display med bedre oppløsning (1280x574), mistet et par knapper rundt skjermen, og Cambridge har også valgt bort USB-porten i front. 

CXN 100 er en ganske velutstyrt enhet, og det eneste du kanskje savner er en fjernkontroll. Den kan imidlertid kjøpes separat - hvis du absolutt insisterer på å kontrollere den på «gamlemåten». Uansett er den beste og mest brukervennlige bruksmåten å laste ned StreamMagic-appen for Apple eller Android og kjøre all kontrollen derfra. Benytter du Roon er det enda enklere. Da kobler du bare enheten til nettverket, og så er du klar til å spille. Om du velger kablet eller trådløst nett, gjør ingen forskjell annet enn at du kanskje bruker noen minutter ekstra for å få den tilkoblet det trådløse nettverket. Heldigvis er det ikke vanskelig. 

På baksiden av spilleren finner du alt du behøver av tilkoblinger. Det er grunn til å glede seg over at den i tillegg til å strømme fra Tidal, Qobuz og andre, også kan operere som en ren DAC for andre digitale enheter - en av hver av coax og optisk, men ingen analoge. Du finner også USB-innganger (type A og B) og selvsagt både optisk og coax-utganger. I tillegg kan du velge mellom to analoge utganger - RCA og balansert XLR. 

Cambridge Audio har bygget inn en helt ny DAC og en ny streamer for forbedret lydkvalitet, og har denne gangen gått for en ESS-variant. Forrige gang satt det en Wolfson-chip i spilleren, men denne har måttet vike for en ESS ES9028Q2M. Typisk for ESS-chipene er at de har meget høy presisjon, og en klar og åpen måte å spille musikk. Den klarer dessuten oppløsninger opp til 32bit/192kHz og kan spille av musikk fra et bredt spekter av kilder. I tillegg til ny digitalkonverter er det også gjort en del oppgraderinger av viktige komponenter i signalveien. Da snakker vi i hovedsak om nye op-amper og kondensatorer. 

Enheten har Spotify Connect, Tidal Connect, Qobuz og Chromecast innebygget, men kan også spille musikk over Bluetooth og AirPlay2, og er som vi allerede har nevnt er den Roon-Ready. Den har også USB og UPnP for avspilling av innhold fra diverse diskformater. Den spiller også av alt av aktuelle musikkformater, og den støtter MQA - hvis du fortsatt kan finne noen kilder for MQA etter at Tidal har endret policy. Her kan imidlertid mye skje fremover som igjen gjør MQA aktuelt - om enn like omdiskutert. 

Den nye StreamMagic-appen er enkel å bruke, men for nye brukere behøver den kanskje noen minutters tilvenning. Den er heldigvis ganske ryddig og kjapp i bruk. Det er enkelt å manøvrere seg gjennom spillelister, anbefalte album, favorittartister og musikk du har liggende på harddisk. 

Du kan også sette opp appen via innstillingene slik at den kan velge mellom dine eksterne digitale kilder. På den måten erstatter den fjernkontrollen fullt ut - selv om du må ta den litt lange veien med finne frem mobilen eller iPad-en, og gå inn i appen. 

Cambridge har av en eller annen grunn endret lydkarakter. Den forrige modellen hadde litt varme i lyden som gjorde den lett å like, og enkel og matche med annet utstyr. Den nye modellen er litt slankere i mellomtonen, men samtidig mer presis, åpnere og mer gjennomsiktig. De fleste vil nok beskrive endringen som en klar forbedring, men samtidig vil det være noen som setter stor pris på, og kanskje til og med behøver en streamer som er litt avslappet i lydsignaturen. CXN 100 er nå litt som andre streamere/DAC-er med ESS-chip. Litt foroverbøyd. 

Konkurrentene på markedet er kanskje først og fremst Eversolo DMP-A6 Master Edition (ESS-chip) og iFI Audio Neo stream (Burr Brown-chip). Selv om det kun er Cambridge som er utstyrt med digitale innganger for eksterne kilder. 

Heldigvis har Cambridge kombinerte denne chip-en med en god analogdel som gir bassen ganske bra volum og trykk slik at den totale opplevelsen absolutt ikke mangler tyngde eller kraft. Spilleren holder seg også på den riktige siden av nøytral og oppfattes absolutt ikke som lys, og den blir aldri skarp eller for påtrengende. 

Med kjent musikk fra vår gjennomlyttede spilleliste tar det kun kort tid å registrere spillerens åpne, detaljerte og gjennomsiktige lydbilde, men også den økte dynamikken og den uanstrengte spillemåten. 

Cambridge har alltid hatt en engasjerende og rytmisk levende spillemåte, men her tilføres det mer energi og spilleglede enn på den forrige modellen. 

Spilleren er overraskende ryddig, og den holder også god orden selv om det blir spilt store symfoniorkestre eller om du pumper på med heftig metall. Akkurat det er en kvalitet man ikke alltid opplever i prisklassen. 

Spillemåten og lydkvaliteten drar den med seg enten du velger å benytte enheten som streamer eller som ekstern digitalkonverter. Med en CD-transport koblet til viser den frem musikken på nøyaktig samme måte, og med samme klangbalanse. Og det er ikke noen forskjell å hente ut om du kobler til eksterne spillere med optisk eller om du sverger til RCA/coax. 

Det som derimot gjør litt forskjell er om du benytter RCA eller XLR på de analoge utgangene. XLR gir litt høyere utgangssignal og det kan gjøre en liten forskjell i opplevd støy.

Etter gjennomspilling av en av mine audiofile spillelister fra Tidal viser de seg at det er vanskelig å finne musikk som vipper denne streamer av pinnen. Den gjør en helstøpt og ryddig utgave av Tool sin Pneuma hvor den tegner opp instrumentene mot en svært stille og sort bakgrunn, og når det braker løs - slik det alltid gjør - blir det fort fest foran stereoanlegget. Gitarene, trommene og bassgitaren lager et veldig solid og godt rytmisk fundament, og høyrebeinet får fort noe å jobbe med når jeg kommer til omtrent 1:20 og jeg vrir opp volumet en smule på min Hegel H600. 

For å gå helt motsatt vei setter jeg på Cowboy Junkies og Mining for Gold. Her består hele fremførelsen av kun stemme og klangen i opptaktsrommet. Det er enkelt, veldig uttrykksfullt og ganske nådeløst mot komponentene og høyttalerne i hifi-systemet. Det høres enkelt ut, men det er ikke noe som er så vanskelig som rene stemmer. Innspillingen avslører at CXN100 ikke har den samme klarheten, klangrikdommen og gjennomsiktigheten til dyrere enheter, men det er heller ikke lenger unna enn at du må ha et godt og balansert stereosystem for å avsløre forskjellene. 

Piece av og med Thomas Dybdahl er spilt inn med en ganske tørr stemme, men det foregår så mye på baksiden av stemmen at dette blir en lyttefest på et godt stereoanlegg. CXN100 svarer på utfordringen med å først fokusere stemmen på utmerket vis i forkant, og så legge ut akkompagnerende instrumenter på lekkert vis i et veldig flott og stort opptaktsrom på baksiden. Slagverket er flottere fokusert enn jeg hadde forventet i prisklassen, og flott og litt skjevt plassert i lydbildet - slik det skal være. Og spilleren har en såpass klar og gjennomsiktig spillemåte at du lett hører alt hifi-snackset som rører seg i bakgrunnen. Jeg vet ikke om det er meningen å lage noe spesielt for audiofile sammenhenger, men det blir likefullt noen fine minutter foran stereoanlegget. 

Cambridge Audio CNX 100 er en godt utstyrt spiller og har fått en klar oppdatering på lydsiden. Den åpne og gjennomsiktige lyden, og den solide bassen, gjør den til en interessant og levende formidler av alle typer musikk. Samtidige er den gledelig raffinert og flott oppløst i forhold til pris. 

Til sammen gir dette en spiller som gjør mye av det man ønsker seg til en ikke altfor stiv pris. Vi ga ikke forrige modell en uforbeholden anbefaling, men det gjør vi denne gangen.