Italiensk lidenskap

Italienske Elettro Acustica Milano sin historie starter egentlig tilbake I 1997, selv om selskapet ikke fikk sitt nåværende navn før 13 år senere. 

I byen Legnano omtrent 20 kilometer nordvest for Milano grunnlegger Emanuele Pizzi selskapet TecnoElettronica som lager forsterkere for det profesjonelle markedet. Dette holder selskapet med på helt fram til 2010. Da skifter selskapet navn til EAMLAB, og produksjonen av produkter til privatmarkedet starter. 

De to første produktene er effektforsterkeren HA600 og forforsterkere HP01

I dag består sortimentet av integrerte forsterker, for- og effektforsterkere, samt digitalkonvertere. 

I mange år var EAMLAB et ukjent merke her hjemme, men de siste par årene har Audio Agenten tatt agenturet på det italienske merket, slik at man også kan få kjøpt produktene i Norge. 

EAMLAB har to typer forsterkere i sitt sortiment. Vanlig klasse AB-forsterkere og ren klasse A-forsterkere. Element 260A tilhører sistnevnte kategori. Forskjellen er forenklet sagt at mens klasse AB har litt av forsterkerkraften sin tilgjengelig hele tiden, og henter det som trengs når musikken krever det, så har klasse A alt tilgjengelig til enhver tid. Hvis man bruker en bilmetafor, så kan du tenke deg at du har gassen i bånn hele tiden, men justerer farten med å slippe ut clutchen når du opererer i klasse A. Da vil du ha fullt trøkk med en gang, mens i klasse AB, så må du bruke gassen for å få fullt trøkk, og det tar litt lenger tid. 
Fordelen med klasse A er også at du slipper forvrengningsproblematikk på samme måte som med AB, fordi du ikke trenger må «fylle» på med mer kraft, siden alt ligger klart. Ulempen er at du bruker langt mer energi enn du bruker, og denne energien blir omdannet til varme. Ergo blir klasse A-forsterkere mye varmere enn klasse AB. 

Tommelfingerregelen er at jo kraftigere en klasse A-forsterker er, desto mer varme utvikler den også. Element 260A yter 2x60 watt i klasse A, og tross store kjøleribber på hver side, så blir den varm. Derfor kan du egentlig glemme å ha den plasser inne i et lukket rack eller skap. Denne trenger masse luft, så er det en forsterker du skal ha på en dedikert amp-stand ute på gulvet, så er det denne. 

Forsterkeren tar både ubalanserte RCA- og balanserte XLR-kabler. Selve fronten kan i designet sitt minne om highend-forsterkerne fra danske Vitus Audio med sin delte aluminiumsfront på en sort plexiglassplate. Det ser lekkert ut i svart aluminium som på testforsterkeren, men faktisk enda kulere er den i børstet aluminium. Da er det kun plexiglassfeltet som er sort. 

Langt mindre kult synes jeg løsningen på toppen er. Det gjennomsiktige plexiglassfeltet med påklistret logo i hvitt ser omtrent like eksklusivt ut som de tatoveringene du får kjøpt i leketøysbutikken, og de blå lysene inni forsterkeren som lyser opp luftespaltene er rett og slett for kraftige. Jeg får litt samme feelingen som når jeg ser rånebiler med ledlyslist under på siden. Mulig noen synes det er hifi-porno med sånt lys. Jeg synes ikke det, og om ikke annet så burde det vært mulig å skru de av. Heldigvis er det mulig å bestille forsterkeren uten det blå lyset, og det er liten vil om hva jeg ville gjort. 

Bortsett fra det er kvalitetsfølelsen på resten av designet veldig bra, og ikke minst vekta på forsterkeren på hele 45 kilo gjør at man tenker at her er det skikkelige saker inni. Den har blant annet tolv Sanken-transistorer per kanal og en filterkapasitet på 50.000 mikrofarad. 

At den dobler utgangseffekten helt ned til 1 Ohm, tyder også på at Element 260A ikke viker unna om det blir litt vanskelig last. 

Første gangen jeg stiftet ordentlig bekjentskap med en klasse A-forsterker var da jeg selv kjøpte meg en Sugden A21SE for rundt 15 år siden. Jeg husker at jeg ble bergtatt av den utrolige kontrollen, den deilige varmen og den lettflytende umiddelbarheten som den forsterkeren hadde. Siden har jeg hørt mange flere klasse A-konstruksjoner, og med det forbeholdet om at jeg har hatt høyttalere disse forsterkerne kan drive, så har inntrykket bare forsterket seg. 

Sånn er det også med denne EAM Lab-forsterkeren. Den har imidlertid et ess i ermet som ofte finnes bare dyrere klasse A-konstruksjoner, nemlig kraft til å drive de aller fleste høyttalere. Mange hevder at klasse A-forsterkere virker kraftigere enn AB-forsterkere med samme oppgitte utgangseffekt. Basert på lydinntrykkene alene, så ville jeg ikke blitt overrasket om 260A hadde minst det dobbelte av sine 60 watt per kanal. 

Selv på de nyeste B&W 804 D4 som jeg fikk i hus på slutten av testperioden, gikk forsterkeren aldri tom for luft. De er riktignok ikke altfor tungdrevne, men impedansekurven som nominelt er oppgitt til 8 Ohm dipper helt ned i 3 Ohm. EAM Lab-forsterkeren virket ikke å la seg affisere i det hele tatt. Den bare gjøv løs på oppgaven som om slike impedansekurver var det morsomste den visste. Bassgjengivelsen er rett og slett gnistrende. Det er tight, detaljert og med massevis av trøkk. 

Mellomtonen leverer akkurat det samme, men med en nerve som jeg sjelden hører fra AB-forsterkere. Det er en sånn deilig pondus i gjengivelsen som er gunstig både for stemmegjengivelse og gjengivelse av soloinstrumenter. Klangen er nydelig, og klangbalansen er så godt som helt nøytral, kanskje ørlite på den mørke siden.

Helt i toppen blir det aldri skarpt, men heller ikke lukket på noen som helst måte. Diskanten oppleves som luftig, detaljert og full av energi. Den stikker aldri fra resten av lydbildet, for dette er en forsterker som først og fremst briljerer med sin homogenitet og sammenheng fra topp til bunn. Det bidrar til å gjøre lytteseansene laaaange. 

Forsterkeren legger heller ingen begrensninger på holografien så vidt jeg kan høre. Siden den er såpass presis i alt den gjør, plasserer den også vokalister og musikere utover i opptaksrommet veldig nøyaktig. Eller sender hester og bikkjer og stemmer langt ut på siden på Amused To Death-plata til Roger Waters. 

Det eneste jeg savner sammenlignet med min egen referanseforsterker fra Accuphase er litt gjennomsiktighet. EAM Lab har mer krefter, men Accuphase gir enda dypere innsikt i musikken. Dog er det en urettferdig sammenligning, da Accuphase koster omtrent det doble av denne italienske konkurrenten. Forskjellen er heller ikke enorm, så når det gjelder lyd per krone, er det ikke min referanse som kommer best ut. 

Klasse A-forsterkere som kan drive normale høyttalere pleier å være digre beist som utvikler massevis av varme og koster en formue. Med EAM Lab 260A krysser av bare på to av dem. Denne italienske forsterkeren gir deg alle fordelene med klasse A, men til en pris som ikke er aldeles spinnvill. Dette er 60 watt og 45 kilo med italiensk lidenskap.