Smart og velutstyrt

Med innebygget forsterker, digitalkonverter og streamer er Integro er basert på en oppskrift vi helt sikkert kommer til å se mer til fremover. På den måten er den en utfordrer til både Sonos Amp, Bluesound PowerNode og SVS Soundbase Pro. Sistnevnte testet vi i forrige nummer med meget godt resultat, for selv om SVS ikke ser på langt nær like frisk og elegant ut i designen som Volumio Integre hadde den absolutt mye å fare med lydmessig.  

Du kjøper deg ikke en Integro for å imponere naboen med masse lys og knapper. Den er med vilje laget minimalistisk og med det følger også at den er forholdsvis enkel å bruke og sette opp. Jeg sier forholdsvis, for selv om Volumio skryter at sitt webbaserte grensesnitt er ikke dette for absolutt alle. 

Utseendet er moderne, og med sitt kompakte design, tydelig display og fargede kontrollhjul ser den ganske fin ut. I hvert fall sammenliknet med flere av sine konkurrenter. I tillegg har den litt wow-faktor som i «er det virkelig den lille greia der som spiller?», for det er litt uvirkelig det som har skjedd med hjemmeelektronikken de siste ti årene.

Forsterkeren byr på 2 x 50 watt klasse D. Forsterkerne er to MA12070P forsterkere fra Infineon som sitter i en dual mono-konfigurasjon. Det gjør den kraftigere enn man skulle tro - og strammere og mer kontrollert, men det er åpenbart grenser for hvor store høyttalere vi anbefaler tilkoblet. Likevel er det imponerende å høre hvor langt de har kommet i utviklingen av klasse-D-forsterkere. Det er mange år siden denne typen forsterkere spilte litt tynt og sterilt. 

På baksiden er det av åpenbare årsaker ganske trangt, men du finner et par analoge RCA-innganger, optisk og koaksial digital inngang med maks oppløsning på 24/192, og både USB 3.0 og 2.0-tilkoblinger. Den analoge inngangen blir konvertert fra analog til digitalt internt i forsterkeren med en PCM1861ADC fra Texas Instruments, for her er alt digitalt helt til utgangstrinnet på forsterkeren. Velger du å koble til en platespiller blir signalet fra denne gjort om til digitalt før den går til forforsterkeren. 

Enheten har en subwoofer-utgang for de som vil avlaste forsterkeren i den dypere enden av bassen, og selvsagt et par solide høyttalerterminaler. Du har også en hodetelefon-utgang som riktignok ikke er veldig glad i tungdrevne hodetelefoner. Holder du deg under 80-90ohm går det stort sett greit.  

Integro har også en HDMI-tilkobling, men den er overraskende nok ikke for å koble til lyden fra TV-en og kunne bruke den som en erstatning for lydplanken. Derimot er den laget for å vise brukergrensesnittet på en større skjerm enn det lille displayet i front, men hvis skjermen du kobler til ikke er berøringssensitiv må du også ha et tastatur og en mus koblet til på den allerede ganske trangbodde bakplaten, for å få noe praktisk ut av den. For de fleste vanlige kjøpere er nok dette temmelig uaktuelt. 

Jeg har hatt en Primo hjemme en stund. Derfor er ikke verken oppsett eller avspilling av musikk noen overraskelse. De har også kvittet seg med noen av det som var mest knotete og upraktisk på tidligere elektronikk. Jeg benytter kablet nett i så stor grad jeg kan, men det trådløse WiFi-alternativet er svært stabilt når det først kommer på plass. Enheten bruker en god stund på å starte opp og den medfølgende appen anbefaler å gi den hele fem minutter. 

Med Roon-tilkobling blir det hele enda enklere. Du kobler den til nettet, starter opp Roon, og du er i gang med å streame fra Tidal eller Qobuz i løpet av sekunder, eller spille av innholdet du har på en tilkoblet USB-disk. 

Noen vil sikkert behøve brukerveiledningen for å finne ut av alle valgene i Volumio-appen, men det er mer fordi det er mye og ikke nødvendigvis fordi det er vanskelig. 

Tidlige tester har omtalt enheten som litt «buggy», men dette har tydeligvis blitt tatt tak i av Volumio. Enheten jeg har til test har nyeste programvareversjon. 

På hodetelefon-utgangen sitter det en Texas Instruments PCM5122 DAC for konvertering av signalet fra digital til analogt, og blir drevet av en TPA6120A2 hodetelefon-forsterker, også den fra Texas Instruments. Det låter fint nok, men med et litt forsiktig anslag og en lyd som kanskje kan bli en liten smule forsiktig. Nå er det likevel bedre enn at den bare raser av gårde, og gjør lytting til en øretrettende og anstrengende seanse. Har du et par kostbare klokker koblet til vil du høre at den mangler highend-klassens raffinerte og polerte lyd, og solide dybde i bassen. Selv med et par hodetelefoner den burde ha full kontroll på, låter den en smule grått og en tanke slankt og kjølig. Ikke nok til at det er ødeleggende for musikkopplevelsen, men nok til at det kan bety noe for valget av hodetelefoner. 

Jeg kunne også tenke meg at Volumio ser nærmere på den smule klikkingen i lyden når jeg skifter kilde. 

Jeg startet opp med å høre på lyden i hodetelefoner, og ble en smule overrasket over at lyden fra forsterkeren låt ganske annerledes, og hadde byttet ut den litt slanke lyden fra hodetelefon-utgangen med en nøytral og godt balansert lyd som låt fullere, klarere og som hadde mer punch og trykk. I tillegg må man bare bli imponert over hvor bra disse små klasse D-forsterkerne er i bassområdet. Det er både dypt, kontrollert og stramt, og noen ganger direkte moro å lytte til.  

Forsterkeren er ikke kjempestor, men Integro skjuler det veldig godt – helt til den ikke gjør det lenger. Med det mener jeg at den sier klart fra når den har fått nok. I vanlig bruk vil det knapt være en begrensning, men med et par litt for store høyttalere og volumet på fullt, får du tydelig informasjon hvor grensen går. 

Så lenge den ikke blir hardt pressen leverer Volumio Integro overraskende bra kontroll, en fyldig og dyp bass, og den har en åpen og klar lyd. Så lenge du ikke øser på med veldig komplekse innspillinger klarer den også å holde god orden i lydbildet med god plassering av hver enkelt musiker og med flott fokus og god holografi. Det rakner litt og blir litt mer rotete på komplekse innspillinger, men dette er klart mindre fremtredende på lavere volum. Størrelsen på lydbildet er i utgangspunktet ikke blant de aller meste sjenerøse, og den har også en tendens til å klappe dette ytterligere sammen når den får for mye å gjøre. 

For å se hvor bra den er på sitt beste, spiller jeg Natalie Merchant sin Maggie Said. Den byr ikke på de store utfordringene, selv om stemmen til Merchant ikke alltid er enkel å få helt tak på. Stemmen er likevel svært rik på nyanser og klangfarger, og står godt fokusert i lydbildet. Instrumentene i bakgrunn kommer frem i lydbildet og det er godt med luft mellom vokal, gitarer, kor og forsiktige slagverk. Er jazz, viser og ukomplisert pop dine favoritter er det mye som taler for denne enheten. Det låter faktisk veldig fint. 

Med Rival Sons og deres helt ferske Nobody Wants To Die, beveger musikken seg inn i vanskeligere farvann. På sitt beste er dette veldig tøft og refrenget er noe av det mest medrivende jeg hørt på en stund. Men introens mange lag med gitarer er vanskelige å holde fra hverandre, og stemmen til Jay Buchanan er flatere og mindre entusiastisk enn den er på sitt aller beste. Når refrenget kommer er det litt mindre engasjerende enn vanlig, og høyrefoten behøver godt med hjelp for å komme inn i rytmen. 

Volumio Integro er kompakt, og er både smart, moderne og godt utstyrt. Med både innebygget forsterker, hodetelefonforsterker og den velfungerende Volumio-streameren innebygget er utgangspunktet særdeles godt. Forsterkeren er nøytral og låter fyldig og fint, og er overraskende stram og spillevillig. Jeg ville likevel vært forsiktig med å koble den til større høyttalere i romslige stuer. Derimot kan den fungere utmerket på et par stativhøyttalere i et mindre rom.