Solid oppgradering

Franske Focal holder til i Saint-Etienne i Loire-regionen, og har holdt deg gående siden 1979. Focal har alltid hatt en sterk evne til innovasjon. De kommer stadig med nye ideer, nye materialer og smarte forbedringer, og det virker som om at det ikke skal være noe de ikke har forsøkt i jakten på den perfekte lyden. 

De var blant de aller første til å benytte beryllium i sine diskanter, selv om dette er elementer som kun er tilgjengelig i deres dyrere serie som Kanta, Sopra og Utopia, og de var tidlig ute med å lage elementer av glassfiber og kevlar. 

Vi har tidligere sett på flere av Focal sine Aria-høyttalere i 900-serien. Der selv den minste stativmodellen Aria 906 slo temmelig godt fra seg, og markerte seg som et utmerket kjøp i prisklassen. Kanskje var det 936 som var den morsomste og mest underholdende med sine 3 dedikerte bass-elementer og en veldig dynamisk og underholdende spillemåte. Det er derfor håp om at Evo X3 minst matcher lyden og dynamikken til Aria 936. 

Med Evo-serien kjører Focal med de samme membraner som tidligere. Et lag med hamp-fibre er presset sammen i en sandwich med glassfiber foran og bak. Det gjør elementet ekstremt stivt, men samtidig lett og med god egendemping av resonanser. 

Evo-serien har også beholdt den smale formen, og det skaper en høyttaler som har et ganske lite fotavtrykk og er forholdvis lettplassert. Høyttalerne kommer i sort høyglans, walnøtt-finér og mosegrønt høyglans, som er en farge det skal bli spennende å se om det selges betydelige mengder av. Kanskje kommer det andre alternative finisher senere. Rødt skal visstnok være i ferd med å bli populært. Selve kabinettet er i MDF og godt avstivet. 

Finishen er veldig flott, og står ikke noe tilbake for mer kostbare høyttalermodeller. Våre testmodeller er i finishen valnøtt, og selv om det treverket kanskje ikke passer optimalt inn i stua, må jeg jo innrømme at det ser fint ut. 

Focal har denne gangen benyttet en M-formet membran i diskantene. Det er fortsatt en invertert dome, og den er fortsatt laget av aluminium og magnesium. Aluminium er benyttet for å gi en superlett og meget stiv diskantmembran, mens magnesiumet er lagt til på grunn av sine gode dempende egenskaper. Diskanten er montert inne i en grunn spredelinse som er dekket med urethane. Det gir bedre kontrollert spredning og forbedret fokus

Mellomtonen har fått forbedret utvendig oppheng med noe Focal kaller «tuned mass damper» som har som oppgave å gi bedre og mer stabilt oppheng. Effekten skal være mindre forvrengning og gi en bedre overgang til diskanten. 

Mellomtone og bassene har også fått kraftigere magneter og en oppgradert «motor», som skal gi enda dypere og enda mer dynamisk bass enn tilsvarende modell i Aria 900-serien.  

Bassportene, som er rettet fremover og nedover, er laget for å gi lite støy, og de fungerer også på en litt forskjellig måte. Det er særlig bassporten i bunnen som er med og gir høyttaleren dybde og hjelper til i den nedre oktaven.  

Evo X3 har en ganske spennende bestykning. Focal har valgt 3 stk 6,5 tommers basser. En bestykning som gjøre den slanke høyttaleren i stand til å bevege seg ned til 39Hz. Det høres kanskje ikke så voldsomt dypt ut, men frekvenskurven har en ganske pen avrulling i bassen og har et -6dB-punkt på 32Hz. Med den hjelpen du får fra et vanlig rom er det godt volum helt ned til rundt 30Hz. 

Effektiviteten er målt fra fabrikk til 92dB, og impedansen er oppgitt til 8ohm. Det må likevel legges til at høyttaleren beveger seg ned til 2,8 ohm. Det er ikke spesielt utfordrende, men sier samtidig at du kanskje bør holde deg unna rimelige hjemmekino-receivere. 

Høyttaleren er 115cm høy med sokkel, kun 29cm bred og den veier 29kg.  

Forskjellige plasseringer av høyttalere kan gi alt fra en litt tung og overdreven bass, til en litt for slank høyttaler med manglende dybde og trykk. Det gjelder å finne en gylden middelvei, og det kan av og til ta litt tid. Det er ikke tilfelle med Evo X3. Jeg plasserte den litt tilfeldig, men likevel omtrent der hvor de fleste høyttalerne hjemme hos meg ender opp, og det var helt greit. Med en mikrofon, et måleprogram for å sjekke balansen i bassområdet og litt toe-in mot lytteposisjon, syntes jeg det gikk relativt kort tid før jeg kom godt i mål. De 6-7 gradene toe-in i kombinasjon med en liten meter fra veggen, gjorde at fokus og holografi kom godt på plass, og at bassen balanserte brukbart med resten av høyttaleren. Bassen var likevel så vidt i overkant, men det var det egentlig ikke noe direkte løsning på hjemme hos meg. Med høyttalerne plassert enda litt lenger ut på gulvet var forskjellene minimale i rommet mitt på rundt 50kvadratmeter. Det betyr nok at denne høyttaleren ikke vil spille helt optimalt i små rom, men både ønsker seg og fortjener, et litt større rom som kan gi den litt plass rundt seg. 

Jeg kobler til en Hegel H600 og en Gold Note DS-10 streamer og forsøker å få tak i hva Focal har forsøkt å gjøre med sin nye Evo X3. 

Det tar ikke mange minuttene å konstatere at Evo X3 har de samme kvalitetene som forgjengeren 936, og så enda litt. Bassene er blitt enda litt bedre kontrollert og det er en dynamikk i bassområdet som er temmelig imponerende. De har dette kjappe, lette og dype attakket som gjør det morsomt å lytte til musikk, og den spillemåten er også der når du velger å spille litt forsiktig sent en onsdagskveld. 

Det lille ekstra høyttaleren fikk i bassen hos meg, gjør ingen særlig skade. Faktisk er det litt omvendt. En litt fetere bass gir økt allsidighet og fleksibilitet, selv om det er grenser for hva den klarer å doktorere av innspillinger. Spiller du rock og metall kan det likevel være en ekstra hyggefaktor at høyttaleren feiter opp bassgitaren og stortromma en liten smule. 

På mer kresne innspillinger kan en bass som er ute av balanse gjør ubotelig skade. Den vil kladde over lyden i mellombassen og den nedre mellomtonen, og gjøre høyttaleren litt doven, men også ullen i lyden. Vi snakker ikke om så betydelige mengder bass. Det er mer at høyttaleren feiter opp lydbildet en liten smule i bunnen, og kanskje gjør klangbalansen litt mer «populær». 

Holografi og fokus er meget godt gjengitt, og det samme er nærheten til musikere og koblingen til opptaksrommet. Høyttaleren er presis og glad i detaljer, men uten at det blir for overtydelig og påtrengende, og den er blitt klart mer raffinert og homogen enn forrige modell - og mer dynamisk. 

Klangbalansen gjør høyttaleren ganske tilgivelig, samtidig som den er raffinert, tydelig og åpen nok til å spille kresne innspillinger og gjøre det med overbevisning. 

Jeg begynner som vanlig litt forsiktig og åpner med Annette Askviks Liberty. Går det galt med den låta er det strengt tatt bare å glemme høyttaleren. Den spiller flott enten vi snakker om en bærbar BT-høyttalere eller et betydelig highend-system. Askvik sin stemme er gjengitt med en nærhet som gir antydninger til gåsehud, men det tar helt av når Petter Wettre sin tenorsaksofon kommer inn i lydbildet. Tonen er varm, imponerende klangrik til å komme fra en høyttaler i denne prisklassen, og instrumentet er nydelig plassert i det brede og dype lydbildet. Samtidig er lyden rolig, passe avslappet og veldig lettflytende. 

Enda lekrere blir når jeg spiller Rose av og med Manu Katche. Med en innspilling på det høye nivået skal du ganske mye til for å bomme skikkelig, men dette blir veldig bra. Det hele er litt forsiktig spilt inn, men samtidig veldig flott, glatt og raffinert med Manu Katche sitt oppfinnsomme trommespill som drivkraft og dynamisk midtpunkt. Pianoet låter nydelig med veldig flotte anslag og fullstendig troverdig klaverklang. Når saksofonen til Jan Garbarek kommer inn i lydbildet er det egentlig bare å lene seg tilbake og nyte. Det er stille, slepent og veldig gjennomsiktig, og særdeles lett å like. 

Med musikk som er litt hvassere i kantene går dette like bra, om ikke bedre. Høyttalerne trives virkelig når de får spille Tool sin Fear Inoculum. Som vanlig er oppbygningen langsom, og melodilinjene repeterende, men det kommer da i gang etter hvert, og da låter det veldig tøft. Disse høyttalerne kan håndtere ganske imponerende volum, men likevel ha gode dynamiske reserver på toppen. Det er aldri snakk om å begrense dynamikken og du opplever svært sjelden at høyttaleren komprimerer eller roter til lyden. Dette er tungt, tøft og stilig, men samtidig åpent og rikt på detaljer. Det er heller ingen ting som rasper i øregangen eller skyter hull på trommehinnen. 

Det er ganske tydelig at Focal her har tatt et solid skritt nærmere kvaliteten til den dyrere modellen Kanta 2, som det kanskje er mest fornuftig å sammenlikne med. Den når selvsagt ikke helt frem, men til denne prisen må vi si oss meget fornøyd. 

Høyttaleren vil gi godt resultat med et stort antall forsterkere, men den vokser betydelig når den får en god kilde og en bra forsterker koblet til. 

I tillegg er finish og byggekvalitet på godt nivå, og den fremstår som litt flottere og finere enn det prisen skulle tyde på. 

Det er ganske hard konkurranse i prisklassen rundt 50k, men Focal er avgjort tilbake på listen over de aller mest interessante høyttalerne, og bør absolutt sjekkes ut.