Ekstra moro med store høyttalere

Du hører det med en gang du får koblet opp disse høyttalerne, og til og med før det blir jobbet noe som helst med plassering, at her har Focal gjort hva de kan for å tilfredsstille et bredt publikum. Det betyr å samle sammen alt de har skaffet seg av erfaring, og bruke alle triksene i boken for å skape en skikkelig toppmodell med smell i.  Det må vi si at de også har klart. Dette smeller godt, har i overkant av gjennomsnittlig effektivitet og spiller både høyt og kraftfullt – også i bassen. 

Vestia er forresten oppkalt etter de greske gudene for hjem og familie. Hestia og Vesta. Med litt kreativ kombinasjon av de to navnene kom navnet Vestia frem på notatblokka, og selv om store høyttalere ikke alltid er en familiesak, er det som regel solid plassert på innsiden av et hus. På den måten gir navnet i hvert fall en viss mening. 

Vestia-serien har består foreløpig av senterhøyttaleren Center, stativhøyttaleren No1, og de tre gulvstående modellene No 2, No 3 og altså den ganske så kraftfulle Vestia No 4. 

Høyttaleren skal være laget for rom fra 25m2, men de hadde null problemer med å fylle både stua og resten av huset med lyd underveis i testen. I såpass grad at jeg tenker de også kan være noe å tenke på for hjemmekino-entusiaster med hifi-ambisjoner. Vestia No4 er stor og kraftig nok til det meste, og takler både en real fest og krevende oppgaver i hjemmekinoen. 

Vestia No 4 måler 112cm i høyden og tiltrekker seg ganske mye oppmerksomhet i stua, noe også den ganske sjenerøse dybden på 43cm bidrar til. Heldigvis er den forholdsvis slank med sine 30cm i bredden. 

Effektiviteten oppgis til 92dB og impedansen til 8ohm. Det gjør den forholdsvis forsterkervennlig, men husk at det er stor høyttaler som uansett krever en god del kraft når volumet øker utover vanlige lyttenivåer. Focal Vestia blir oppgitt til å spille ned til 40Hz, og på papiret er ikke det altfor imponerende gitt størrelsen. Likevel var det ikke en eneste gang under testen at den ikke går dypt nok. De to bassene jobber bra, og det er mer enn nok «slam» til selv krevende oppgaver. 

Kabinettene er godt skrudd sammen, er laget av forholdsvis tunge materialer. Noe som også ses på vekten. De veier inn med hele 38kilo, og det kjennes godt når de skal bære på plass i stua. 

Diskanten kjenner vi lett igjen fra Focal sine dyrere modeller, men er laget av aluminium og magnesium, og ikke i beryllium slik som de mest avanserte modellene. Diskanten er invertert slik at den får en M-formet profil med diskantdomen snudd innover. Diskantelementet har dermed en membran med særdeles lav masse, men det skal ikke gå utover stivhet og evne til å dempe resonanser. Sammen med en kraftig motor skal dette gi en diskant med høy følsomhet og lav forvrengning. Dette er selvsagt ikke noe nytt fra Focal, som også har en variant av den samme diskanten i sine tidligere mellomprisede høyttalerserier.

Alle høyttalerne i serien, unntatt den kompakte stativhøyttaleren No1, har dedikerte mellomtone-elementer. I Vestia No4 betyr det en 6,5tommer mellomtone-element med membraner av noe Focal kaller Slatefiber, og det er noe vi har sett tidligere fra samme produsent. Alle de større membranene i disse høyttalerne har det samme membranmaterialet og det skapes ved å legge en masse karbonfibre ved siden av hverandre, uten noen form for sammenknytning, og så lages det en sandwich med karbonet i midten og et polymermateriale på hver side. Det gir membranen den vekten Focal ønsker å oppnå, men også høy beskyttelse mot oppbrytninger. 

I Vestia No4 sitter det to åtte-tommere. De sitter der for å skape trykk og tyngde, og leverer så det holder på den bestillingen. Er du nervøs for at det kan bli litt vel mye for stua, har både Vestia No2 og No3 en litt mer nøktern bestykning og benytter heller 3 litt mindre basselementer. Er Vestia laget på den samme lesten som de gode Aria-modellene gir det litt slankere bass gjengivelse, men minst like mye fart og presisjon. 

Høyttaleren er tiltet så vidt litt bakover. Det gjør at høyttalere viker litt unna øyet og på den måten virker litt mindre, men også gir lydbildet større presisjon og forbedret holografi. 

Focal mener selv at de to bassportene – det sitter bassporter både foran og bak, skal gjøre Vestia No4 enkle å plassere. Det kan hende det er riktig, hvis definisjonen av enkel plassering er at det er lett å høre hvor de låter best. Hjemme hos meg er det med baksiden av høyttalerne omtrent 60cm ut fra veggen, og med frontene pekende (toe in) direkte mot lytteposisjonen min. Da ble fokus og tredimensjonalitet aller best, og balansen klart bedre enn når de sto nær veggen. Så får resten av husstanden avgjøre om høyttalere som blir stående minst en meter ut i stua er «enkel plassering». 

Med to bassporter åpner det seg imidlertid en alternativ løsning. Ta et par damestrømper, krøll dem sammen til en ball og putt dem forsiktig inn i den bakre bassporten. Selv om den beskrevne fremgangsmåten er en krykkeløsning kan dette rydder dette vesentlig opp bassområdet. 

Det finnes alt for mange hifi-høyttalere som har en litt for slank og skrinn lydbalanse, Noen i såpass grad at eierne knapt spiller krevende rock, metall, techno eller rap. Det blir for spinkelt og skrikende, og ikke noe moro. 

Med Vestia No4 tenker jeg folkene hos Focal satt på styrerommet og skrev ned målsetningen om å gjøre høyttaleren engasjerende og festlig med store bokstaver på tavlen. Hvis ikke har de bommet fullstendig på målsetningen, for det er det høyttaleren har blitt. Den klarer å lage party helt uten at oppløsning, musikalsk innsikt og gjennomsiktighet forsvinner slik den ofte gjør på høyttalere som tåler å spille høyt, og den fremstår med en lydkarakter som er både stram, kontrollert og spenstig. Altfor ofte er det slik at ønsker om mer bass og trykk gjør såpass lydmessig ugagn med økende resonanser og forvrengning at mellomtonen blir smusset til eller tåkelegges. Det har heldigvis Focal stort sett klart å unngå, for selv om den har gode egenskaper i bassen, foregår det hele med balansen i orden slik at lyden ikke mattes ned eller oppfattes som flat på grunn av manglende mikrodynamikk. Det gir en lyd hvor stemmer og akustiske instrumenter får gode levevilkår, og åpner seg opp mot omverdenen med all sin prakt i behold, samtidig som mellomtonen oppleves imponerende dynamisk og engasjerende. Mellombassen har utmerket trykk og er kontrollert og stram hele veien ned mot den dypere enden av bassen. Der flyter det litt ut målt opp mot dyrere høyttalere, men slik dette spiller er det ikke veldig mye annet i prisklassen under 50k som gjør dette bedre. 

Dens musikalske fleksibilitet og allsidighet er stor, og det er knapt mulig å finne musikk den ikke mestrer. Selv om jeg har skrytt av dens evner til å lage fest, må gjerne kammermusikk og mindre ensembler stå på spillelisten, og den er like hjemme om du spiller trio-jazz, eller henter frem Infectred Mushroom, og helt på plass enten det er Rammstein eller Sophie Zelmani som snurrer på spilleren. Allsidigheten kommer i stor grad av at den er nøytral og ufarget slik Focal sine høyttalere er kjent for, og dermed slipper det meste av musikken igjennom til lytteren slik den ble spilt inn i studio. Kanskje vil du likevel oppleve en litt økt fylde i bassen når du får den hjem i stua, men så lenge den er forholdsvis kontrollert og stram tenker jeg det er veldig mange som ser det som en positiv egenskap. 

Focal Vestia No4 er en høyttaler som det er lett å like. Den er ikke spesielt kresen på elektronikken du har i resten av systemet, den oppleves som forholdvis tilgivelig med tanke på kvaliteten på innspillinger og jeg synes den er meget allsidig. I sum blir det en høyttaler du kjøper hvis du er ute etter gode musikkopplevelser eller noe som fungerer godt også i hjemmekinoen. Verden er full av høyttalere som er for slanke i bassen. Vestia No4 er helt klart ikke en av dem.