Det er moro å fylle 50

Naim Nait 50 skal kun lanseres i 1973 eksemplarer som matcher året da Naim ble startet opp av Julian Vereker, og selv om det høres ut som et ganske omfattende antall forsterkere, regner Naim med at hele produksjonen blåser ut hovedporten på svært kort tid. Det samme gjelder det begrensede antallet forsterkere som den norske importøren har klart å legge hendene på. Så hvis du gjerne vil ha en slik forsterker er det få andre muligheter enn å hive seg kjapt på telefonen og bestille. Men les gjerne testen først, da!

For å spille vakker musikk, er det flere måter å sette sammen et fornuftig anlegg, men du kommer aldri unna å kjøpe en god forsterker. Da har ikke størrelsen noe som helst å si, selv om en liten forsterker har andre begrensninger. Uansett hvor mye futt det er i denne forsterkeren til Naim klarer den ikke å trekke hva som helst av høyttalere eller lage store lydtrykk i større rom. Men de kan sørge for veldig mye hifi-moro for de når «inkompetansenivået» sitt, og det gjelder alle disse kompakte og helt glimrende forsterkerne enten de kommer fra Rega, Mission eller i dette tilfellet Naim.

 Men det er mer ved en forsterker enn krefter og antall watt. Musikalitet, kontroll, engasjement, rytme og timing er viktigere for hifi-opplevelsen enn ett hundretalls watt og svære strømreserver. Har den ikke disse grunnkvalitetene kan du glemme å få den til å låte fint når du øser på med hundretalls watt. 

Nait 50 er oppgitt til å yte 2 x 25watt, men allerede etter en halvtimes spilling er det åpenbart at den er svært spillevillig og lager et mer levende, engasjerende og fyldig lydbilde enn den oppgitte effekten skulle tyde på. Noen forsterkere er bare mer morsomme enn andre. 

Noe av årsaken ligger nok i at forsterkeren har fått teknologi fra New Classic. Forforsterkeren har en ekstra påkostet volumkontroll, noe som stadig kommer ut et avgjørende punkt i en forforsterker, og har i tillegg fått montert komponenter av audiofil kvalitet. For at elektronikken skal få de aller beste vilkårene er både strøminntak og kretsløpene på innsiden mekanisk koblet fra omgivelsene. 

Selv om det er en kompakt forsterker har Naim fått plass til et helt nytt phonotrinn, og det er en moderne versjon, og kanskje en hyllest, til det originale RIAA-trinnet – som mange mener hadde en svært musikalsk, fyldig og rytmisk måte å spille på. RIAA-en er basert på diskret transistorteknologi har det er gjort alt som er mulig for å få en superpresis gjengivelse av RIAA-kurven helt opp til over ørets høregrense. Kretsdesign og rekkefølgen på gain-stegene har Naim oppnådd et særdeles lavt støygulv. 

Naim lager flotte hodetelefon-forsterkere, og overraskende nok sitter den samme typen hodelefon-forsterkeren på innsiden som du også finner på Uniti Atom HE, NSC 222 og NAC 332. Det låter like friskt, og ikke minst levende og svært når den innebygde klasse A-forsterkeren får gå en runde med hodetelefonene dine. Den driver neste hva som helst og etter en runde med diverse hodetelefoner må jeg si at denne imponerer stort til å sitte innebygd en kompakt forsterker til denne prisen.

Det snakkes stadig om Naim-watt, og jeg må helt ærlig talt si at denne lille forsterkeren er spesielt morsom og engasjerende å lytte til. En watt er en watt, men det er noe Naim gjør, uten at de er de eneste på planeten som har tenkt på det samme, som det er verdt å snakke litt om. Selv om dette er en liten forsterker, er Naim Nait 50 lydmessig veldig lik de nylig testede komponentene i New Classic serien. I hvert fall til den ikke orker mer – enten det skyldes at du rett og slett spiller for høy eller at høyttalerne er for store og vanskelige å drive. Det Naim får til er å lage forsterkere som virker veldig kjappe og dynamiske, og på den måten er veldig underholdende og engasjerende. Hvis tempo, driv, fremdrift og dynamikk betyr noe for deg, er Naim en av produsentene som leverer hele pakka med sin Nait 50. Ja, den har en veldig høy korttidseffekt på 225watt i 1ohm, men det blir alltid en diskusjon om det virkelig er en 1000Hz sinus i et millisekund ved 1ohm som gjør forskjellen. Det er nok heller balansen mellom strømforsyning og effekttrinn og hvor rask impulsresponsen faktisk er, og hvordan den første watten blir behandlet som gjør forskjellen – og ikke den siste som blir tynet ut av forsterkeren med alt stående på fullt. I tillegg er det mange som påstår at en rekke med transistorer i utgangen ikke låter like godt som den ene utgangstransistoren som sitter på hver kanal i Nait 50. Så er det selvsagt det hørbart lave støygulvet, oppløsningen og det faktum at forsterkeren klarer å være så frempå rytmisk helt uten at det blir slitsomt, påtrengende eller for spisst. Balansen er fremragende, og antydningen til varme i øvre mellomtone og diskant, gjør underverker for lytteopplevelsen. 

Naim er annerledes, og det demonstreres til fulle når du tar en kikk bak på Naim Nait 50. Her er det kun platespillerinngangen som er RCA/ phono. De to andre inngangene, Aux og Stream, er DIN-plugger. Jepp, slike som bestefaren din hadde bakpå Tandberg-receiveren sin. Men som med alt annet fra Naim er det en årsak. DIN-kontaktene, som har felles jord mellom høyre og venstre kanal, gir lavere støynivå og låter ifølge Naim bedre. Forhandleren din kan helt sikkert utstyre deg med noen solid overgangsplugger fra RCA til DIN hvis kilden din ikke er utstyrt med DIN-kontakter. Platespillerinngangen er som sagt RCA/phono og kan ta alle vanlige MM-pickuper.

Selv om Nait 50 gjør et ganske betydelig innhogg i familiens eventuelle pengebinge, er det du får en ganske spesiell og unik integrert forsterker. Den spiller musikk som få andre i prisklassen, og den fremstår som et veldig godt eksempel på at et stort antall watt ikke nødvendigvis kan oversettes til lydkvalitet. 

Så lenge du ikke spiller drønnhøyt høres Naim Nait 50 ut som en hvilken som helst god (og dyr) integrert forsterker og gir deg den samme oppløsningen, spensten, dynamikken og det sjenerøse lydbildet. Kanskje finner du ut at det slett ikke behøver å spille så høyt, heller. Energien, dynamikken og den gode rytmiske fremdriften er skrudd på fullt fra den første milliwatten, og det er ingen spor av lydmessige endringer selv om du endrer volum. Det blir bare høyere. 

Jeg begynner lyttesekvensen med Ane Brun og hennes Ta Tak i Me fra albumet Nærmere. Her er det drønnende elektroniske bass og basstromme, og Ane Bruns fantastiske stemme på toppen. Sporet er ikke altfor lett å holde kontrollen på, og Ane Bruns stemme kan (som vanlig) være litt krevende å lytte til. Synthene i innledningen er flotte, lydbildet er stort, og jeg kvekker nesten til når stemmen kommer inn i lydbildet. Forsterkerens antydning til varme gjør underverker på stemmeklangen, samtidig som den åpner opp en sjeldent stor port inn til musikken og lydens kjerne. Bassen er stram, kontrollert og fyldig, og danner et perfekt fundament for resten av lydbildet. Når det drar seg til skulle man kanskje tro at forsterkeren på et eller annet tidspunkt ville takke for seg, men innenfor vanlige lyttenivåer (pluss litt til) er det ikke den minste antydning til at den planlegger å gi fra seg kontrollen og oversikten. 

Muddy Waters og hans Country Boy fra platen Folk Singer er spilt inn i 1964, men den nesten 60 år gamle innspillingen låter sjeldent friskt og detaljert når den blir spilt av på bra utstyr. Naim Nait 50 tar deg tilbake til studioet der det hele skjedde og projiserer stemmen, gitaren og den forsiktige rytmeseksjonen med sjelden vitalitet og tilstedeværelse som gir frysninger – og et aldri så lite hakeslipp over hva Nait 50 presterer, men også hvor fantastisk gamle innspillinger kan låte. Nå elsker de fleste hifi-systemer musikk som kun har et par-tre instrumenter i tillegg til vokal, men dette var noe helt spesielt. 

Bernard Allison og hans Bad Love fra platen Times Are Changing er noe helt annet, og den tøffe bluesen kan knapt kalles forsiktig. Her er det fullt øs med blåsere, hammondorgel, rufsete stemme og hissige gitarer. Det ser ikke ut til å bry Naim Nait 50 det minste. Jeg glemmer en stund hva jeg holder på med, legger hodet bakover og spiller luftgitar mens høyrebeinet holder på med sine egne greier på undersiden av bordet. Jeg må innrømme at jeg fort blir revet med når det låter bra og musikken tar tak i meg, men dette blir likevel en bemerkelsesverdig opplevelse. I såpass stor grad at jeg i et øyeblikk av fullstendig irrasjonalitet lurer på om jeg skal nedskalere stereoen. Hvorfor ha et stort, interiørmessig krevende og kostbart system i stua, når det går an å ha det så til de grader moro med knøttestereo som dette? 

Naim Nait 50 er en svært engasjerende og spilleglad forsterker. Den gir deg tilgang til noe av den beste lyden Naim kan varte opp med, og det eneste egentlige kompromisset er begrensningen i lydstyrke. Men kjøp et par høyttalere som er noen dB mer effektive, og plasser den i et mindre rom, og du er der du ønsker å være. 

Den leverer musikk med overraskende mye trykk og kontroll, og har en rytmisk presisjon og dynamikk som får det til å tro at Naim har klart å lage en forsterker som er betydelig større på innsiden enn på utsiden. Den lyden du opplever skal liksom ikke kunne komme fra dette knøttet av en integrert forsterker. I tillegg har Naim montert inn en hodetelefon-forsterker som løfter nytteverdien godt over prisklassen - hvis du er hyppig bruker av et par gode hodetelefoner.