- Jeg gruer meg til dette her. Du er sikkert bortskjemt med veldig mye bra anlegg, sier hun med små smilerynker rundt et par med øyne som gløder bak runde brilleglass.

Felles hifi-interesse

Anne er beviset på at hifi-interesse ikke bare er en hobby for menn. Ikke er hifi-interessen hennes noe som dukket opp via en mann med den samme interessen heller. Anne var bitt av basillen allerede før hun møtte den fire år eldre Kjell.

Selvsagt hadde han stereoanlegg.

- Og det var bedre enn mitt, så det telte jo positivt, sier hun og smiler.

Vinylplata til ektemannen nådde for øvrig den innerste rilla for fire år siden. Nå er det bare hun og katta som kan krype opp i sofaen og la seg henføre av vakker musikk.

- Det tok meg tre år å komme over det, men anlegget har holdt meg oppe. Det er en stor del av livet mitt og har gitt meg mye, sier hun stille.

anne_011.jpgIngen naboklager

For om det å miste sin livsledsager kan ha noen positiv bivirkning overhodet, så er det at timene med lytting til musikk har økt.

- Jeg har jo bedre tid nå som jeg er alene, og siden jeg gikk av med AFP for fire måneder siden har det blitt enda mer lytting også på dagtid. Det blir mange timer hver eneste dag, sier hun.

Dog har verken to subwoofere eller en kraftig danske forsterker ødelagt forholdet til naboene.

- Det hender jeg spiller ganske høyt, og jeg har sagt fra til naboene at de må banke i veggene og døra om det blir for ille. Jeg har ikke hørt noe ennå, så her blir jeg boende, avslører hun.

Bærbar Philips

Det kan selvsagt skyldes at Anne hører mest på klassisk musikk – og aller helst klaverkonserter. Forkjærligheten for det, kommer nok av danseundervisningen hun fikk da hun var barn.

- Jeg fikk musikkinteressen gjennom dansen i sju-åtte-årsalderen. Jeg drev med ballett og da hadde vi levende musikk med pianistinne, forteller hun.

Det første «stereoanlegget» var en bærbar Philips platespiller med høyttaler i lokket.

- Senere fikk jeg en Dual platespiller, minnes hun.

Quad elektrostater

På begynnelsen av 80-tallet traff hun mannen Kjell. Han var fra Bodø, men solgte unna nesten hele anlegget sitt da han kom flyttende ned til Anne på Østlandet.

- Det eneste han tok med seg var de militærgrønne forsterkerne, Quad 33. Resten av anlegget kjøpte vi sammen. Blant annet et par brukte Quad ESL-63 i 1983-1984. De hadde vi i over 20 år, og er nok det beste hifikjøpet jeg har gjort noensinne, understreker hun.

anne_010.jpgVerste hifi-kjøp

På 90-tallet ble imidlertid forsterkerne byttet ut med Adyton Symphonic 1 effektforsterker og en Doxa-forforsterker.

- Jeg husker ikke helt hva den het, men platespilleren var en Thorens TD320 eller TD321 med en SME tonearm og en Ortofon pickup. Den spilleren hadde jeg inntil den ble byttet ut med den Michell TecnoDec-spilleren som jeg har nå, sier Anne.

Det var på denne tiden hennes dårligste hifikjøp ble gjort.

- Vi kjøpte en Linn cd-spiller, men den synes vi var så hard i lyden at vi måtte kjøpe en rørforsterker som vi puttet mellom det forsterkersettet vi allerede hadde og Linn-spilleren, sukker hun oppgitt.

Mye konserter

I den tiden ble det også byttet litt på pickuper og høyttalerkabler.

- Det vi skiftet mest var faktisk høyttalerkabler. Jeg mener bestemt at det var forskjell på ulike kabler. Kjell ville jo holde igjen på pengebruken, så det var vel jeg som nesten var den verste av oss når det gjelder hifi-dilla. Vi var også ofte på konserthuset, spesielt da Mariss Janssons var dirigent. Jeg husker en gang vi hadde vært på konsert, og tok en øl etterpå. Da sa jeg at «nå må vi hjem og stille VTA-en på platespilleren» for å få det til å låte som på konserthuset hjemme. Vi syntes det var morsomt å eksperimentere og justere, smiler hun.

Anlegget hun har nå, er derimot langt dyrere enn hun noensinne har hatt.

- Men jeg har ikke bil, og jeg lot være å pusse opp badet. Det blir mye hifi og musikk av det, ler hun.

Musikalsk oppdagelsesferd

Klassisk musikk er fremdeles hovedretten når Anne serverer anlegget med plater, enten det er på vinyl, cd eller streaming.

- Jeg hørte nesten bare klassisk i begynnelsen, men så kom Rolling Stones, litt jazz, Steely Dan og Dire Straits, og de siste årene har jeg oppdaget Rihanna og Alicia Keys, sier hun.

Anne innrømmer at hifi-interessen har ført henne til både nye artister og musikk hun i utgangspunktet ikke søkte etter.

- Jakten på gode innspillinger har gjort at jeg har oppdaget mye nytt. Jeg må jo innrømme at jeg helst hører på de gode innspillingene, men heldigvis er mange av favorittplatene mine musikalsk, også gode innspillinger, sier Anne.

anne_08.jpgBedre enn operaen

På klassisk musikk er hun altetende, selv om cello og klaver er favorittinstrumentene, og komponister som Chopin, Dvorak, Beethoven, Bach og Schubert dukker opp etter litt vennlig press.

- Jeg har blant annet en trippelkonsert med Beethoven som jeg setter på når jeg har fått noe nytt utstyr i anlegget. En annen er Verdis La Traviata, fortsetter hun.

Nå låter det såpass bra hjemme hos henne, at hun innimellom tar seg også i å tenke at lyden er bedre der enn på konsert.

- Jeg går på konserter og sammenligner med slik det låter her. Jeg ser blant annet alle ballettene i operaen, og på en med Prokofiev, så tenkte jeg at «Jøje meg, sånn som de fløytene skjærer. Sånn høres det ikke ut hjemme»!

Platespiller, lyttestol og jazz

Selv om dagens anlegg ikke er gammelt, har hun allerede oppgraderingsplanene klare.

- Jeg har bestilt en Michell Orbe platespiller med SME 309 tonearm og en Lyra Kleos pickup. I tillegg har jeg lyst på en lyttestol, forteller hun.

Ellers er planen å utvide den musikalske horisonten.

- Jeg har kjøpt en Auralic Mini streamer, for jeg vil følge med på den musikken som bare ligger digitalt. Med Tidal kan jeg oppdage ny musikk, så kan jeg senere sjekke om den er gitt ut på vinyl eller cd, forklarer hun og anslår at hun hører like mye på cd og streamer som på vinyl.

Den jakten skal ikke bare rette seg inn mot ukjent klassisk musikk.

- Jeg vil bli kjent med moderne musikk og jazz også. Ikke det at jeg har noen planer om å bli ekspert på noen av de sjangrene. Jeg vil bare nyte, og det har jeg all mulighet til å denne delen av livet, poengterer hun.

Trives i sofakroken

For til tross for et ønske om lyttestol, så er favorittposisjonen langt utenfor sweetspot. Innerst i kroken i sofaen har hun sitt domene. Der oppholder hun seg i en slags mellomting av å sitte og ligge, mens musikken fyller rommet.

- Jeg snur høyttalerne mot sofaen og ikke motsatt, sier hun og smiler igjen.

Orden i rekkene

Bak henne er samlingen hennes av lp-plater, men noe stort sorteringssystem har ikke den pensjonerte bibliotekaren.

- Jeg hadde nok mer orden på jobben enn her hjemme. Jeg er ikke så veldig ryddig av meg, flirer hun.

Akkurat det ville nok ikke skremt alle de hifi-interesserte mennene som sliter med å få kona eller samboeren til å forstå gleden ved et godt hifi-anlegg.

Men skulle beilerne dukke opp, tror Anne hun fint kan klare å håndtere situasjonen.

- De får trekke lapp og stille seg i kø utenfor døra, sier Anne og ler så høyt at selv Beethoven ville hørt det. 

(saken fortsetter under bildet ) 

anne_01.jpg

Utstyret:

Forsterker: Gryphon Atilla

CD-spiller: Gryphon Scorpio

Platespiller: Michell TecnoDec

Tonearm: Rega RB301

Pickup: Sumiko Bluepoint Mk2

Streamer: Auralic Aries Mini

Høyttalere: Adyton iMagic 1,6 Silver Signature

Subwoofere: Audio Physic Rheaa

 

Slik låter det:

Anlegget til Anne er satt sammen for å gi store musikalske opplevelser, særlig når det gjelder klang og oppløsning. I det som ville vært en naturlig sweetspot kan det kanskje virke en tanke bassfattig, og Anne forteller at hun har skrudd ned bassene litt sammenlignet med hvordan forhandleren satte dem opp. Det er lett å forstå siden Anne i brorparten av tiden sitter i en krok i stua der bassen av naturlige akustiske årsaker blir forsterket. Jevn bassgang i sweetspot ville derfor blitt for mye av det gode der Anne nyter musikken fra. Men selv i sweetspot låter det glimrende. De smale Adyton-høyttalerne setter ikke store akustiske spor etter seg, og forsvinner i lydbildet. Dynamikken er veldig bra, og detaljene yter Anne sin favorittmusikk stor rettferdighet. Det er lett å skille de ulike instrumentene og instrumentgruppene i et symfoniorkester fra hverandre. Diskanten er luftig, lydbildet er dypt, om enn ikke så bredt på grunn av plasseringen av høyttalerne, og mellomtonen har bra med pondus uten å bli feit. Hadde det vært mitt anlegg ville jeg nok etterstrebet en litt bredere plassering av høyttalerne, og justert dem mot et klart definert sweetspot for også å få med meg plasseringen av instrumentene i lydbildet. Det handler derimot om meg og mine prioriteringer. Når jeg ser Anne sitte og kose seg i kroken sin og nyte musikk, kan man vanskelig anklage henne for å velge feil. Det så nemlig veldig trivelig ut der borte i kroken, og en lyttestol skal være veldig, veldig god for å kunne utkonkurrere en sofa på ren komfort.