Tekst og foto/video: Ståle Winterkjær

Det er lørdag morgen. Jeg står foran et hvitt hus på Karmøy og ringer på og ringer på og ringer på. Har Anders Lønnegraf (34) forsovet seg og gnir søvnen ut av øynene eller er jeg rett og slett utenfor feil hus. Men jeg hører musikk, ganske høy musikk. Så jeg lister meg inn i gangen og roper på Anders. Ikke noe svar. Dermed går turen ned i kjelleren hvor lydtrykket øker for hver meter jeg går. Til slutt møter jeg gladgutten som absolutt ikke har noen problemer med å skru opp volumkontrollen til 11.

- Jeg kan spille jævlig høyt. 130 db uten forvrengning. På hverdagene tar jeg det rolig, men i helgene kan jeg godt skru helt opp. Mitt ideelle lyttevolum er rundt 105 db, men etter et par knerter kan det nok gå helt opp i 130 db.

Du er ikke redd for hørselen?

- Jeg tror musikken først går ut over hørselen hvis den blir skrikende, sier Anders Lønnegraf.

Hjemme hos Anders L.JPG40 timer i lydhimmelen

Stereo+ har besøkt flere hifi-freaker med imponerende bass-systemer, men Anders er den første som kjører anlegget i Ferrari-fart. De andre kjører anleggene sine i cruise-fart, mens Anders gjerne utfordrer grensene. 

Han er singel, har villa meg eget lytterom og god tid til å høre musikk.

- Av og til har jeg lytteøkter på 40 timer bare avbrutt av noen timer søvn og noen matpauser på kjøkkenet.

Det må være musikkens svar på å «binge» TV-serier. Og det gjør man som kjent best alene.

Jeg er glad i å være alene. Det er nok med meg, sier den ivrige lytteren.

Ny hifi-freak¨

Det er bare noen få år siden Anders ble bitt av hifi-basillen og det skjedd med lettdrevne høyttalere med horn.

- Jeg kjøpte Klipsh RF7 og en Vincent forsterker for 8 år siden og da følte jeg at jeg virkelig hadde slått på stortromma.

Men selvfølgelig var ikke dette stortromme nok. Etter en liten stund begynner man å tenke på oppgradering og Anders har hatt utrolig mange på få år:

- Etter RF 7`ene bare matet jeg på videre. Jeg tror jeg har vært gjennom både et titalls forsterkere og høyttalere før jeg endte opp med Klipsh Palladium P39.

Med en nypris rundt 200 000 kroner er dette være hifi-nirvana for de fleste, men ikke for Anders.

- Jeg følte jeg aldri kom i mål, sier han og innrømmer at alle kjøpene på bruktbørsen ikke har vært like heldige. 

- Jeg har gjort jævlig mange bomkjøp. Jeg tror vel jeg til sammen har brukt 150 000 kr på bomkjøp. Jeg kjøpte blant annet Palladiumene i fylla. Dagen derpå så jeg tekstmeldingene og tenkte hva har jeg gjort. Men jeg følte jeg måtte holde det jeg hadde lovet, ler Anders.

Selvbygd er velbygd

Etter å ha prøvd mange forskjellige kombinasjoner av utstyr som ikke fungerte, begynte han å diskutere mer og mer hifi på nettet. Da kom idèen om å bygge selv.

- Jeg ble blant annet kjent med Øystein som bodde i nærheten. Da jeg dro hjem til ham første gang, fikk jeg sjokk. Jeg hadde aldri hørt noe så perfekt før. Så det var en skikkelig øyeåpner, sier han om det selvbygde oppsettet. 

Dermed ble han bitt av både hifi- og DIY-basillen.

- Jeg trodde jeg var gal nok allerede, men da skjønte jeg at jeg ville bli enda galere, ler han. 

Selvfølgelig startet dette med bassen: Det første selvbygget var subwooferen LMS Ultra. Et sånn do it yourself-kit med store 18 tommere.

Han er ydmyk i forhold til sine egne kunnskaper om dette.

- Det er vanskelig med selvbygg. Jeg har ikke snøring. Men har hele tiden fått hjelp av folk jeg har møtt på nettet, forklarer han.

 

En vegg av bass

Hifi-kompisen Øystein har vært veldig viktig når det gjelder de største selvbyggene.

- Det bass-systemet jeg har nå har en spesiell forhistorie. Idèen kom over en flaske whiskey. Jeg hadde planer om å kjøpe fire 18 tommere fra USA, men så kom Øystein hjem til meg og han foreslo at jeg kanskje skulle kjøpe flere. Så da endte jeg på 16 og ikke fire på slutten av kvelden, gliser Anders.

Han var ikke tvil om at idèen til Øystein ville funke: Alt han har sagt har vært riktig. Han kan virkelig tingene sine.

- Det var ikke gratis. For disse 18 tommer elementene har en prislapp på 600 dollar stykket. De har følsomhet på 98 db og tåler 1000 watt per stykk:

- Det er Acoustic Elegance TD 18. Det er samme membraner som de norske høyttalerne Ø Audio Icon bruker. Men de har 12 tommer i sine og jeg har 18 tommer, sier Anders.

Og i motsetning til Ø Audio Icon så er det ikke to, men 16 elementer. 

- Bass-systemet er så lettdrevet at hvis vi hadde gitt det 200 watt, ville du dødd, flirer Anders som bare brukte 50 watt for å få de til å spille grisehøyt på vårt besøk. 

DSP for bassene.JPGDette er helt annerledes enn vanlige kommersielle subwoofere hvor man ofte har flere tusen watt med forsterkerkraft som presser mindre elementer langt ned i bassen. Det gjør at man får mindre kasser som har høyere WAF, men det er ikke det som gir best resultat:

- Det er lettere å få det til å funke med flere lettdrevne elementer enn stor forsterkerkraft, konstaterer Anders.

Han har gjort sitt ytterste for å få dyp og kraftig bass. Basskassene er 80 liter per stykk og er laget med 30 mm MDF-plater og med en ekstra plate på 20 mm på fronten. På innsiden er stivet opp med flere plater. Det gir altså et kabinettvolum på 1280 liter og digre 18 tommers elementer som så vidt beveger seg når man skrur opp på 130 db. For å få mest mulig tørr bass har han dempet bakveggen med en meter med dempematter. Han trenger ikke å bruke EQ i bassen fordi det er knapt et par db avvik. Jeg har sjelden sett en så spikerflat frekvenskurve.

-      Det viktigste er å ha bassen på plass. Hvis ikke bassen er på plass, faller ingenting på plass, sier Anders.

Her må vi i Stereo+ bare samtykke. Grøtete bass gir problemer i både mellomtone og diskant og manglende bass gir mindre rom og fjerner også live-følelsen fra musikken.

Horn-magi

Dynamikk er en av kjepphestene til Anders. Så da ble det DIY-hornhøyttalere.

- Det var noe jeg måtte slå til på. Jeg overtok midbassen fra Øystein som hadde fått de bygd hos en møbelsnekker. Resten av hornene har Øystein også hjulpet meg med. Så har jeg bare sydd det sammen, sier Anders.

De ser kanskje ikke så spesielle ut og gir kanskje et litt hjemmesnekra inntrykk. Men ikke la deg lure. Dette er skikkelig saker. Diskantmembranet er laget av beryllium av Pioneers high end-avdeling TAD med modellbetegnelsen ET-703 og en stykkpris på over 15 000 kr. I mellomtonen er det SEOS-30-horn med den velkjente JBL 2447 som driver. I midbassen har han Jhorn med Great Plains Audios 515 IF-driver. Med andre ord ganske imponerende saker.

- Du får så inni helvetes mye mer for pengene når du bygger selv, konstaterer Anders.

Tusenvis av watt

Mens andre hifi-nerder gjerne vil ha fancy forsterkere fra velrennomerte high end-fabrikanter, satser Anders på to stykker av den profesjonelle Powersoft K10 for å styre sine 16 basser. Det gir både innebygget DSP og uendelig med krefter. Dette er forsterkere som er ment til store konsertarenaer og leverer hele 8000 watt i 8 ohm. 

På hornene er det Hypex klasse D forsterkermoduler som gjelder.

- Det er en av de tingene jeg regner med å oppgradere. Tenker på McIntosh MC 275. Det er en klassiker, sier Anders. 

Det er nok en smart investering. For det er litt brus fra hornene hvor man kanskje kan mistenke at forsterkermodulene er syndebukken (men her er det bare testing som ville kunne gi svaret). 

Det imponerende anlegget til Anders er ikke gratis selv om han har bygget mye selv:

- Jeg har vel brukt et sted mellom 400 og 500 000 kroner på dette. Men jeg føler det ikke låter jævlig. Synes det begynner å bli greit nå, sier Anders Lønnegraf. 

Anders L Hjemme hos .JPGSlik låter det

Anders Lønnegraf sier at anlegget låter «greit». Det må være «understatement of the year». For dette er rå saker. Han har jobbet hardt for å finne den perfekte lyden. Natten før Stereo+ kom på besøk hadde han fått hjelp med EQ-kurve:

- Det var faktisk en kar i Oslo som stilte inn dette over nettet i natt. Han brukte TeamViewer slik at han overtok maskinen min og kunne både måle og kalibrere, forklarer Anders.

Resultatet var imponerende. Anders skrudde opp volumet og viste meg hvordan trommene på liveopptaket av «Hotel California» skal låte. På rundt 120 db slår de så hardt i brystet at man nærmest mister pusten. Gitaren har et ekstremt anslag som jeg bare har hørt maken til hos selvbyggerne Ole Martin Farsethås (OMF på nettet) og Tor Arne Kviler (8x12 tom og The Shy på nettet). Det er mye tørrere og bedre bass enn jeg har hjemme på mine to Paradigm Sub 1. Jeg kan ikke si det nok ganger; hjemmelaget bass i denne dimensjonen er ekstremt mye bedre enn alle kommersielle subber. 

Jeg ser at flere som har kjøpt inn et anlegg til noen hundretusen skriver i kommentarfeltet på nett at de er sikker på at de har bedre lyd enn de som lager høyttalere selv. Dette er feil. DIY-anlegg har blant annet dynamiske egenskaper som intet «kjøpe»-anlegg kommer i nærheten av. Det er den type dynamikk som får musikk til å høres ekte ut.

Hva sier folk som kommer på besøk?

-      De sier at det er høyt, ler Anders.

Jeg prøver Kali Uchis «Teeth in your neck» som har et sjeldent bra vokalopptak.  Her blir det gjengitt totalt korrekt. Selv det rytmiske bittet i refrenget blir beholdt. Det er ekstremt mye mer oppløst diskant her enn i de fleste hornoppsett. Det eneste jeg savner er litt mer pinpoint plassering i lydbildet og litt bedre perspektiv i dybden. Men selv her er det bedre enn de fleste hornoppsett.

Anders finner frem Enya «Echos In Rain». 

- Tenk å ha sånn stemme når du er over 60 år. Det er helt sjukt, sier Anders.

Og det klarer anlegget å gjengi selv om det kanskje blir litt «larger than life». 

Han byr også på en litt overraskende testlåt for en 34-åring, men den musikalske anbefalingen kommer fra hans far. Det er Odd Børretzen og Lars Martin Myhre «Sjømannsvals». 

- Fy faen for en stemme, roper Anders gledesstrålende.

Og jeg blir slått i bakken. Det er som å ha Odd Børretzen stående foran meg. Så virkelighetstro er dynamikken i dette anlegget. Det samme gjelder pianoet. 

- Det er en helt sjuk innspilling. Kongesang, sier Anders.

Kanye West «Black Skinhead» er fast testlåt for meg. Den har et helt utrolig trøkk i anlegget til Anders. Men i denne låta er det lag på lag på lag med effekter og da blir det klart at horn mangler litt av de holografiske detaljene til dynamiske high end-høyttalere. 

Victoria Tolstoys «Smile» avslører et annet problem ved anlegget; litt sus og støy fra elektronikken som er koblet til hornene. Men stemmen er nær og god og gitaren høres veldig naturlig ut. Men stillfaren musikk på lavt volum er nok ikke dette anleggets styrke.

Jeg finner frem R&B-favoritt Kwaye hvor anlegget utviser utrolig stemmeklang. Her er ikke mye inneklemt horn-klang med for lite luft i toppen. Disse diskanthornene er rett og slett rå. 

På Steely Dan «Babylon Sister» brukte gutta over et halvt år på å finne den rette tromma og trommelyden. Lurer du på hvordan de egentlig ville at den skulle låte må du ta en tur til Karmøy. Dette er dynamikk på sitt aller råeste. Hva skal du med Rockefeller eller Oslo Spektrum når du får samme trøkk i lytterommet til Anders.

 <