Designbomb da Bass

Foto: Paradigm

Det finnes gode grunner til å vurdere en ekstern subwoofer i enten stereoanlegget eller hjemmekinooppsettet. Enten det gjelder filmopplevelser der det ofte ligger mye bulder og brak dypt i frekvens, eller til musikkgjengivelse der ofte mye rominformasjon ligger dypt i bassen. Det skal jo heller ikke legges skjul på at svært mye av dagens populærmusikk, er produsert med en bass som går langt dypere enn et vanlig konsertflygel. 

Samtidig er det nettopp den dypeste bassen som er vanskeligst å få til å sitte optimalt i et vanlig rom. Det blir gjerne mer bulder enn brak, og mer dyp bass enn kontant bass. Spesielt med fullfrekvente passive høyttalere som helt alene spiller langt ned i bassen. Utfordringen med denne typen høyttalere er i tillegg at de ofte er veldig store, noe som kan skape reaksjoner fra personer i husstanden som ikke tenker på stereo og/eller hjemmekino i de fleste av de våkne timene i døgnet. Musikken kan godt høres, men helst ikke sees. For mange blir derfor løsningen å kjøpe små høyttalere som enten kan stå på stativ, en benk eller henges på veggen. Felles for disse er som regel at de ikke spiller dypbass overhodet, men gir seg lenge før tonene fra den dypeste strengen på en elbass slår inn. 

Det er her en subwoofer eller to kan være den optimale løsningen, men i de aller fleste tilfeller er subwoofere som spiller helt ned i kjelleren (altså ned mot 20 hertz) store kasser. Det bidrar sjelden til god stemning der skepsisen mot store høyttalere allerede eksisterer. Fordelen med en aktiv subwoofer i tillegg til at den kan spille de dypeste tonene, er imidlertid at den også kan stilles inn slik at de romproblemene man kan oppleve i bassen, reduseres. Det hjelper også at bass i de frekvensene vi her snakker om, ikke er like avhengig av «rett plassering» som lyden lenger opp i frekvens. Den er nemlig ikke retningsbestemt på samme måte. Det gjør at en subwoofer kan plasseres asymmetrisk i forhold til høyttalerne, og dermed plasseres akkurat der den gir best bass.Men så var det utfordringen med størrelse da.

Millenia Sub

Den utfordringen har nok Paradigm også møtt i sitt virke som høyttaler- og subwooferprodusent. Hvordan skape en subwoofer som gir så bra og dyp bass som man ønsker, samtidig som den ikke er større enn at den vil skli gjennom kontrollen selv hos den strengeste delen av interiørmafiaen. Svaret ble Millenia Sub. Den bør «ticke» alle boksene. For det første går den så godt som helt i kjelleren med sin nedre frekvensrespons på 21 hertz og med en 900 watts innebygget forsterker er det mer enn nok kraft til selv de mest krevende bass-spor. 

Det er likevel ikke de tekniske spesifikasjonene som gjør Millenia Sub så attraktiv, det er hvordan subwooferen er bygget. Den lukkede kassen er nemlig kun 15 cm bred, eller høy, avhengig av hvordan du vil plassere den. Subwooferen kan nemlig både stå på høykant (da er den snaut 47 cm dyp og 36 cm høy), henges på veggen, eller legges på siden, f.eks. under et skap, sofa eller hva du nå har som har plass til en 15 cm høy subwoofer. Ergo tar den lite gulvplass eller kan gjemmes nesten helt bort. 

Det geniale er i tillegg at bass-elementene, vi snakker to stykker på Millenia Sub, ikke sitter på de store flate sidene, men utgjør hele fronten og baksiden. Dette er med andre ord en slags bass-bipol som spiller bass i begge retninger, altså som push-push, ikke push-pull. Bare det gjør dem enklere å få til. Samtidig er subwooferen et lukket kabinett, slik at du heller ikke trenger å bekymre deg om problemene en bassrefleksåpning gir. 

Hvis du virkelig vil få det beste ut av subwooferen, så finnes det et Perfect Bass Kit å få kjøpt. Det inkluderer mikrofon og mikrofonstativ og et program som kjører testtoner fra subwooferen. Resultatet av målingene som gjøres ulike steder i rommet, lastes ned til subwooferen som svarer med å gi den aller beste lyden tilpasset rommet ditt. Dette systemet tar utgangspunkt i et av de beste romkorreksjonssystemene som finnes, nemlig Anthem Room Correction.Selv har jeg ikke hatt tilgang på PBK, men via Anthem MRX1120 hjemmekinoreceiver har jeg fått den beste tilpasningen i hjemmekino-oppsettet mitt. Da kjørte jeg med to subwoofere. Til musikk valgte jeg å kjøre en Millenia-sub sammen med KEF LSX-høyttalere i et mindre rom. 

Litt pirk rent praktisk er det at subwooferne kun har ubalansert LFE-inngang. Det finnes verken balansert inn eller høynivå-inngang for de som må koble en subwoofer direkte fra høyttalerutgangene på egen forsterker. Jeg synes også at innstillingene for delefrekvens, gain og fase er litt knotete å stille på. Disse knappene ligger i plan med sideveggen og kun en fordypning i selve knappen (passende til en mynt) gjør det mulig å få vridd på knappene. Her har åpenbart design-avdelingen trumfet brukervennlighetsavdelingen hos Paradigm. På den annen side er jo en slik justering kun noe man gjør når man setter opp subwooferen, ikke noe man gjør hele tiden, så det er vel til å leve med. 

Lyden

I hjemmekinooppsettet mitt kunne jeg egentlig kjørt uten subwoofere, siden fronthøyttalerne mine går helt ned til 20 hertz, men da ville jeg jo ikke fått høre hva Millenia-subwooferne var gode for. Derfor satte jeg nedre delefrekvens på fronthøyttalerne mine til 80 hertz og lot subwooferne kjøre alt som var under det. 

Det fungerte ypperlig. Subwooferne er ekstremt kjappe, slik at bassen opplevdes ekstremt kontant, og dybden var det heller ingenting å si på. Hele rommet ble fylt med bass, ikke minst i scener med mye eksplosjoner som i oppgjøret med Grindelwald fra film to om Fantastiske Fabeldyr. Da ristet det godt i hele huset, og kona og ungene syntes det ble vel mye rabalder i kinorommet. Selv satt jeg med et fårete glis og koste meg nesten glugg i hjel. At to subwoofere som er såpass små kan gi en slik opplevelse synes jeg er ekstremt imponerende. Kanskje er det ikke fullt så «bukseben-blafrende» som i subwoofere med enda større elementer (og dessverre – kasser), så de som er ute etter akkurat den effekten må nok velge litt mer tradisjonelt. For oss som hører mer med ørene og resten av kroppen enn via benbekledningen, bør det være mer enn godt nok. 

Det morsomme er at også på multikanalsmusikk, briljerer subwooferne. Jan Gunnar Hoff, Audun Kleive og Anders Jormin sin fantastiske innspilling på 2L, «Polarity – An Acoustic Jazz Project» viser at Millenia-subene håndterer selv akustiske instrumenter og trommer med den største presisjon, strålende integrert med resten av de totalt ni høyttalerne i resten av rommet. Både Kleive sin dype basstromme, Jormin sine dypeste basstoner og ikke minst opplevelsen av opptaksrommet er strålende. 

Hva så med to kanaler?

Nok en gang er det bare vellyd å spore. Sammenkoblingen med KEF LSX gikk som en lek både mekanisk (kun en kabel) og lydmessig. Det er noe fornøyelig med KEF-høyttalernes brukergrensesnitt. Det lar deg sitte med mobilen i hånda og justere både delefrekvenser, fase og gain på subwooferen fra lytteposisjon. Dermed slipper man å springe fram og tilbake for å justere på selve subwooferen. 

Resultatet ble strålende, enten jeg spilte Seeya med Deadmau5, 2049 av Hans Zimmer eller mer «normale» spor som Baby, Can I Hold You med Tracy Chapman. Bassen er tight, veldig kjapp og gir meg akkurat det som KEF LSX ikke gir, nemlig bass under 45-50 hertz. Faktisk er et slikt oppsett med KEF LSX og Paradigm Millenia Sub et utrolig lekkert og velspillende komplett stereoanlegg, og det til godt under 30.000 kroner. Jeg tror du skal lete lenge etter et vanlig anlegg med forsterker, signalkilde og høyttalere som gir like bra lyd over et så stort frekvensområde til den prisen. 

Konklusjon

Selvsagt kan du betale langt mer og finne bedre (og ikke minst større) subwoofere, men kombinasjonen av lekkert design og meget potent bass gjør Millenia til en ekstremt attraktiv subwoofer. Uansett om det er film eller musikk som står på menyen. Selv ble jeg så imponert at jeg inndro returbilletten til begge subwooferne jeg hadde på test.