Tekst: Håvard Holmedal (haavard@stereoluss.no)

Klipsch har alltid laget veldig effektive høyttalere slik at du skal få mye moro uten at du behøver å bruke alle pengene dine på forsterkerutstyr. I dette tilfellet holder det med en god forsterker på 25watt eller så for å rive ned huset hjemme. 

Høyrøstet, men ikke skrikete

Klipsch RP-5000F er ikke mer enn drøyt 90cm på strømpelesten, har et nytt horn, ny driver og nye 13cm store basser, og du forventer kanskje ikke at den skal være særlig kraftig eller for den saks skyld kunne fylle stua med musikalsk moro. Men så feil kan man altså ta. 

Høyttaleren spiller så høyt som 96dB på 1watt, og det er i størrelsesorden 6-7dB høyere enn tilsvarende høyttalere. Nå høres ikke det så mye ut, men det har avgjørende betydning for valg av forsterker. Har du en høyttaler med effektivitet på 90dB vil du måtte ha 200watt per kanal for å spille like høyt som det Klipsch gjør med fattige 50watt per kanal. 

For å kunne yte så mye mer volum benytter Klipsch på denne modellen det de kaller for et Tractrix horn med et element av titanium på innersiden. Nytt for året er at dette elementet er ventilert på baksiden for at lyden, i følge Klipsch, skal bli åpnere og få større oppløsning. I tillegg er membranen dempet med silikon for mindre forvrengning og en mer lineær frekvensgang. 

Bassene/mellomtonene er to 13cm store elementer i et materiale som Klipsch kaller Cerametallic. Det betyr elementer i aluminium som er kledd i et keramisk materiale for å oppnå så stor stivhet som mulig, men uten å legge på en masse uønsket vekt. 

Til sammen gjør disse elementene at høyttaleren ikke bare er effektiv, men også tåler forholdsvis mye. De er anbefalte med forsterkere opp til 100-125watt, men kan i korte øyeblikk takle inntil 500watt. Det blir høyt!

Penere kabinetter 

Det er alltid et spørsmål om hvor pene høyttalere i denne prisklassen kan bli, for vi snakker jo veldig ofte om høyttalere som er temmelig firkantede og rett opp og ned, og kledd i mer eller mindre lekker vinyl.  Likevel er det ikke tvil om at Klipsch ha hatt finish og utseende på listen over ønskede oppgraderinger. Høyttaleren ser finere ut, og ikke minst er de nye føttene høyttaleren står på langt penere enn tidligere. Klipsch RP-5000F_Black-Vinyl_Angle.jpg

Den slanke fronten gjør fortsatt at de ikke tar opp så mye plass i synsfeltet, og smyger seg litt unna. Fra siden er det en annen historie, men det er jo ikke der du sitter og lytter til musikk. Håper jeg! 

På baksiden sitter det en ganske sjenerøs bassport. Nå kalles også den for Tractrix, og grunnen til det er at den er laget for at luftstrømmen i porten skal bevege seg med minst mulig motstand. Resultatet skal være mindre portstøy i form av plystre og blåselyder. 

Flotte musikkformidlere

Musikk skal liksom ikke låte så detaljert og dynamisk i denne prisklassen. Det er nok også årsaken til at Klipsch ofte blir koblet til rimelige forsterkere. Vi har gjort det også, men jeg koblet de også til McIntosh MA252. Klipsch og McIntosh har jo alltid vært en «killer». Det er det denne gangen også, men du verden så flott det spilte med Marantz PM8006. Den har jo litt av den samme mykheten og varmen som McIntosh og koster litt over et par med RP5000. Alternativene er likevel mange, for Klipsch er ikke i nærheten av så harde og spisse som de var før i tiden. 

Den nye RP-serien er tydelig inspirert av de forrige modellene, men der hvor RP-260F, bare for å ta et eksempel, hadde en mer raffinert spillestil enn forrige serie, men kanskje manglet litt av råskapen og den utemmede dynamikken til den forrige Reference-serien, er RP5000 litt tilbake. Den er åpnere og luftigere enn forrige serie, virker mindre anstrengt og er mer raffinert. Det har gjort at Klipsch ikke har hatt noe behov for å holde igjen på noe som helst, og har laget en høyttaler som i hvert fall ikke holder igjen noe i den øvre delen av mellomtonen og diskanten. Her er det ikke mye hengekøye i frekvensgangen slik noen liker den. Den spiller også med et smittende engasjement og du har det mer moro med en Klipsch enn du har med de fleste andre høyttalere. 

I øvelsene tredimensjonalitet, fokus og presisjon, vi snakker da altså om lydbildets karakter, finnes det knapt noen annen høyttaler som konkurrerer. Det nærmeste du kommer er kanskje Q-serien til KEF med de fantastiske coaxelementene i mellomtone og diskant, men de spiller jo helt utrolig annerledes enn Klipsch. Likevel er grunnegenskapene noen av de samme. 

RP5000 tegner opp et gnistrende skarpt bilde av stemmer og instrumenter i lydbildet, og plasserer dem med rekordpresisjon rundt i lydbildet. Samtidig er det knapt noen andre høyttalere som gjengir nettopp opptaksrommet så forskjellig fra innspilling til innspilling. Selv om Klipsch knapt er blant markedets mest nøytrale høyttalere går ikke dette ut over en fantastisk presisjon i lydbildet. Særlig fokuset og hvordan den tegner opp instrumentene mot bakgrunnen er imponerende. 

Jeg synes også at høyttaleren er blitt stillere. Det som kommer fra elementene er fortsatt herlig bråkete, men kabinettet virker bedre skrudd sammen og dempet, og elementene har ikke noe av den samme ringingen som du av og til kunne høre tidligere. Alt dette bidrar til en presisjon som du knapt får i noen nærliggende prisklasser og muligens kun hos ander Klipsch-modeller. Klipsch_RP5000F_Lifestyle_1024x1024.jpg

Må alle like dette? 

Svaret på det er, selvsagt ikke! Klipsch er ikke for absolutt alle, selv om den er for mange nok, og vil nok heller aldri bli det. De serverer ikke varm og hyggelig koselyd, og de fungerer bare måtelig som gjengivere av pyntelig bakgrunnsmusikk. Likevel kunne jeg tenkt meg et par hjemme også i stereoanlegget. Et sett med tradisjonelle hifi-høyttalere for finspilling, tapas, rødvin og hyggekvelder på sofaen, og et sett med Klipsch for rå underholdning, burgere, øl og besøk av kompisgjengen. Kombinasjonen av begge i en og samme høyttalere har dessverre vist seg enten svært vanskelig eller rådyrt. 

En klassisk Klipsch  

Klipsch RP5000 er balansert på en måte som gjør at du lett kjenner igjen lydsignaturen til Klipsch, og den har de samme grunnkvalitetene som tidligere modeller. Det merkes umiddelbart når jeg spiller Bliss og deres Song for Olabi. Selv om de andre høyttalerne i stua er omtrent 15 ganger dyrere er de fortsatt ikke i stand til å gjengi dynamikken fra perkusjonen på samme måte som de langt rimeligere Klipsch-ene. Her er det tydelig, instrumentenes lyd er tydelig delt opp i anslag, resonans og etterklang, i materialer i selve trommen og hva det blir slått på skinnene med. Dynamikken er så kontrollert, og settes i gang og stoppes så presist at den rytmiske snerten, tempoet og fremdriften er imponerende og ikke minst livaktig og troverdig. En ting er at vokalisten blir plassert hjemme i stua, men når jeg får et antall trommer panorert fra ytterste høyre til ytterste venstre, og alle sammen stående i en halvsirkel en meter bak høyttalerne, blir jeg imponert. 

Når bassdronen begynner får du også føle på kroppen at disse veslevoksne høyttalerne har bass. Det er hyggelig mengder bass, og den går i tillegg ganske dypt. At to såpass små enheter beveger seg ned i underkant av 35Hz er bra, men at de beholder kontrollen og dybden også når jeg spiller høyt er imponerende. 

Årets høyttaler

RP5000 Premiere II er en høyttaler i beste Klipsch-tradisjon og det er interessant å se hvordan Klipsch tar flere skritt fremover når det gjelder lydkvalitet, men uten å miste tradisjonene. Lyden er forfinet, mer raffinert og detaljert, men den er også bøllete, frekk og tøff i trynet slik en ekte Klipsch skal være. Mye for pengene, rett og slett, og fortjent pris som årets høyttaler.