Superpresist og detaljert

Noen av de produktene vi har inne til test får jeg umiddelbart lyst til å beholde. De har noe positive egenskaper jeg godt kan tenke meg i mitt eget system og en lydkarakter jeg setter stor pris på. Andre produkter kan være veldig gode, detaljerte og velbalanserte uten at de helt treffer nerven i musikken. Så hvilken side lander Matrix på? Det tar kun noen sekunder å finne ut at dette er et meget kapabelt stykke elektronikk som er ekstremt detaljert, særdeles luftig, meget åpent og ikke minst svært tydelig.

Denne enheten løser de fleste behov du har i stereoanlegget minus forsterkning til høyttalere. Mange vil nok se den som en streamer/digitalkonverter, men den har en solid forforsterker ombord, og også en høyst hørbar hodetelefonforsterker. 

Inngangene er tallrike og den har overraskende nok også en analog RCA/phono-inngang for diverse analoge kilder. For å være på den sikre siden har Matrix også gjort inngangene variable. High, medium og low inngangsnivå for å tilpasse seg kilden du kobler til. Du finner i tillegg til den analoge inngangen to coax-innganger, to optiske, en USB Audio pluss en USB C-inngang for diverse lagringsmedier. Den harogså HDMI ARC for tilkobling til for eksempel en TV, noe som er meget praktisk, og en IIS/LVDS. Sistnevnte er en I2S-inngang hvor du kan sende digitale data til DAC-en direkte og dermed gå utenom USB eller SPDIF – hvis du har en kilde som er kompatibel. I2S er en diskusjon helt for seg selv, og selv om det benyttes en kabel med HDMI-kontakter er det absolutt ikke HDMI-kompatibelt. I tillegg finner du selvsagt en nettverksinngang og det er også 12volt-triggere inn/ut. 

I front er det et trykkfølsomt display som viser info om platen du spiller med «cover art», og det er klart nok, men med litt for liten skrift for at det virkelig skal bli nyttig. Du kan kontrollere enhetens funksjoner direkte på displayet og det er også her du får tilgang til menyen. En meny som du helt sikkert ønsker å gå inn på før du kobler til et effekttrinn direkte. Volumkontrollen står på fullt i oppsettet før du går inn og gjør volumkontrollen variabel. Det kan gi deg et lite sjokk og potensielt flytte på noen yucca-palmer og liknende hvis du har et voksent stereosystem. Så vær forsiktig! 

Fronten har også en volumkontroll og et par utganger til hodetelefoner. Du får både den vanlige jack-pluggen og en 4,4mm pentaconn balansert utgang. Utgangene til hodetelefonene er plassert i et område på fronten som Matrix helt sikkert kunne benyttet til et større display, men de har vel sine grunner.  

Den innebygde digitalkonverteren er en ESS ES9038Pro, og den styres av en ekstrem nøyaktig femto-klokke fra Crystek, men du kan velge mellom asynkron eller synkron tilkobling som betyr at du kan velge mellom den interne klokken eller benytte klokken til et innkommende signal. Strømmer du musikk benyttes selvsagt den interne klokken.

ES9038Pro er flaggskipet til ESS og er kjent for være meget detaljert, men har også et meget lavt støygulv. Noen mener den kan bli litt for analytisk, men det får vi rikelig anledning til å teste ut. 

Matrix element X2 er også satt opp med flere forskjellige filtre, og selv om disse ikke forandrer selve karakteren til enheten, er de definitivt verdt å forsøke - selv om de fleste kanskje vil lande på «fast roll-off, minimum phase».  

Matrix Audio har sin egen app som er grei nok, og mange vil nok benytte denne uten å bli altfor frustrerte. Den er enkel å sette opp, og hjelpen du får fra en QR-kode i displayet er en smart funksjon. 

Likevel er det når enheten kobles til Roon at produktet virkelig blir enkelt å sette opp og bruke. Roon finner enheten på tre sekunder, og så kan du leke deg med Tidal eller Qobuz og kjapt koble til de digitale filene du har kjøpt eller rippet til disk. 

Du kan også benytte spilleren med Tidal Connect og holde deg til Tidal-appen hvis du allerede er familiær med denne. Det går også fint å benytte koblingen til Tidal, Qobuz og Spotify i appen, selv om jeg knapt forstår de som kjøper et produkt som dette og velger å spille musikk fra Spotify. Filene derfra får Matrix element X2 til å låte som en billig og ikke særlig inspirerende spiller. Det låter veldig mye bedre med Qobuz og Tidal, og velger du sistnevnte kan du også glede deg over at enheten er MQA-kompatibel. 

Og ønsker du å høre forskjell på filer med og uten MQA, er vi i en kvalitetsklasse hvor dette er godt mulig, og en av årsakene til at resten av testen enten foregår med streaming fra Qobuz eller med filer spilt fra en CD-transport fra Musical Fidelity. 

Matrix har laget en helbalansert hodetelefon-forsterker som låter veldig flott og åpent, og med en imponerende evne til å trekke vanskelige hodetelefoner. Dens imponerende 119dB signal til støyforhold gjør opplevelsen stille og fullstendig fri for sus. Den dytter samtidig ut hele 2,6watt ved 33ohm, og leverer 580mW ved 600Ohm. 

Et lite utvalg hodetelefoner med impedanser mellom 30 og 250ohm blir testet ut med veldig godt resultat, og dette er definitivt et alternativ til en av våre favoritter Naim Uniti Atom HE. 

Matrix element X2 spiller veldig detaljert og presist, og er dønn ærlig og fullstendig nøytral i alt den foretar seg, og den er ekstremt stille enten du benytter den med fast eller variabelt volum. Det samme gjelder om det er en forsterker eller et par solide hodetelefoner du kobler til. Den er faktisk så stille at jeg vil tro det er en viss fare for at alt du kobler til i etter å ha lyttet X2 gjør at du fort vil savne stillheten og den beksvarte bakgrunnen i lydbildet.

Den har overraskende nok en liten anelse varme å tilføre musikksignalet, men kanskje ikke på den måten vi vanligvis tenker. Snevet av varme kommer av at den dykker så langt ned til kjernen av instrumenter og stemmer, at den finner varmende elementene i stemmer og i instrumentenes treverk som den så maler med bred pensel utover lydbildet. Men den er ikke varm på den måten at den er avslappet, behagelig og feit. Ikke i det hele tatt. 

Klangkarakteren heller mer i retning av det litt analytiske, noe som ikke er noen overraskelse gitt digitalkonverteren fra ESS, men den er ikke påtrengende, hard eller spiss. Selv om noe kanskje vil synes at andre enheter spiller rocken du elsker fra syttitallet litt fetere og mer bredbent. Matrix element X2 har en forkjærlighet for godt innspilt musikk i retning av klassisk, jazz og pop, men da kan den levere et lydbilde og en evne til å hente ut detaljer som er helt på grensen til oppsiktsvekkende. 

Dens gode rytmiske sans er også en egenskap du helt sikkert vil sette pris på. Musikken blir engasjerende og livlig, og det er også en presisjon og en rytmisk fremdrift som er veldig imponerende. 

Det store spørsmålet med enheter som har denne klangsignaturen, er hvor langt den kan strekkes før det blir for stort fokus på detaljer og litt for lite på det musikalske. Det må jo kunne sies at de mest krevende låtene på spillelistene våre viser at fullstendig ærlighet kan være en krevende øvelse. 

Bob Dylans Man in the Long Black Coat er et spor som kan gå skikkelig galt, og har også gjort det ved gjentatte anledninger. Likevel går det mer enn greit, og det er ikke fordi den litt lyse innspillingen blir rundere i kantene. Opplevelsen er mer i retning av at den glimrende oppløsningen løser opp alt av farligheter før de når trommehinna. Her er det ingen transienter som oppleves som om noen tråkker på knust glass (du forstår hva jeg mener), og heller ingenting som gnager i øregangen. Jeg vil heller beskrive lyden som uvanlig ryddig og glatt, selv om spilleren gir en imponerende innsikt i lyden, og i oppbygningen av hver klang og tone. Det har absolutt potensiale til å gå skikkelig galt, men gjør det ikke. Den gode og stramme bassen, og den sjenerøse plassen og avstanden mellom musikerne i lydbildet, er noe av årsaken til at resultatet lander nydelig på riktig side. 

Jeg går rett over til Ben Harper og hans Whipping Boy, og får presentert en innledning på slide-gitar som er nær, naken og direkte. Når resten av banden kommer inn i bildet er dynamikken svært bra, og særlig skarptromma får meg nesten til å skvette hver gang trommisen smeller til. Gitarene får riktig tykkelse på strengene, og stemmen er troverdig og akkurat passe hes. Fokuset er veldig bra, og lydbildet sjenerøst i bredde og høyde, men det er dybden og hvordan plasseringen av instrumentene er bakover i lydbildet som scorer poengene.  

Et veldig «snappy» testspor er Trentemøllers Chameleon. Dette er et helsyntetisk spor, men interessant og krevende nok bygget opp. En tung elektronisk beat i bassen får selskap med en masse effekter og hifi-snacks oppover i frekvens, og det er interessant å høre hvor hver enkelt effekt, tone og klang får sin helt egen plass i lydbildet. Det kan også bli svært hardt og kantete, men her holder element 2X solid kontroll på lydbildet og viser en holografi som er helt glimrende. Synthene har det riktig «flærret» og enheten får vist frem sin utmerkede presisjon og dynamikk. 

Thomas Dybdahl er rett som det er innom spilleren hjemme, og hans svært nedpå og flotte One Day You`ll Dance for Me, New York City, blir en feststund foran stereoanlegget. Innledningen begynner med en tenorsaksofon langt bak i lydbildet, og den har sjeldent vært gjengitt like romslig som her. Når stemmen til Dybdahl kommer inn i lydbildet er det lekkert, nært og tiltrekkende. Det spilles mykt og forsiktig i bandet slik at stemmen skal få plass og rom til å utfolde seg. Hjemme i stua hos meg er det veldig lett å forestille seg at mannen selv har tatt turen og stilt seg opp med gitaren rett foran meg. 

Det store spørsmålet er om Matrix Element X2 bare er et godt eller strålende kjøp – noe som alltid er avhengig av behovet ditt. Jeg synes den spiller fortreffelig og gjør det både direkte koblet til en effektforsterker, som ren digitalkonverter, som streamer og som hodetelefon-forsterker. Egenskapene er veldig godt matchet til hverandre.

Summen av egenskapene gjør at den fungerer brillefint som et kontrollsenter i anlegget ditt – hvis du behøver alt på en gang. For det er når du har behov for alle dens funksjoner samtidig dette blir et skikkelig røverkjøp. Det er vanskelig å se at du kan få tilsvarende lydkvalitet ved å kombinere et antall separate komponenter, uansett hvor mye du leter. Du kan sikkert finne noe som klinger litt annerledes og nærmere dine egne klanglige preferanser, men det går ikke an å komme unna at det Matrix element X2 leverer av ren lydkvalitet er svært imponerende i prisklassen.