Gir lyden enda et løft

Hvis du noensinne lurer på hva de spesielle kontaktene på baksiden av Naim-produktene skal benyttes til er det korte svaret i dette tilfellet er en NPX 300

Det er mange nok der ute som mener at strømkomponenter hører hjemme i samme kategori: Snake oil. Dessverre er det også mye som gjør det. Noe virker ikke i det hele tatt, noe stjeler dynamikk, og så er det de gjennomregulerte PSU-ene som oppgraderer strømtilgangen til alle delene av forsterkeren. Slik som Naim NPX 300. Heldigvis er det også enkelt å gjøre A/B-tester. 

På baksiden av NPX 300 finner du to kontakter med uvanlig utseende. Dette er to Burndy-kontakter hvor den store går til forforsterkerens analoge kretsløp, og den mindre til de digitale. Teorien er at de interne strømforsyningene, selv om de er lineære strømforsyninger basert på ringkjernetrafoer, vil de skape interferens. Jobben til en ekstern PSU er derfor å senke interferensen, dempe interne vibrasjoner og utstyre forforsterkeren med et sett enda større trafoer, større kondensatorbanker og enda bedre strømregulering.

Svaret er et åpenbart ja, men løfter det lydkvaliteten opp til den doble prisen av en utgangspunktet NSC 222? Det gjør den nok, og for de som allerede har et Naim-produkt og ønsker en oppgradering, er dette en interessant mulighet. Kanskje er den også veldig mye bedre enn å kvitte seg med et produkt man er glad i, tape en god håndfull tusenlapper for å kjøpe et mer kostbart produkt som konkurrerer med den samlede lydkvaliteten til NSC 222 og NPX 300. 

Når man allerede er kvalitetsnivået til en NSC 222 skulle man kanskje tro at forskjellene ville være vanskelig å oppdage, og det er de også – hvis du kun hører på rene klangmessige forskjeller. Stemmer og instrumenter forandrer seg litt, men det er ikke først og fremst her jeg opplever forbedringer. 

Den store forskjellen, hvis det er et riktig uttrykk å bruke, i et allerede flott og velbalansert stereosystem er nok den økte detaljeringen og at lyden blir enda mer lettflytende og rolig. For alle som sitter dønn i sweetspot vil det også oppfattes betydningsfulle forbedringer i holografien. Lydbildet er mer åpent, enda mindre anstrengt, du ser lenger «inn» og hvert enkelt instrument får en mer definert plass i lydbildet. Det økte fokuset på instrumenter og den forbedrede nærheten til stemmer kommer uten at det er noen endring i klangbildet, og det blir faktisk også mer avslappende å lytte til. Flere detaljer og større presisjon må ikke alltid bli skarpere, hardere og lysere. Du finner den store roen og kan legge deg bakover i sofaen og bare nyte. 

Som forventet er bassen, og da særlig mellombassen får enda litt mer spenst og kontroll. Det er nok noe av bidraget til at mellomtone-området blir så gjennomsiktig og virker så til de grader rent og nyvasket. 

I en verden hvor et par signalkabler og en høyttalerledning lett koster det samme som en NPX 300, burde dette være veldig enkelt. Kabler gir minimale forskjeller, om noen, mens det er forholdsvis greit å oppdage hva en totaloppgradering av strømforsyningen til alle enkeltkomponentene i forforsterkeren faktisk gjør med lyden.