Det forteller Jonathan Weiss, grunnlegger og daglig leder for amerikanske Oswald’s Mill Audio. En hifi-produsent som er som få – om noen – andre.  OMA som er forkortelsen som benyttes lager blant annet en 100 kilo tung platespiller laget i skifer og med Technics SP-10 som drivverk, rørforsterkere med svært lav utgangseffekt og blant annet hornhøyttalere med to 21-tommers subwoofere til over 4,5 millioner kroner.  Det enorme Imperia-høyttalersystemet har en følsomhet på hele 105 dB, og bruker kun det fineste treverk i sine koniske horn og subwoofere. Her er det heltre som gjelder, MDF og finer er bannlyst. Treverket blir for øvrig kokt slik at det ikke skal endre form etter at det har tørket. Hele produksjonen gjøres av OMA, inkludert støping av jernstativer og metallhorn. De innebygde forsterkerne i subwooferne er også designet og laget av OMA. Det ligger for øvrig videoer på OMA sine nettsider som viser hvordan de produserer utstyret sitt. 

 

Designbevisste musikkelskere

Sånt kunne jo fått enhver audiofil til å gråte blod, men Jonathan Weiss sine kunder er ikke audiofile. De aller fleste kjøper nemlig en hel pakke av OMA som inkluderer både platespiller, høyttalere og forsterker.

- Den typiske kunden vår er en er en person som – og jeg kommer til å få så store problemer med å si dette, men siden du ler, så sier jeg det likevel  – de er ikke som audiofile. De har to karakteristikker. De er ekte musikkelskere og de bryr seg om design og byggekvalitet. De kommer til oss og kjøper et anlegg. Deretter benytter han resten av livet på jakt etter god musikk for å spille på anlegget. Det i motsetning til mange audiofile som når de får en ny høyttaler i hus, straks begynner å lure på hva det neste de skal kjøpe til anlegget er, smiler Weiss. 

Drømmekunden hans er nemlig en som kommer inn og kjøper anlegg, og som han ikke ser igjen før han eller hun skal flytte til nytt hus eller leilighet og trenger et anlegg som passer bedre til der. 

- I begynnelsen hadde jeg en del audiofile kunder. Jeg var hjemme hos en av dem og fant fire platespillere og utstyr til mange hundre tusen dollar, men bare en liten hylle med LP-plater. Mens jeg satte opp platespilleren min hos kunden spurte jeg – kanskje naivt – hvor resten av platesamlinga var slik at jeg kunne finne en plate som jeg kunne bruke når jeg satte opp platespilleren. Svaret jeg fikk var at det var hele platesamlinga. Han hadde brukt alle pengene på anlegget, mens musikken kom i andre rekke. Det var som et alibi for å kjøpe seg en platespiller, sukker han oppgitt. OMA-hifi.jpg

Da har han mer sansen for den andre ytterligheten som kan ha en platesamling til mange millioner kroner, mens platespilleren er en Technics SL-1210 fra 1980 påmontert en pickup til 1500 kroner. 

- De kan bruke 30.000 dollar på en 78-plate med Robert Johnson og heller spise ris og bønner enn å bruke penger på noe annet enn deres neste platekjøp, sier han og ler: - Men nå har jeg vel ertet på meg alle leserne dine. 

Baklengs utvikling

Mer alvorlig blir han når han snakker om kvaliteten på utstyret han lager. 

- Det er ikke noe poeng å lage produkter dersom de ikke er bedre enn de som allerede er på markedet, poengterer han. I motsetning til mange andre har han imidlertid ikke hatt noen livslang drøm om å bli en respektert hifi-produsent. 

- Nei, nei, nei. Jeg er ikke vokst opp med en loddebolt på gutterommet. Dette er faktisk Plan D i livet mitt, sier Weiss.  Først var nemlig målet å bli diplomat, deretter advokat, så jobbet han med både film og tv, før han hentet fram minner fra tidlig i tenårene. De minnene førte ham til hifi. 

- Jeg har vært besatt av lyd siden jeg jobbet på kino som unggutt i California. Der hadde de de største Altec Lansing hornhøyttalerne. De var to meter høye og hadde det var kompresjonsdrivere og ble foret av rørforsterkere. Vet du hvordan soundtracket til American Gigolo på 110 desibel høres ut for en 14-åring i en tom kinosal, spør han og tar seg ikke tid til å vente på svar. 

- Jeg hørte den vanvittige lyden som var helt perfekt og helt uten forvregning. Det vil du aldri høre på en konsert. Der er det for mye forvrengning. Ikke på en kino heller, for de vil aldre spille så høyt når det er folk der. Det var en superspesiell og merkelig opplevelse. Det var fysisk og noe jeg aldri kommer til å glemme, gløder han.

I New York gikk han fra kino til kino som var under oppussing for å jakte på hornhøyttalere og forsterkere som kinoene ikke lenger hadde bruk for. Han ville forstå hvordan det utstyret fungerte. 

OMA_Imperia_Ash-3.jpg- Det fantes jo ingen bruksanvisninger, men jeg var fascinert over at utviklingen på lydkvalitet hadde gått baklengs. Utstyret fra 50- og 60-tallet låt så mye bedre enn utstyret fra 70- og 80-tallet. Høyttalerne ble mindre og mindre og utgangseffekten ble høyere og høyere, men lyden ble dårligere for hver generasjon, understreker han. Weiss innrømmer derfor gladelig at OMA henter sitt DNA fra høyeffektive hornhøyttalere fra 1930-tallet og rørforsterker med lav utgangseffekt. 

- Det er den beste lydkvaliteten som noensinne har eksistert. Jeg har møtt svært få audiofile som har noen-som-helst ide om hvordan det låter, utbasunerer han. 

Lanserer «billig-produkter»

Noe eget showroom, som OMA har i Brooklyn i New York, vil det ikke bli i Norge, men nå har OMA fått en norsk distributør i Sterofil. De har allerede tatt inn skiferplatespilleren til ca. 200.000 kroner og de minste hornhøyttalerne som starter på litt under 400.000 kroner. Det betyr at OMA neppe blir noen storselgere her hjemme. Jonathan Weiss kan imidlertid avsløre at han etablert et nytt selskap, Fleetwood Sound Company som vil lage produkter som vil være økonomisk realiserbare for langt flere. 

- Dette vil også være hornhøyttalere, men de vil bli aktive med klasse D-forsterkere uten bruk av chiper. De vil bli trådløse både via wifi og bluetooth, sier han. Prisen er foreløpig anslått til 5000 dollar for paret. 

- Da kan du jo begynne der og oppgradere til OMA senere, avslutter Jonathan Weiss fra Oswalds Mill Audio.