Tekst: Håvard Holmedal 

Yamaha har en imponerende historie, og vi synes det er interessant at de nå kaster alle hemninger og kjører i gang med å lage Hi-Fi med et ambisjonsnivå vi ikke har sett fra Yamaha på veldig lenge. De lager utmerket elektronikk til lavere priser enn 5000-serien, og har blant annet en forsterkerserie i 1000-2000 og 3000 som spiller glimrende og som oser av kvalitet. 5000-serien har i tillegg til disse tetro-inspirerte forsterkerne også en platespiller som imponerer både med utseende og vekt, og et par høyttalere som har vært i salg en god stund. Og det er interessant å se hva Yamaha får til når konstruktørene ikke har en fyr fra økonomiavdelingen som kikker dem over skuldrene hele tiden. 

 C5000

I Yamaha C-5000 er det ikke et eneste digitalt kretsløp. Alt er analog. Det kan kanskje åpne for en CD-spiller med digitale innganger for eksterne kilder, og kanskje med innebygget nettverkspiller, men det blir kun kvalifiserte spekulasjoner. Kikker du helt til venstre på den rikholdige bakplaten, finner du en platespillerinngang som også har balanserte XLR-innganger. Så finner du et par helbalanserte analoge innganger og til slutt fire RCA-terminaler av god kvalitet. Du kan velge mellom RCA og balanserte XLR-utganger for tilkobling av effektforsterker. 

På fronten finner du diskant/bass-kontroller. Ikke noe vi nødvendigvis etterspør på utstyr i denne prisklassen, men signalet kan kobles helt forbi. Yamaha snakker varmt om kvaliteten på både RIAA og hodetelefon-forsterkeren. Sistnevnte fikk jeg en utmerket mulighet til å sjekke med de knallgode hodetelefonene Focal Stellia.  Platespillerinngangen takler både MM og MC, og signalet kan altså kobles til balansert. 

Yamaha c5000.jpgKonstruksjonen er gjort som dual mono, og det er i stor grad benyttet kobberisolasjon mellom de enkelte delene slik at du ikke skal forstyrre hverandre. Utseende eller design er klassisk retro Yamaha. Med brytere og layout som forsterkere fra en svunnen tid. Det ser sobert ut, det er gode materialer og det virker tungt og skikkelig. 

M5000

Noen vil kanskje finne på å kritisere forsterkeren for at den ikke er kraftig nok. 2x100watt ser jo ikke voldsomt imponerende ut på papiret, men vi klarte ikke å få forsterkeren til å gå tom for krefter uansett hvilket volum vi forsøkte oss på, og hva slags musikk vi spilte. Sonus Faber Olympica 3 er ikke vanvittig vanskelige å drive, men vi snakker fortsatt om en forsterker som driver disse høyttalerne med et overskudd og en energi andre forsterkere må se langt etter. Den kan for øvrig også brokobles til 1x400watt. 

Utseendet til effektforsterkeren M5000 er like retro som forforsterkeren. Den flate frontplaten og de to store VU-meterne som med gyllent gult baklys er slik et skal være. Skikkelig og forseggjort, men ganske enkelt likevel. Forsterkeren har selvsagt både RCA og balanserte innganger. Det er en diskusjon om hva som er forskjellen, men i de aller fleste tilfeller gir balanserte tilkobling lavere støygulv. Altså mindre støy, synligere detaljer og et åpnere og mer gjennomsiktig lydbilde. 

Separate komponenter eller et sett? 

 Det er ikke ofte vi ser forsterker-kombinasjoner som fremstår like mye som en komplett pakke som dette. Selv om de ikke sitter i samme kabinett, er det lett å se på dette som en stor integrert forsterker. Det er nesten så det er vanskelig å tenke seg at noen vil kjøpe en av disse komponentene og så koble de til utstyr fra alle mulige andre produsenter enn Yamaha. Ikke fordi det ikke fungerer, men fordi disse komponentene hører så tydelig sammen både i tanke og konstruksjon. Jeg tenker at det også blir min måte å teste disse komponentene – som en komplett forsterkerpakke. 

Vi fyrer opp elektronikken

Jeg kobler de to enhetene sammen med balanserte XLR-kabler, kobler til et par Sonus Faber Olympica 3 høyttalere, og bruker en iFI Pro iDSD med både transistor og rørdrift som DAC og nettverkspiller.  Men det første jeg likevel forsøker er en RIAA-inngangen. Kanskje gir opplevelsen her et lite bud om hva som skal komme. Lyden er veldig presis, og overraskende åpen. Det er som om musikken blir sluppet skikkelig fri og strømmer mot deg uten det minste motstand fra elektronikken. I tillegg er dynamikken i mellomtone-området fantastisk, noe som kommer særdeles godt frem på slagverk og perkusjons-instrumenter, men forsterkersettet gjør også en super jobb med piano og flygel. En ting er anslaget, men klangen er også utrolig rik og full av liv. Yamaha M5000.jpg

Jeg sjekker også ut hodetelefon-forsterkeren med de allerede omtalte lukkede hodetelefonene Focal Stellia. Lyden ble knallbra, den er ekstremt detaljert og den er sjokkerende klar og åpen. Det er også ekstremt stille. Så stille at jeg et par ganger lurte på om forsterkeren faktisk stod på. Effekten det har på hodetelefonenes lydbilde er umulig å ikke legge merke til. Avstanden mellom instrumentene, det stramme og faste fokuset og plassen og avstanden mellom stemmer og instrumenter er veldig sjenerøs. Bassen er brønndyp, men likefullt stram og kontrollert. Mellomtonen er åpen og klar som en nyvasket vindusrute om våren, og den lettflytende og rikt detaljerte diskanten løfter lytteopplevelsen mot himmelen. Det er vakkert og innbydende, og særdeles engasjerende, men helt uten at det blir for påtrengende.

 Overraskende skikkelig 

Der Yamaha sine integrerte forsterkere låter litt søtt - kall det gjerne yndig, er det mye mer fres i 5000-settet enn det jeg var forberedt på. Det spiller helt uten filter, og uten noen som helst form for parfymering av klangen, og Yamaha har heller ikke vært på lydbildet med fint sandpapir for å slipe av litt skarpe kanter. Ikke at det låter spisst eller skarpt, for det er nesten umulig med den oppløsningen og naturtro klangbalansen den viser frem. 

Du får totalt innblikk i all musikk du spiller, og en total oversikt over hva lydbildet inneholder helt fra fronten på scenen eller opptaktsrommet og helt til den svarteste og stilleste bakveggen jeg har hørt på lenge. Opplevelsen når du spiller musikk er at dette er totalt støyfritt. Det gir plass til detaljer og en fantastisk mikrodynamikk med lynraske transienter. Jeg drar frem et par av innspillingene til Trentemøller og får en fantastisk åpenhet, og en distinkt og presis gjengivelse av alt fra bass til kort diskantknatring av det som i utgangspunktet høres ut som hvit støy, men som her blir klippet fra hverandre og tydelig gjengitt som pulser med ørsmå pauser imellom. Det er rett og slett utrolig mye informasjon i det lekre og godt balanserte lydbildet.  Yamaha M5000 interior.jpg

Energien og den spillevillige signaturen til forsterkerne preger hele lydbildet, og selvsagt også den dypere enden av bassen. Den er stram, presis og detaljert, og den har en rytmisk snert som gjør det gøy å lytte til musikk. Med en så tørr og presis spillemåte kan man kanskje få inntrykk av at det mangler litt bass, men den er der i fullt monn når det virkelig skal være der, og den er både dyp og imponerende klangrik. Om det er en dyp bassdrone, kjappe rytmiske elektroniske basser eller en tung seks-strengers bassgitar går den heller ikke tom for krefter, men viser at den også i bassen har utmerkede dynamiske evner og godt utviklet ordenssans.  

 Jeg er både er overrasket og imponert over det Yamaha har fått til med C5000 og M5000. Lyden er flott, og uansett hva slags musikk jeg spiller gleder jeg med over innsikten, dybden i lydbildet, transient-behandlingen og den stille presisjonen i gjengivelsen. 

Konklusjon 

Yamaha viser at de kan lage elektronikk som konkurrerer med hva som helst i noenlunde samme prisklasse og kanskje til og med et stykke over. Noen ganger når man kobler på nye elektronikk er det ikke alltid at forskjellene umiddelbart er så lette å få øye på. Da er det annerledes med denne pakken fra Yamaha. Det skjer noe med både lyden og lytteopplevelsen når du kobler til disse enhetene, og du hører det med en gang. Stillheten og den totale roen i lydbildet er sterkt vanedannende, og du tar deg raskt i å savne dette uansett hvor bra du synes dine egne forsterkere låter. 

 

Har du lest våre siste utgaver av Stereo+? Helt gratis, og med masse interessant hifi-stoff.