Foto: Rega

Det er sjelden integrerte forsterkere i denne prisklassen får blodet til å strømme fortere i årene, og vekke oss opp fra de vanlige testprosedyrene og finlyttingen. For et par år siden dukket det likevel opp en forsterker fra Rega som fikk minst et øyenbryn til å reise seg, og nå har de sannelig meg gjort det igjen. IO er omtrent halvparten av en BRIO, men gjør musikken mer engasjerende, mer levende og mye morsommere enn med det meste av det som finnes på markedet i tilsvarende prisklasser. 

Samtidig er den liten. Kanskje til og med litt for liten for de virkelig store musikalske oppgavene, og så er den helt analog og kommer levert uten en antydning av det utstyret markedet etterspør. Likevel virker den nesten uimotståelig. Er det fordi den er så liten og søt, eller har den noe å by på som er unikt i prisklassen? Rega IO front.jpg

Helt analog

Rega går litt sine egne veier, selv om Yamaha med sine nye integrerte forsterkere tenker i samme baner. Vi har også deres nye A-S1200 på testbenken i denne utgaven, og der er det ikke en digitalkonverter å se noe sted. 

Jeg forstår at det er mange som gjerne vil ha både god lyd, digitale funksjoner og streaming i et og samme produkt. Men det er ikke helt slik Rega tenker. De mener at kundene selv kan få bestemme, og senere oppgradere til akkurat den digitale elektronikken de ønsker, og ikke behøver å betale for de samme funksjonene flere ganger. Men jeg tror nok også at de har lyttet lenge og vel, og funnet ut at en nettverksspiller og en digitalkonverter som matcher elektronikken og lyden i Rega IO ville priset den helt ut av budsjettmarkedet. For egen del synes jeg noe av det som virkelig er moro med hifi er å bytte, oppgradere og forsøke litt nye ting. Gjerne litt for ofte. Rega synes kanskje noe av det samme.  

BRIO/2 = IO

Rega IO er oppgitt til å levere 2 x 30watt, og det er mer eller mindre akkurat det den gjør. En watt er fortsatt en watt, og derfor er det grenser for hvor tungdrevne og ineffektive høyttalere du kan koble til før rommet ditt blir for stort. Har du middels stor stue og et par små Klipsch-høyttalere vil du sannsynligvis ikke savne volum, mens det å koble til et par tungdrevne og ineffektive høyttalere som Rogers LS3/5A i samme stue ikke fungerer særlig godt. Likevel spiller den like høyt som endel av markedets rimelige hjemmekino-receivere som er oppgitt til langt over det doble. Årsaken er selvsagt at produsentene av hjemmekinoreceiverne gjør alt de kan for å imponere med antall watt, men uten å direkte jukse. Men en effektmåling på en pipetone på 1kHz med høy forvrengning, lav impedans og med kun en kanal i drift, forteller egentlig ingen ting om hva de egentlig yter. Jeg tipper at Rega IO målt på samme måte nærmer seg 2x60watt. Rega io rear.jpg

På baksiden av Rega IO er det forholdsvis sparsommelig, og kun satt av plass til et par analoge innganger pluss platespiller. På forsiden finner du en hodetelefonutgang, signalvelger og volumkontroll.

Innvendig er det like dårlig plass som i en klassisk britisk sportsbil på grunn av den forholdsvis store ringkjernetrafoen, og da vi var på Rega-fabrikken og så haugen med komponenter, kabler og kontakter de hadde tenkt å putte inn i storebror Rega Brio, var det naturlige spørsmålet: «Skal alt det inn der?». De fikset det på en eller annen måte, men den monteringen var ikke for nybegynnere. Det er ikke så mye luft å snakke om her, heller.  

Oppkobling

Det tar kun 30 sekunder å koble opp en Rega IO, og det er lyd omtrent med en gang du har fått den koblet til strøm. Etter en halvtime har den fått opp temperaturen og kan yte sitt aller ypperste. Likevel er det ikke slik som på enkelte andre forsterkere hvor det er noe betydelig skjer i lydbildet når den når arbeidstemperaturen. Den virker litt mer arbeidsvillig og lettflytende, men det kan jo være ørene mine som har gått seg litt til også!  

Inngangen for platespilleren er kun for en MM-pickup (moving magnet), men det er vel det budsjettentusiaster vanligvis har på spillerne sine. Har du blinket deg ut en MC-pickup bør du også se etter en god, ekstern MC-forsterker. Og så har du altså plass til CD-spilleren og nettverkspilleren din. 

Også for hodetelefonentusiaster

Det finnes knapt en integrert forsterker med en hodetelefon-utgang som tilfredsstiller kjøpere av virkelig dyre hodetelefoner. Likevel gjør Rega IO et forsøk, og de gjør det som vanlig på sin egen måte. Etter oppfordring fra importøren Mono AS kobler jeg til de dyreste jeg finner, og lener meg bakover i kontorstolen for å høre på litt musikk mens jeg skriver på noe helt annet. Jeg spiller Opeths Watershed, og selv om den ikke representerer det aller ypperste av lydkvalitet hører jeg umiddelbart at noe skjer. Rega io PCB side.jpgHodetelefonene drives med en kraft og en kontroll jeg kun har hørt i virkelig kostbare eksterne hodetelefon-forsterkere. Bassen er en ting, men dynamikken og rytmikken i musikken er imponerende. Kanskje finnes det separate hodetelefon-forsterkere der ute som har enda mer fokus på detaljer og med enda litt bedre oppløsning og luftighet, men med den samme kraften og dynamikken? Absolutt ikke. Dette er faktisk såpass moro og inspirerende at jeg insisterer på at Rega IO er verdt prisen selv om du aldri kobler til et par høyttalerkabler, men kun benytter den til et par hodetelefoner. Av en eller annen grunn virker det spennende å prøve den sammen med et par Focal Elear eller Clear. Det hadde vært litt av en pakke.  

Årsaken til den imponerende lyden ligger nok mer enn delvis i at dette ikke er en hodetelefon-forsterker med rimelige op-amper slik du vanligvis finner i denne prisklassen. Her drives hodetelefonene derimot direkte fra forsterkeren via releer, og det gir veldig oppløftende resultater. Verdt å prøve! 

Imponerende budsjettforsterker

Budsjettklassen har en masse imponerende forsterkere, og selv med en helt umulig norsk krone har det aldri vært så rimelig å kjøpe god lyd. Forsterkerne har blitt bedre og mer vellydende, og det har skjedd mye med høyttalerne i budsjettklassen. Ikke at du nødvendigvis har blitt så utrolig mye mer effektive, men det er stort sett enklere å drive med små forsterkere, og de låter bedre. 

Likevel klarer Rega på ganske kort tid å komme med to forsterkere som begge har imponerende egenskaper. Utstyrspakken er alt annet enn sjenerøs, men du finner knapt forsterkere som gir like mye analog godlyd for pengene. For Rega IO likner på Brio. Den har samme DNA, mange av de samme løsningene, den koster en håndfull hundrelapper mindre, og spiller musikk med så mye liv og engasjement at det virkelig rører et hifi-hjerte. 

Det er ikke mer av det ene eller det andre, men det er hvor nøyaktig den er i omgangen med musikkens små detaljer, dens mikrodynamikk og transientvillighet at forskjellene ligger. For musikken betyr det høyere troverdighet, større klangrikdom og en rytmisk presisjon som få andre i prisklassen kan vise frem. Den er ikke unik, men den tar veldig mange av kvalitetene du finner hos konkurrentene og samler det hele innenfor et skall. Du klarer å lete deg frem til forsterkere i budsjettklassen som er kraftigere, det er noen som spiller ganske mye høyere, noen har enda strammer bass, og det finnes modeller som har litt mer varme og som spiller mykere. Men deres samlede egenskaper kommer etter min mening til kort når de sammenliknes med IO. Jeg blir blid av å høre musikk fra IO, og den har en X-faktor som gjør at du engasjeres og har lyst til å sette på enda en plate, og så enda en. Rega io amp side.jpg

Klangbalansen er slik vi opplevde den på Brio. Lydkarakteren er nøytral og med utmerket balanse i et homogent og godt sammenhengende lydbilde. Jeg tenker at det er ganske enkelt å finne musikk som utfordrer denne forsterkerens egenskaper, men bommer litt. Den spiller alt jeg kaster mot den, og den har til tross for størrelsen overraskende mye punch i bassen, og en evne til å holde lange bassdroner uten at det virker som den går tom for strøm. Song for Olabi av og med Bliss er et stykke musikk som byr på en del utfordringer. Med masse dynamisk perkusjon i mellomtone og diskant, og en dyp, mektig bassdrone i bunnen, er det ofte to ting som skjer. Bassdronen blir spinklere eller dynamikkopplevelsen fra trommene uteblir, eller begge deler. Her skjer egentlig ingen av delene, og det oppfører seg på samme måte også når volumet øker – helt til den ikke gjør det. 

Likevel er det en opplevelsen av et ryddig og godt organisert lydbilde, forsterkerens evne til å grave seg veldig dypt ned i lydbildet for å hente ut detaljer, og evne til å fremføre det hele med masse smittende entusiasme som vil sitte igjen etter denne testen. 

Jeg fortsetter med Opeth, men skifter til In Cauda Venenum som er tung progrock med et organisk og komplekst lydbilde som er pakket ganske tett sammen. Bortsett fra musikken, som kan nytes selv på en klokkeradio, er lyden og innspillingen ikke noe å glede seg over på de fleste rimelige systemer. Her får jeg likevel en overraskende god og ryddig lydopplevelse, og ikke minst en emosjonell kobling til Mikael Åkerfeldts svenske vokal (du kan nyte den på engelske, også).

Konklusjon 

Det å koble opp IO er som å spille på lavt volum med en dyrere forsterker. Nesten som en Rega Aethos i miniatyr. Riktignok med et mye mer begrenset bruksområde og mindre fleksibilitet. Men klarer du deg med et par analoge innganger, ikke spiller heavyrock eller film på øredøvende og har et par høyttalere som matcher plassert i et mindre rom, er denne forsterkeren en gavepakke for deg som er hifi-entusiaster på budsjett. 

Les også siste utgave av Stereo+ helt gratis. Klikk nedenfor!