Vipps oss en gave: 129702
I år har det skjedd litt av hvert i flatskjermsegmentet. 4K er blitt standardoppløsningen på over halvparten av de skjermene vi finner i produsentenes kataloger. 4K eller UHD som Samsung kaller det, er en firedobling av antallet piksler sammenlignet med full-HD. Flere piksler gir enkelt forklart et skarpere og mer nyansert bilde, så lenge kildematerialet er godt. En standardoppløst TV-kanal ser ikke noe bedre ut på en 4K-skjerm enn på en full-HD skjerm, snarere tvert i mot. Heldigvis er det ikke så mange kanaler som sendes i SD-kvalitet lenger. Fordelene til 4K kommer mer til sin rett når bildet blir stort, spesielt om man sitter de normale 3-4 meterne unna skjermen. Sitter man enda nærmere, er fordelene enda større. På lengre avstander minsker behovet for høyere oppløsning.
Ny toppserie
I fjor var den definitive toppmodellen fra Samsung HU8505. I år har Samsung en 9000-serie. Der finner vi JS9005 og den modellen vi har inne nå: JS9505. Den skiller seg definitivt fra de andre modellene på et helt spesielt område. Baklyset. Normalen er kantmonterte dioder, noe Samsung har benyttet i mange år. Det er ikke den beste teknologien. Den beste bildeopplevelsen får man når LED-diodene er plassert bak panelet og når de er dimbare. Det med dimbare er viktig, for Samsung har også modeller med bakmonterte dioder som ikke er dimbare. For å forvirre ytterligere står det gjerne lokal dimming i menyene, men det er mer snakk om en dynamisk gammavridning på lokale områder. Med ekte lokal dimming får man en langt større kontroll på hvor det skal være lys og hvor det ikke skal være lys. I en tradisjonell skjerm, og i denne også for så vidt, er det selve panelet som stenger eller åpner for lysgjennomstrømming. Problemet er at LCD-panelene ikke er veldig flinke til dette. De slipper gjerne igjennom litt lys også når det skal være mørkt. Derfor er lokal dimming viktig for å gjøre det enklere for panelet å holde kontrollen på lyset. Hvorfor er det så få modeller med bak-LED og lokal dimming hvis det er den beste teknologien? Grunnen til at teknologien er så lite utbredt er kostnadene de medfører. Det er en langt dyrere måte å lage TV-er på. Både Samsung, Philips, Sony og Panasonic benytter denne teknologien på sine toppmodeller, for det er kun der det svarer seg prismessig. LG trenger saktens ikke lefle med denne teknologien, siden de har OLED å lene seg på. Den teknologien har ikke baklys i det hele tatt. Der er hver enkelt piksel sin egen lyskilde. Da har man hundre prosent kontroll på alt lys. OLED har på dette området den samme egenskapen som plasmaskjermene. Derfor har jeg fortsatt en Panasonic 60ZT60 som referanseskjerm, selv om den ”kun” har full-HD oppløsning. Selv om 60 tommer føles sånn akkurat passe i vår stue, er det noe helt annet med en skjerm på 78 tommer. Den er nesten en halv meter større i diameter, og føles rett og slett enorm!
Store prisforskjeller
I TV-markedet er det til dels store prisforskjeller. Tommelfingerregelen er at TV-ene blir dyrere jo større de blir. Det er selvsagt sant, men også produksjonsvolum og den interne teknologien er med på å differensiere prisene. Tar man 78 tommer som et eksempel, har Samsung en modell som heter 78JU7505. Det er en kurvet 78-tommer, akkurat som denne, men koster ti kroner under 50 tusen. Det er under halve prisen! Vi testet 65-tommeren av den modellen i den forrige utgaven av Stereo+, og tar man til takke med 65-tommeren av 9505-modellen koster den 50 000 kroner mindre enn 78 tommeren. Det er mye.
Teknisk godbit
Som dere sikkert vet har Samsung lagt OLED på is foreløpig, og satset på SUHD. Selve ordet er en ren gimmick hvor S-en ikke har noen egentlig betydning. Det som kjennertegner alle modellene med SUHD logoen er at de i tillegg til 4K har paneler med ti-bits fargedybde, Nano fargefiltre og støtte for HDR. HDR står for High Dynamic Range. Årets modeller har som dere skjønner fått et virkelig løft på mange områder. 10-bits paneler gir jevnere overganger og mindre sjanser for banding. Banding er synlige overganger mellom fargenes forskjellige nivåer eller i overgangen fra hvit til sort. Nanofilter på LED-diodene gir rundt 30% større fargerom. Selv om vi teknisk sett ikke har bruk for dette ennå, ligger det fast i de nye spesifikasjonene til 4K Blu-ray å øke bitdybden og fargerommet. HDR jobbes det også med fra blant andre Dolby, og Netflix er en aktør som kan komme til å sende filmer med HDR informasjon. Et høyere dynamisk omfang betyr i klartekst at man øker lysstyrken slik at man kan få ekstreme lysnivåer på enkelte objekter på skjermen.
Menyer og oppsett
I esken følger det med en tradisjonell fjernkontroll og en pekekontroll. Pekekontrollen er litt forandret fra i fjor, og har nå en dedikert knapp for pek og klikk funksjonen. Pekekontroller fungerer bra når man blir vant til dem. Spesielt å skrive inn tekst på skjermen går fort når man bare trenger å peke og klikke. Menyene ellers har fått seg en overhaling og fremstår som moderne og gjennomtenkte. Menyen for innstillinger er rimelig lik tidligere modeller, noe som er en pluss. Som alltid måler vi apparatet først for å få et inntrykk av fabrikksinnstillingene. De er sånn midt på treet, verken helt galt eller helt riktig. I hvitbalansen er det for høyt innslag av rødt mens grønt er på minussiden. Dette er en rimelig enkel sak å fikse siden skjermen har både 2 og ti punkts justering. Fargene satt hakket bedre en hvitbalansen, men etter kalibrering har vi fått bort avvikene på blått og cyan slik at alle fargene er godt under grenseverdien. Selv om vi skrur av alle tilleggsfunksjoner før kalibrering er vi ikke motstander av å benytte visse funksjoner når man bruker skjermen. Selve teknologien bak LCD har som alle vet en del svakheter, og tilleggsprosessering kan kamuflere noen av disse. Vi setter Auto Motion Plus på tilpasset og velger 1 som verdi for å jevne bevegelsene litt, men uten å overdrive. Smart LED er noe man definitivt skal ha på med denne skjermen. Det er nemlig her man får individuell dimming av sonene på skjermen. Vi setter denne verdien til lav, noe som i utgangspunktet er nok til å gi oss den magiske kontrasten vi er ute etter.
Gnistrende bilder
Stort bilde er en ting man helt automatisk lar seg begeistre av. Det er jo tross alt en grunn til at vi elsker hjemmekinoen. I stuen blir en skjerm som dette et blikkfang på godt og vondt, men mest godt. Selv om vi prøver forskjellige kilder er det liten tvil om at man får betalt for gode kilder. SD-kanaler er heldigvis noe bare ungene ser på, for i dag er så godt som alle interessante kanaler i HD. HD-kanaler ser strålende ut på denne skjermen. Bildene er skarpe og detaljnivået er strålende. På Blu-ray øker selvsagt kvaliteten ytterligere, og har man tilgang til ekte 4K materiale vil man se at det bor enda mer i en skjerm med denne oppløsningen. I de fleste tilfeller må bildet skaleres for å matche oppløsningen på skjermen, noe som selvsagt skjer automatisk. Det viktige er kvaliteten på oppskaleringen. Her virker Samsung å ha full kontroll på begivenhetene, selv om heller ikke de kan trylle med SD-signaler. Da er det langt gøyere å se på Narcos eller en av de andre seriene i 4K fra Netflix. Her får man oppløsningen og man får en smakebit på hva skjermen er kapabel til. Sortnivået og graden av detaljer er strålende på denne skjermen. Det er også lysstyrken man har mulighet til å trykke ut av den. Med HDR kommer behovet til lysstyrke til å melde seg. Da er teknologien med lokal dimming med på å holde sortnivået inntakt selv om lysstyrken øker. Det kan man ikke få til i like stor grad med en modeller uten lokal dimming.
Konkurrenter
Hva så med konkurrentene? Den naturlige konkurrenten er LG og Panasonic med sine 4K OLED-skjermer. De leveres dog ikke i denne størrelsen, men i 65 tommer koster denne modellen og LG sin 4K OLED omtrent det samme. Sony har en modell på 85 tommer, som klokker inn til 180 tusen, så i denne størrelsen får nok Samsung muligens mest konkurranse fra 78 tommeren i 7505-serien. Den koster 49990. Er det valuta for pengene man er ute etter er den et åpenbart valg, men mangler de siste prosentene i forhold til bildekvalitet. For de fleste er nok det til å leve med.
Konklusjon
Selv om denne modellen neppe blir noen storselger, er det lærerikt og interessant å få et innblikk i hva Samsung mener er deres referanse. Denne modellen er definitivt blant de beste skjermene vi noensinne har sett på, men prisen er skyhøy. 65-tommeren koster rundt 50 tusen mindre, og er i så måte et bedre kjøp om man kan kalle en TV til 65 tusen et godt kjøp.
