Veldig flott lyd

Hodetelefon-entusiaster rynker kanskje litt på øyenbrynene når hodetelefoner som Dali IO-12 hevder å levere lyd highend-klassen, samtidig som de skal ha full pakke med Bluetooth, støyreduksjon og innebygget digitalkonverter for kablet avspilling over USB fra en PC/MAC. 

Likevel er det all mulig grunn til å sjekke ut de nye modellene Dali IO-12. De har valgt noen løsninger som absolutt virker interessante, og så har de også benyttet SMC-magnetsystemet de har hatt kjempesuksess med i sine høyttalere.

Nå betyr ikke design all verden for den kjøpegruppen Dali henvender seg til med IO-12, men der er kanskje i overkant nøkterne. Jeg har et par Focal Bathys liggende som referanser i prisklassen, og det er vanskelig å komme unna at de ser adskillig tøffere og sprekere ut. Fargen er mørk brun, ser ut som Freia sine mørke sjokoladeplater og kalles da også Dark Chokolate. 

Dali skal ha skryt for materialvalg, sammensetning, og en ergonomi som gir veldig hyggelig brukerkomfort. Jeg har produsert det meste av teksten til denne utgaven med IO-12 på hodet, og kan melde om at de er bygget for lange lytteøkter. Myke øreklokker og et hodebånd som ikke hviler altfor hardt på hodet, sørger for det. 

Skal du pakke dem ned i sekken følger det med et solid og godt etui. Det er riktignok ganske stort – noe som skyldes at hodetelefonene ikke kan foldes sammen.

SMC er forkortelsen for Soft Magnetic Compound. Med dette materialet, som er et magnetisk granulat, kan DALI produsere magneter som ikke leder strøm. Det gjør at spolen beveger seg mer lineært, i tillegg til at forvrengningen reduseres.  

Systemet baserer seg på en dynamisk fulltone-driver med membran på 50mm. De sørger for et ganske så bredt frekvensområde som oppgis fra 10-48000Hz. Det burde dermed ikke være noe veien for å få skikkelig dypbass ut av disse modellene. 

Det er flere forskjellige måter du kan bruke hodetelefonene på, og her har Dali et par løsninger vi har savnet andre steder. På klokkene er det en knapp med to ferdige innstillinger av lyden. Du kan velge mellom «HiFi» og «Bass» som gir ganske store forskjeller i lydbalansen, men som fortsatt låter bra. Jeg er sannelig ikke helt sikker på hva jeg ville valgt til daglig lytting hjemme i sofaen. HiFi er litt klarere og mer definert i bassen, men Bass er mer moro. 

Du kan selvsagt benytte hodetelefonene trådløst via Bluetooth, men de er så detaljerte og gjennomsiktige i lyden at de øyeblikkelig avslører at Bluetooth ikke er den optimale måten å overføre lyd fra spiller til hodetelefoner. De to andre alternativene er med USB-kabel direkte fra PC/Mac-en, eller med kabel fra en ekstern hodetelefon-forsterker via en kabel med 3,5mm minijack-plugger. Med USB-kabelen koblet til får du fullstendig ukomprimert lyd i 24/96-oppløsning. 

Batteri-tiden er oppgitt til 35 timer, og det sikrer en hel ukes bruk uten at de må lades. Men som med mange andre tilsvarende modeller, blir batteritiden vesentlig redusert når du benytter støyreduksjonen. Skulle du gå tom for strøm kan de fortsatt brukes, og du er heller ikke avhengig av strøm for å beholde lydkvaliteten. Analoge filtre sørger for det.

I stedet for en egen audio-app har Dali valgt å legge alle kontrollene på øreklokkene. Etter litt bruk blir du vant med hvor disse ligger, og hvordan de brukes. Du kan enkelt slå støyreduksjonen av og på, regulere volumet, ta imot telefonsamtaler (over Bluetooth) og velge mellom de to lydinnstillingene den kommer levert med. 

Støykanselleringen kan du enkelt slå av og på, og det gjelder også innstillingen som slipper inn lyd fra omgivelsen slik at du kan bevege deg rundt i bytrafikken med full lydmessig kontroll på omgivelsene. 

Når du får klemt lyden såpass nær ørene, er det lett å høre at de behøver en smule innspilling før de får vist seg skikkelig frem. De ble absolutt glattere og slapp seg mer løs etter at de hadde fått spilt musikk en dag eller to. 

I passiv modus låter de like flott som i aktiv modus. Samtidig slipper du den svake susingen fra den innebygde elektronikken. Den er ikke veldig generende, men er du allergisk mot sus, kan dette kanskje betyd noe for lytteopplevelsen. 

Støyreduksjonen er god og den demper effektiv omgivende støy, men er som mange andre aller best på jevne og vedvarende støyvarianter, selv om den ikke helt er på høyde med de beste modellene fra Sony. På den annen side er ikke Sony i nærheten av å lage hodetelefoner som leverer lydkvalitet på dette nivået i noen av sine trådløse modeller. 

Jeg spiller litt forskjellig musikk, og registrerer at jeg veldig ofte velger varianten «Bass». Den noe fetere lyden gjør hodetelefonene mer allsidige og ikke så følsomme overfor litt skrinne og lyse innspillinger. Den er mer presise, strammere og mer kontrollerte i HiFi-modus, men på flere av innspillingene jeg lyttet fikk jeg ikke helt nytte av de ganske så imponerende ressursene de har i bassområdet. De går seriøst dypt, og har flott tone og klang i bassen. 

Lyden er samtidig veldig lett, detaljert og gjennomsiktig. Den har masse energi og den er ganske sprek, men samtidig er lyden naturlig, avslappende og veldig troverdig. Dali påstår at IO-12 låter som ekte høyttalere. Det er kanskje å ta i når avgjørende kvaliteter som tredimensjonalitet og holografi mangler, men når det er sagt er de svært musikalske og uten å være overfokusert på detaljer. Alt er der hvis du hører godt etter, men det er ingen ting som trenger seg på, eller skiller seg ut i lydbildet.

Dali IO-12 er veldig enkle å leve med. Da gir utmerket lyttekomfort, høy kvalitetsfølelse og de er meget allsidige gjengivere av lyd.