Ujålete design, lekker lyd

Fluid Audio Image 2 er et par aktive høyttaler som er laget for å spille i et innspillings-studio som kontrollmonitor, men det er egentlig ikke noen veldig gode grunner til at gode, aktive studiomonitorer ikke skal fungere i hifi-sammenheng. Til og med brillefint slik vi opplevde med PMC-modellen Result 6 som er en gnistrende god hifi-høyttaler – selv om den egentlig er tiltenkt rollen som kontrollmonitor i et studio. 

Med innebygde forsterkere, elektroniske delefiltre og en DSP som gir tilgang til å justere frem ditt eget lydbilde, eller benyttes som romkorreksjon, er det mye som taler for denne Image 2 – eller tilsvarende type høyttalere. 

Likevel er det ikke helt enkelt å få hifi-folket til å tenke nytt, og se på aktive høyttalere som en fantastisk mulighet til å skaffe flott lyd for en veldig hyggelig sum penger. 

Det ser fortsatt ut som om skepsisen er stor, og det har kanskje noe med at det tradisjonelt er få anledninger til å bytte komponenter frem og tilbake, oppgradere med nye forsterker, kjøpe nye digitalkonvertere eller kjøpe et knippe nye kabler. Kanskje liker vi ikke at konstruktørene har tatt alt for mange av valgene for oss. 

Vi har tidligere testet mange aktive høyttalere. De har kommet fra en rekke nytenkende høyttalerprodusenter, og kvaliteten har ikke bare vært utmerket, men også i enkelte tilfeller fantastisk. I tillegg til Fluid har vi også den godt voksne og stilige Dynaudio Focus 50. En gulvstående og meget kraftfull aktiv høyttaler som du kan lese om et annet sted i bladet. 

Det er få som vet hvor store kostnader høyttalerfabrikkene må ta for å lage gode kabinetter og utstyre de med en finish som også passer i møblerte hjem. Fluid Audio lager produkter for studiobruk, og det er ganske tydelig. Fraværet av lakk eller finér kan kanskje få noen til å tenke seg om to ganger, mens andre som ikke er så opptatt av finish og utseende kan kjøpe seg en særdeles velspillende høyttaler som yter fantastisk til prisen. Kabinettet til Image 2 er stødig, stivt og godt dempet, men etter noen timer i stua, begynner vi å vente på en egen hifi-utgave i litt lekrere lakk eller treverk. Kanskje ville de kostet 8-10K mer, men kanskje er det noe å tenke på likevel. 

En av utfordringene til aktive høyttalere er at de ofte behøver en subwoofer for å gjengi den aller nederste oktaven. Alle aktive høyttalere er imponerende i bassen, men samtidig begrenses dypbassen veldig ofte når volumet øker. Derfor vil man, selv om aktive høyttalere er oppgitt til å spille svært dypt i forhold til størrelse og er utstyrt med både EQ-er og DSP-er, ha bruk for en subwoofer. Selv den imponerende høyttaleren KEF LS60 med sine i alt 8 små basser, henger ikke helt med når du begynne å spille over middels høyt. 

Det har Fluid forsøkt å løse med å bygge inn et ganske kraftig subwoofer-system i høyttaleren. Subwooferen gjør at de tross alt ganske kompakte høyttalerne beveger seg nokså uanfektet ned til under 30Hz. Det gir en nesten uvirkelig dypbass i forhold til størrelsen, og på de fleste typer musikk klarer du deg godt uten hjelp i dypbassen. 

I front sitter den en AMT-diskant (Air Motion Transformer) i et kort horn. Det gir kontrollert spredning og litt høyere effektivitet. Det siste har Fluid benyttet for å senke delefrekvensen mellom diskanten og mellomtonen, men muligheten for å trekke diskanten litt inn i kabinettet har også gjort fasetilpasningen mellom elementene bedre. 

Diskanten ser fra yttersiden ut som en bånddiskant, men det er ikke slik den fungerer. I stedet er membranen formet (litt enkelt forklart) som belgen på et trekkspill og skaper lyd ved å bli presset sammen og trukket ut. Det skaper en lynrask og svært presis diskant. 

Mellomtonen er på 5 tommer og kommer med membran av aluminium, og de to bassen, som sitter montert mot hverandre spiller ikke bare dypt, men kansellerer også ut hverandres vibrasjoner og resonanser. Resultatet er en ryddig og velfrisert bass med meget lav forvrengning. 

Elementene er drevet av klasse D-forsterkere fra Texas Instruments og gir 2x225 watt til hver av bassene, 150watt til mellomtonen og 75watt til diskanten. Det gir maks SPL på hele 116dB. Det er drønnhøyt. Det er en pågående diskusjon om hvor kostbare forsterkerne skal være i aktive høyttalere. Man kan gjøre som Dynaudio har gjort med Focus 50 og utstyrt høyttalerne med middels kostbare Pascal forsterkermoduler, eller så kan man gå i den retningen Fluid Audio har gjort og benyttet forsterkere som er «gode nok». Det er selvsagt alltid et spørsmål om hvor den grensen går, men med muligheten til å kontrollere lyden helt fra den entrer høyttaleren til den treffer lytteren, kan man prioritere litt annerledes. 

På baksiden er det både analoge og digitale innganger, og høyttaleren har også en XLR AES/EBU digital inngang. Bak på høyttaleren er det også volum, regulering av bass (-2 til +2dB) og separate innstillinger for mellomtone og diskant (-1 til +1dB). 

På baksiden er det også en USB-inngang, men den er ikke for lyd. Du kan derimot koble til en PC/Mac laste ned programvaren fra Fluid Audio som laster over lydprofiler til høyttaleren og programmet Sonarworks (krever lisens), koble til en mikrofon og lage din egen personlige lydsignatur som kan lasten inn i elektronikken. Den tillater at du lager din egen personlige lyd eller om du vil - kjøre full manuell romkorreksjon. Du kan kjøpe en balansert og justert mikrofon fra Sonarworks, men du kan bruke en hvilken som helst målemikrofon som kommer med en kalibreringsfil. Dette er på listen over avanserte muligheter du kan benytte deg av, men vi må også legge til at de spiller meget akseptabelt uten så mye som å røre en PC. 

Det må tillegges at denne metoden for justering av lyden ikke er voldsomt brukervennlig, og må sies å være for spesielt interesserte som har tid og lyst til å justere seg frem til den perfekte lyden i rommet. Men i et land hvor det er bekmørkt i flere måneder hvert år, kan jo dette være en fin hobby å ha. I tillegg gir den mye innsikt og læring i hva som skjer med lyden ved selv ganske små justeringer i programvaren. 

Det blir sagt mye om dynamikken i passive høyttalere, men det tar kun noen sekunder å registrere at den aktive Fluid Audio Image 2 matcher det meste jeg har hørt av høyttalere på den fornuftige siden av 100k. Det er en dynamikk og en spenst som rett og slett er imponerende, og den er ikke bare merkbar i mellomtonen og mellombassen, men også i den dypere enden av bassen. I tillegg låter det imponerende rent, ufarget og veldig åpent. Produsenten snakker om å endre så vidt litt på balansen i høyttaleren, men det er kun snakk om 0,6-0,8 dB i mellomtonens arbeidsområde. Jeg synes høyttaleren er flott slik den er, men forstår at de kanskje vil gjøre den litt mer energisk i mellomtone-området for studiobruk. I hifi-sammenheng er den utmerket slik den er, og hjemme hos meg er balansen meget god. Det er fortsatt mer enn nok energi til å få en umiddelbar «live-opplevelse» og en mellomtone som er fremtredende nok til at du ikke må bøye deg fremover mot lydbildet for å høre det du ønsker. 

Lydbildet er også flott tegnet opp uansett avstand til høyttalerne. I studioet blir disse betegnet som mellom eller nærfelthøyttalere, men det er ingen grunn til at det ikke skal fungere hjemme. Du hører imidlertid godt at disse høyttalerne er laget for å gjøre det enkelt å analysere holografi og studio og mastringsprosessen. Det kommer selvsagt til nytte hjemme, også. 

Selv om høyttalerne er relativt enkle å plassere får du mye igjen for å eksperimentere med plasseringen. Med omtrent en halvmeters avstand til bakveggen, og med høyttaleren litt vinklet mot lytteposisjonen er kontrollen i bassen formidabel til prisen, mellomtonen og diskanten åpen og nøytral, og holografien glimrende. 

Jeg plasserte høyttalerne på kraftige og svært tunge 60cm høye stativer med en blanding av sand og bly på innsiden. De veier inn med 30 kilo stykket og ble utstyrt med IsoAcoustics dempeføtter mellom stativet og høyttalerne. Jeg har noen sett med spikes, men de egner seg dårlig på den flytende parketten hjemme. 

Høyttalerne viser seg fort å være nøytrale og veldig presise formidlere av alle typer musikk. Enten det er elektronika, rap, jazz, pop eller typisk hifi-musikk du koser deg med hjemme. Høyttalerne går nesten sjokkerende dypt i forhold til størrelsen, og de to nederste oktavene blir svært stramt og kontrollert gjengitt med stor rytmisk presisjon og flott fremdrift. Høyttalerne forsøker på ingen måte å være underholdende, men de skaper likevel et veldig flott musikalsk engasjement på grunn av stor informasjonsmengde og høy troverdighet. 

Jeg spiller Geir Sundstøls Våg, og får en særdeles åpen og detaljert gjengivelse av trompet, alskens gitarer og diverse perkusjon og slagverk. Det låter forbausende flott og strengt nøkternt på samme tid, men aldri kjedelig. Lydbildet er stort, luftig og på gode innspillinger kommer rommets klang og proporsjoner svært godt igjennom. 

Høyttaleren er oppgitt til å spille høyt, og jeg kliner til med Deadmau5 sin Seeya på et volum jeg nesten aldri spiller på, og som svært få høyttalere egentlig er skikkelig med på – selv om de tåler godt over 110dB. Den solide og dype bassen på innspillingen setter bassen på alle mulige prøver, og det er nesten utrolig at et par stativhøyttalere klarer å massere mellomgulvet på denne måten. Dette er nattklubb-høyt, og det foregår helt uten nevneverdige problemer. 

Noe helt annet og mye mer innsmigrende er Manu Katche og låta Rose. Den bruker jeg rett som det er på grunn av dens flotte trompet og saksofon-klang, og tilbakelente trommespill. Det låter veldig fint, og til og med fantastisk hvis prislappen skal være en del av vurderingen. Saksofonens klang er utrolig flott og har med seg mye av den naturlige varmen, men mest overraskende er kanskje anslagene på pianoet som får klinge alene litt ut i låta. Piano er konsekvent vanskelig å gjengi, men er det lag på lag med informasjon, nydelig klang og presise og flotte anslag. Samtidig er det så detaljert at selv de mest analytisk lystne hifi-entusiastene helt sikkert får det de er ute etter. Lyden er nøytral, men den gjør ikke dårlige innspillinger noen tjeneste. Snarere tvert i mot. Disse monitorene river dårlig studioarbeid i fillebiter  

Det er ingen grunn til at høyttalere til studiobruk ikke kan fungere hjemme, og beviset på akkurat det står plassert rett foran meg. I en litt annen innpakning kunne disse lett gått for å være et par hifi-høyttalere, og det er nesten litt synd at de ikke er akkurat det. Den kompakte høyttaleren konkurrerer lett med middels store gulvstående høyttalere, og med en streamer/DAC tilkoblet er det mulig å bygge opp et svært kompakt og velspillende hifi-system. Eller hvorfor ikke tenke på å bygge opp et aktivt og hardtslående hjemmekinosystem?