Vipps oss en gave: 129702
Jeg har hatt besøk av disse høyttalerne tidligere. Da var ikke Fluid helt ferdig med å justere lyden, men det meste av teknikken var på plass. Nå er den endelig her med kabinett som likner på andre hifi-høyttalere, og med en lyd som er så vidt litt forandret fra monitorutgaven for å tilpasses hifi-kundenes forventninger.
Uvanlig løsning
De høyttalerne vi har lyttet til som har den aller beste gjengivelsen av scene og opptaksrom er uten tvil høyttalere med koakselementer. Altså høyttalere hvor diskanten sitter i midten av mellomtone-elementet. Det danner en perfekt punktkilde, og gjort riktig gir det en lytteopplevelse med herlig fokus på instrumenter og stemmer, og hvor de befinner seg i lydbildet.
Et bra eksempel på høyttalere som har denne teknikken er KEF R3 og LS50 eller Elac Adante AS61, og du finner en meget vellykket aktiv høyttaler med de samme egenskapene i suksessen KEF LS 50 Wireless. 
Fluid har likevel klart å gjøre dette til noe ganske spesielt. Ved å montere en AMT bånddiskant (Heil-diskant) foran mellomtone/bassen, har de klart noe svært få andre produsenter har klart, og heller ikke vært spesielt interesserte i prøve. Tanken er god, men den kommer også med noen utfordringer. En av utfordringene er definitivt å hindre at det slipper luft ut mellom diskantens feste i midten av magneten, og bass/mellomtone-elementet.
Fordelen er åpenbart at høyttaleren blir en punktkilde, og at konstruktøren kan spare masse plass på frontbaffelen ved at diskanten ikke må monteres over bass-elementet. En tradisjonell løsning med en bassport og en diskant i tillegg til bass/mellomtone-elementet, gjør det vanskelig å få høyttaleren virkelig kompakt.
AMT-diskanten finner du også i høyttalere som Elac og Audiovector, og det er vanskelig å være uenig med Fluid når de hevder denne diskanten har unike lydegenskaper. Den er kjapp og den er veldig transparent og luftig. AMT er egentlig ikke en tradisjonell bånddiskant, men en brettet membran (tenk trekkspill) som lager lyd ved å strekkes/presses.
Aktiv drift
Fluid har vært mer opptatt av å gjøre den aktiv enn å utstyre den med nettverk og trådløse muligheter. Det er heller ingen digitale innganger. Her får du høyttaler og forsterker for alle pengene, og behøver en forforsterker eller DAC med volumkontroll for å komme helt i mål med et hifi-anlegg som kan kontrolleres fra sofaen.
På innsiden av hver høyttaler sitter det en 90watt forsterker til bassen, og en 50watt forsterker til diskanten. Fluid har tatt en beslutning om å benytte klasse A/B-forsterkere, og sier vel egentlig også rett ut at de billige klasse D-forsterkerne som man ofte finner i aktive høyttalere i budsjettklassen, ikke låter spesielt bra. Her er det sikkert noen som er uenige, og det er jo ikke lenge siden vi hadde AirPulse 300 inne på test med integrert klasse D-elektronikk fra Texas Instruments. Det er veldig vanskelig å sette fingeren på om den har noen lydmessige egenskaper som kan spores til klasse D-forsterkere. Samtidig som det må sies at Fluid har gitt CX7 svært bra oppløst og detaljert lyd, helt uten at det oppfattes som hardt eller anstrengt.
I tillegg til forsterkerne sitter det også en DSP som tar seg av delefrekvens og lydbalanseringen. Det gir konstruktøren omfattende muligheter til å justere lyden. Og da er selvsagt spørsmålet. Hvordan skal en hifi-høyttaler egentlig låte? Skal den spille helt annerledes enn studiomonitoren, og ha et pent avrundet og behagelig lydbilde, eller skal vi holde oss omtrent der vi er med monitoren og kun trekke ned så vidt litt i mellomtonen? Hifi-høyttalere har jo lett for å ha litt «smilefjesfrekvenskurve» med litt mer diskant og litt mer bass enn den panneflate frekvenskurven som etterspørres i studioet. Med alle mulighetene for store og små justeringen er det lett å tenke seg at det har tatt litt tid før man setter sluttstrek.
Delefrekvensen er satt til 3,5kHz, og høyttaleren er oppgitt til å spille mellom 42Hz og 27kHx +/-3dB. Maks lydtrykk er 106dB, og med to høyttalere plassert i en stue, blir det effektive lydtrykket raskt i overkant av 110dB. Det er ganske høyt, faktisk. Og langt over mitt vanlige lyttenivå når vi hører musikk.
Høyttaleren er uvanlig kompakt til å ha en 7-tommers bass, og måler faktisk ikke mer enn drøyt 30cm på strømpelesten. Den er ikke mer enn 22cm bred og knapt 27cm dyp.
Kontroller på baksiden
CX7 klarer seg ganske godt på en hylle, eller plassert ganske nær veggen. Kontrollene på baksiden er til en smule hjelp i så tilfelle, og du kan tilpasse lyden til plasseringen via kontrollene på baksiden. Fluid har kalt den Acoustic Space, og den har tre innstillinger. 0, -2 og -4dB. 0 for plassering på stativ, -2dB for hylleplassering og -4dB for plassering nær bakveggen høres ut som et godt sted å begynne.
Du kan også justere volumet til diskanten, og på den måten påvirke balansen mellom mellomtone og diskant. Du kan velge mellom +2, 0 og -2dB. Forskjellene er ikke voldsomme, og jeg endte på midtposisjonen 0dB. +2dB gjør detaljene så vidt litt tydeligere, men prisen du betaler er også en litt skarpere og lysere klangbalanse. -2dB gir sliper diskanten litt og har du et litt hardt rom vil du sannsynligvis foretrekke denne innstillingen. Høyttalerne har volumkontroll, men det er mer for å sette maksimalt volum enn noe annet.
Litt uvanlig er det at høyttalerne har subsonisk filter. Det er faktisk en ganske god ide å filtrere bort de laveste frekvensene som uansett bare lager ugagn i en så kompakt høyttaler. Høyttaleren slår seg (selvsagt) automatisk av når den ikke får signal og på når du begynner så spille musikk.
Detaljert minimonitor
Med høyttalerne plassert på et par svært solide og tunge stativer, og med et par balanserte kabler direkte koblet til en iFI DSD Pro ble det ganske fort klart at Fluid har noe de skulle ha sagt også i hifi-bransjen. De har ikke helt forlatt opphavet sitt, og laget noe som spiller fullstendig annerledes, men gjort små justeringen på lyden fra PFX7 for å tilpasse seg kundenes hifi-preferanser. Forandringene er allerede uunngåelige takket være et firkantet kabinett, men den er nok også gjort så vidt litt «snillere» takket være et lite knepp ned på DSP-en i mellomregisteret. 
Den 7-tommer store bassen i polypropylenbehandlet papir gjør en flott jobb, og spiller både dypere og tyngre enn man i utgangspunktet skulle tro. I hifi-sammenheng er jo dette en ganske liten høyttaler. At den på papiret «kun» strekker seg ned til omtrent 40Hz er ikke så lett å tro når man spiller vanlig musikk på normale lyttenivåer. De har også forbausende fast og kontrollert bass som skjøter veldig godt sammen med mellomtonen, og den virker kjapp og stram uten å bli for kort. Det er først når vi slipper høyttalerne løs på ren basstortur at de viser sine begrensninger.
Som ventet har høyttaleren meget god gjengivelse av opptaksrom og scene. Fokuset er uvanlig bra, og det er en opplevelse å høre hvor nøyaktig høyttaleren definerer størrelse, proporsjoner og plassering.
Når man spiller musikk høres opphavet ganske godt, men det er mest de positive siden av monitorhøyttaleren vi får høre. Stemmer er meget tydelige og klare, og jeg må innrømme at selv etter flere dagers spilling blir jeg lettere overrasket over hvor bra de fokuserer og hvor ryddig og gjennomsiktig lydbilde de presenterer.
De imponerer også med gode dynamiske evner, og det blir gøyalt og engasjerende å høre på musikk, og spill gjerne alle typer musikk. Det eneste de ikke har plass til på innsiden er svære orkesterverker og et hundretall musikere som vil opp og frem i lyset. Med pop, tekno, elektronika, rock, metall og tilsvarende, er det derimot mye å glede seg over.
Balansen mellom den øvre mellomtonen og diskanten er god og naturlig, men vi snakker høy grad av ærlighet og en høyttaler som ikke pakker ting i inn bomull. Det du putter inn får du i stor grad ute igjen. Likevel oppfatter jeg den ikke som hissig, skarp eller hard. Diskantområdet er for presist og for godt oppløst til at dette skal bli noen utfordring. 
Konkurrentene befinner seg litt oppover i pris, og det er naturlig å sammenlikne den med AirPulse 300 som vi har testet tidligere. AirPulse 300 er litt tyngre, litt større og et par tusenlapper dyrere, men spiller veldig bra. Fluid Audio CX7 har på sin side bedre fokus, et enda ryddigere lydbilde og faktisk enda litt mer tyngde i bassen, mens AirPulse 300 imponerer med masse detaljer og en dynamikk som CX7 ikke helt klarer å følge. Et vanskelig valg. Enda vanskeligere er det å finne et passivt alternativ som holder følge til omtrent samme pris. Det nærmeste jeg kommer er Audiovector QR1 med en nær identisk diskant til den som sitter i CX7, koblet på en Rega Brio forsterker. Da snakker vi enda noen tusenlapper, men den pakken er veldig spennende.
Konklusjon
Førsteinntrykket av denne høyttaleren gir deg en aldri så liten bakoversveis. De imponerer med et stort, fyldig og svært presist lydbilde. Etter litt tid hører du at det fortsatt ikke er en høyttaler i den ypperste highendklassen, men det er fortsatt imponerende hva den forholdsvis ferske høyttalerprodusenten Fluid Audio har fått til. Høyttaleren er ikke noen designbombe, men det får være grenser for hva man kan forvente til prisen.
