Markedet renner nærmest over av 4K-skjermer i alle størrelser og prisklasser. Det er ikke så rart all den tid 4K nå er for standard å regne fra middelklassen og oppover. Selv om oppløsningen er den samme betyr ikke det at bilderesultatet er identisk. Det ligger langt mer i bildekvalitet en ren oppløsning. Bildeprosessering, justeringsmuligheter og nøyaktige verktøy er alle egenskaper som ikke kommer rekende på en fjøl. Det krever langsiktig ekspertise å fylle en TV med de riktige tingene slik at sluttresultatet blir så riktig som mulig. I dette nummeret ser vi faktisk på 3 modeller som alle har det til felles at de er på 65 tommer og har 4K oppløsning. Allikevel er opplevelsen forskjellig. Hvorfor skal vi finne ut om litt.

CX800

Denne modellen troner øverst blant de flate skjermene til Panasonic. De har også en tilsvarende modell med buet form som heter CR850. Vi skal selvsagt ikke glemme OLED-skjermen til Panasonic som naturligvis troner aller øverst i hierarkiet, men det er en helt annen divisjon prismessig.  CX800 er utstyrt med Studio Master Drive 4K panel og har Studio Master prosessering. Det er noe vi kun ser i 4K Pro serien til Panasonic. Panasonic har også implementert Wide Color Phosphor teknologien sin på baklyset sitt for å gi muligheten for et stort fargerom. 65-tommeren er faktisk oppgitt til å greie 98% av DCI-fargerommet, mens de mindre modellene greier 90%. Selv om et stort fargerom høres forlokkende ut i brosjyrene til de forskjellige produsentene er det viktig å skjønne at  dagens HD-standard (Rec.709), som man skal benytte på TV-sendinger og Blu-ray, ikke trenger et større fargerom. Det viktigste er derfor at TV-en faktisk kan justeres optimalt i forhold til dagens standard. Den eneste store fordelen man får med en modell som greier et økt fargerom, er at man står rustet når den nye Blu-ray 4K kommer med nye spesifikasjoner for farger. Inntil den tid forholder vi oss til Rec.709.

Et realt utvalg

Jeg merker jeg begynner å bli smålei av TV-produsenter som gjør en enkel sak som å gå inn i menyene til en utfordring. På Sony var det en prøvelse å komme seg til menyene. På Panasonic er det heldigvis fortsatt en dedikert menyknapp som går rett inn i velkjente menyer. Skal man oppnå et perfekt bilde må verktøykassa være riktig utstyrt. Panasonic har kontroll med 2/10 punkts hvitbalanse, full CMS for korrekte farger og 10 punkts gammakontroll. Det kanskje største forskjellen sammenlignet med konkurrentene er VIERA-TX-CX800-inscreen-2.jpgsamarbeidet Panasonic har med Calman. Disse skjermene lar seg nemlig autokalibrere til perfeksjon. Det gjør selvsagt jobben litt enklere for oss som driver med kalibrering, men resultatet blir også helt strålende. Vi endre enkelt opp med en Deltaavvik på 0.15. Det er helt rått når grensen ligger på 3.0. Hva er så fordelene med et korrekt bilde? Vi har vært på besøk i filmstudioer både i London og i Hollywood. Der har vi med egne øyne sett hvilken jobb det ligger i forkant av en filmutgivelse. Hver eneste rute (24 per sekund) blir nennsomt korrigert og justert på proffe dønn nøyaktige monitorer med et mål for øye. Å få et så perfekt bilde som mulig, og å få frem de visuelle uttrykkene regissøren vil at vi skal se. Her føler vi Panasonic er en hel del foran konkurrentene, for de nøyer seg ikke bare med å holde seg under en grense på 3 i Deltaavvik. De vil helt ned mot en toleranse som hadde fått ståkarakter også for mastring av film.

Perfeksjonisme i praksis

Når vi så ser på de bevegelige bildene på skjermen etter kalibrering er det lov å senke skuldrene og kose seg. Bildene har en naturlighet og ro over seg som bare korrekte bilder greier å få frem. Fargene er balanserte og helt i henhold til standarden. Er filmen mastret med sterke farger kommer de frem slik de skal, men er filmen produsert med en magrere gjengivelse greier denne skjermen å få det frem også. Det er det ikke alltid vi kan si at konkurrentene greier. Skjermen er meget nøyaktig i den mørke enden, og får med seg alle de små detaljene som gjemmer seg i overgangen mellom det totale mørket og nivået over. Her er det mange skjermer som feiler, men Panasonic gir deg hele opplevelsen. Den greier også bevegelser godt og makter å gi panoreringer som ikke faller fra hverandre i forsøket. I bunn og grunn er dette noe av det aller beste vi har sett av en LED-LCD noensinne!

Konklusjon

Selv om denne skjermen ikke akkurat er på tilbud, er den blant det ypperste man kan få om det er bildekvaliteten som står i fokus.