Klasseledende støyreduksjon

De første modellene av Sony WH-1000 imponerte alle med sin flotte støyreduksjon og gode lyd til prisen. Den gangen kostet de rett i underkant av 3000 kroner, og vippet datidens mest populære hodetelefoner ned fra førsteplassen i prisklassen med en kombinasjon av meget bra lyd og flott støyreduksjon. 

Nå er det en litt annen situasjon, med en pris på omtrent 5500 kroner blander de seg inn i et helt annet segment hvor det ligger hodetelefoner som om ikke annet utfordrer disse Sony-modellene når det gjelder lydkvalitet.

Sony kommer levert i en boks av presset papir som inneholder et ganske slankt og kompakt bære-etui. Sony WH-1000XM6 kan foldes helt sammen og tar kun begrenset plass når den skal fraktes i en veske. 

Den mekaniske konstruksjonen er som vanlig på høyt nivå, men det er ikke særlig jålete, og jeg vil jo si at flere av hodetelefonene i prisklassen rundt Sony WH-1000XM6 som konkurrerer både når det gjelder mekanikk og materialvalg. 

En ting jeg liker med de nye modellene er utformingen av av/på-knappen. Den runde knappen skiller seg fra de andre og er lett å identifisere med fingertuppen. 

De skal også ha litt skryt for at de er forholdsvis kjappe å koble til. Du laster ned Sony Sound Connect-appen, slår på hodetelefonene og du er i gang. Det kan du gjøre rett opp av esken, da de allerede er ladet opp til 70% fra fabrikk. 

Du kan koble til hodetelefonene med Bluetooth eller via en analog hodetelefon-kabel, men den mangler mulighet for å kunne spille av musikk direkte fra enheten via USB-C. 

Hodetelefonene kan spille 30 timer på en lading, og det oppnår du selv om støydempingen er skrudd på. Det er ikke så aller verst, og du behøver sannsynlig bare lade en eller to ganger per uke, men det er fortsatt et stykke fra å være markedsledende når vi ser at de siste modellene klokker inn spilletider på over 60 timer. 

Med en helt ny og langt kjappere prosessor (den skal visstnok være inntil 7 ganger raskere enn på forrige modell) og enda flere mikrofoner, holder Sony godt på den ledelsen de allerede har hatt i prisklassen. Den støyreduksjonen du oppnår er overraskende bra, og den er nesten helt uten antydning til sus. Det skaper et imponerende støyfritt rom på innsiden av klokkene for en uvanlig stille gjengivelse av musikken. Her har konkurrentene åpenbart fått noe å tenke på. 

Det er benyttet mikrofoner i stort antall, faktisk hele 12 stykker, for å kunne behandle lyder som oppstår utenfor øreklokkene på en god måte. Det er enda fler enn forrige gang og resultatet er åpenbart vellykket. De fleste lyder blir enten nesten helt borte eller tatt ned såpass i volum at de knapt virker generende, og det gjelder ikke bare jevn during fra motorer, vindstøy, eller rumling fra dekkene på bussen, men også mer plutselige lyder og smell, og faktisk også barnegråt som kommer fra litt avstand.

For folk som reiser mye, er kanskje støyreduksjonen nok til å forsvare prisen helt alene. Det gjelder enten du sitter på en dagens nødvendige kollektivturer eller når du er ute på lengre flyturer og vil komme så uthvilt som mulig til bestemmelses-stedet. Komforten er grei nok, men 7-8 timer på et fly eller en hel dag på kontoret krever nok noe innlagte pauser. 

Elementet Sony benytter er på 30mm. Det er et godt stykke mindre enn hos de fleste konkurrentene som stort sett er en centimeter eller to større i diameter. Det har ingen umiddelbar konsekvens, men det går an å stille spørsmålstegn om den aller dypeste bassen til Sony er like imponerende som enkelte av konkurrentene. Det er heller ikke bare å benytte Equalizeren for å øke volumet i bassområdet. Da blir det riktignok mer bass, men den blir knapt noe bedre kvalitet. Den blir heller litt ullen og mister presisjonen som skiller de aller beste fra de nest beste, men det blir altså nok av den, og det er kanskje akkurat det som behøve for de fleste. Vi er også glad i bass, men vi ønsker oss en enda strammere og mer kontrollert bass enn det vi får via equalizeren. 

Resten av lyden, altså mellomtonen og diskanten gjør ikke noen alvorlige feil, men lyden mangler litt engasjement og energi. Det blir av og til litt flatt og grått. Likevel – det er lett å forstå at Sony har lagt seg på denne lydbalansen. De er tross alt laget for å brukes i mange timer etter hverandre, og da er det ikke først og fremst fest og moro man er ute etter. 

Lydbildet er ganske stort og det strekker seg fint ut rundt hodet, men den manglende presisjon preger også de instrumentene og klangene som skal plasseres fra midten av hodet og ut mot randen av lydbildet. Det mangler litt luft og rom mellom instrumentene, og er det mange av dem på innspillingen har de også en tendens til å flyte litt over i hverandre. Det er ikke noen krise, men du skal ikke gå lenger enn til B&W PX7 til omtrent den samme prisen, for å få et bedre lydmessig resultat. Selv om Sony er i en hørbart høyere klasse over når det gjelder romkorreksjonen de tilbyr på WH-1000XM6.

Med Sony WH-1000XM6 blir det et spørsmål om hva du synes er aller viktigste. Lyden Sony tilbyr er god, og den gjør seg absolutt ikke bort uansett hvilke lyd-parametere man velger å sette fokus på. Likevel virker det litt som om den 6. generasjonen av denne modellen har stått litt stille når det gjelder lydkvalitet og ikke har beveget seg altfor mye på de to siste generasjonene. Den har heller ikke utviklet seg vesentlig når vi snakker om batteritid. 

Det som derimot er blitt klart bedre, og som også representerer et klart løft fra alle tidligere modeller er romkorreksjonen. Den er fabelaktig, sterkt anbefalt absolutt klasseledende.