Energisk kompakt

Når du først feirer 40-års bursdag er det lov å feire litt ekstra lenge. Den franske produsenten Triangle, som holder til i Soisson 10 mil nordøst for Paris, markerte allerede i 2022 at det var 40 år siden de startet å lage høyttalere, men høyttalerne de laget i forbindelse med jubileet er fortsatt å finne på markedet. Det handler i første rekke om Comete og Antal – som begge kom i spesialutgaver, men Triangle fornyet også sin mest avanserte serie med høyttalere. Magellan – av alle ting oppkalt etter den portugisiske sjøfareren Ferdinand Magellan. Det må da finnes et rikelig antall med kjente franskmenn som hadde fortjent å få en serie høyttalere oppkalt etter seg? 

Magellan er uansett inspirasjon den mest kostbare og mest eksklusive serien til Triangle, og består av flere svært interessante modeller som vi har hørt demonstrert – blant annet i svært egnede omgivelser under highend i München i 2022 med elektronikk fra Musical Fidelity. 

Duetto, som vi har til test denne gangen, er stativhøyttaleren i serien og kan by på svært avansert teknikk og eksklusiv design. Skal vi tro Triangle skal også lydkvaliteten være den aller ypperste. 

Det får vi rikelig anledning til å finne ut når vi kobler opp et antall forsterkere og begynner å spille musikk på denne kompakte og ganske så flotte høyttaleren. 

Duetto kan utstyres med et par spesiallagde stativer som skiller seg litt ut fra mengden. Den sigdformede foten er blant annet utstyrt med en spesialtilpasset «spike» i forkant mot lytteren, noe som Triangle også har benyttet på flere av sine høyttalere i både Magellan og Signature-seriene.

Som mange andre høyttalerfabrikanter holder Triangle seg til en oppskrift de føler seg trygge på og som er videreutviklet og forfinet over tid. 

Diskanten er plassert i kort horn på toppen, og selv om den kommer i litt forskjellige utgaver er den samme løsningen benyttet på stort sett alle høyttalerne – unntatt den rimeligste serien Borea. 

I Duetto har de benyttet en diskant med membran av en magnesium-legering og med en faseplugg (se bildet). På baksiden har de benyttet et tilpasset kammer for å begrense stående bølger på baksiden av diskantmembranen. Diskanten er så plassert i et kort horn som har som hensikt å kontrollere spredningen, i dette tilfellet er det for å redusere spredningen i den øvre delen av diskanten. Diskanten strekker seg høyere enn det de oppgir på papiret, men er lineær (+/-3dB) opp til 30kHz. Diskant blir ganske hardt filtrert med et 24dB/oktav filter og har en delefrekvens på 2800Hz. 

Basselementet er en 16cm bass/mellomtone med membran av presset papp/papir som er montert i et portet kabinett med to mindre bassporter pekende fremover. Det høres kanskje ikke spesielt eksotisk ut med membraner av papp, men det fungerer utmerket på Triangle og på en rekke andre høyttalere. Noen vil faktisk ikke høre snakk om noe annet og sier rett ut at papp/papir låter best. Ferdig med det. I midten av basselementet sitter det en faseplugg av polypropylen som er dekket av et latexmateriale. Det tar bassen ned til imponerende 34Hz, og det kan klart høres når du setter de opp for å spille musikk. Lukker du øynene er det vanskelig å tenke seg at det er en kompakt stativhøyttaler som står og spiller. 

Den nominelle impedansen til høyttalerne er 8ohm, men det mest interessante er at den ikke går under 4,5ohm noe sted i arbeidsområdet. Det gjør at høyttaleren er forholdvis enkel å ha med å gjøre for forsterkeren. Effektiviteten er i underkant av 88dB. Det gjør at du behøver litt effekt hvis du vil spille høyt, for det gis det overraskende rike muligheter til. Høyttaleren fikser greit gode forsterkere opp til 150watt, hvis du virkelig vil utfordre yteevnen. 

Høyttalerne er ikke blant de aller meste kompakte stativhøyttalerne med en høyde på 46cm og en bredde på 25cm. Kanskje ser de litt mindre ut enn de faktisk er på grunn av et kabinett med buede sider som viker litt unna øyet. Finishen er utmerket, og kanskje til og med veldig flott. Vekten er ganske betydelig. Nesten 17kilo stykket. 

Selv om det er mange kompakte høyttalere som til nød kan plasseres på en hylle, gjelder dette absolutt ikke highend-minimonitorer i denne klassen. I denne utgaven har vi også testet ut B&W 606S3 til en sjettedel av prisen, og da er det litt andre «regler» som gjelder. Den taper seg ikke vesentlig selv om den plasseres på en skjenk eller hylle, mens det etter vår mening bare er tull å kjøpe en Triangle Magellan Duetto 40th og plassere på samme måte. Det er rett og slett å kaste bort pengene. 

Nå må du ikke absolutt benytte spesialstativene fra Triangle, selv om de ser veldig fine ut. Derimot er det viktig å få høyttalerne tilpasset til riktig lyttehøyde. Stativene Triangle har laget til denne modeller er hele 67cm høye, men de må ikke absolutt være så høye. Sitter du på en vanlig norsk sofa når du lytter går det greit med stativer på 60cm. 

Selv om bassportene er vendt forover betyr ikke det at de kan plasseres helt inntil veggen. For å få puste skikkelig behøver du minimum 30-40cm fra veggen. Det gir den mest allsidige klangbalansen. Enda viktigere enn avstanden til veggen er de behøver litt luft på sidene av høyttaleren. Det gir et større og mer presist lydbilde. 

I tillegg spiller de aller best når de vinkles litt innover mot lytteposisjon. Nøyaktig plassering er ikke noen krise, men de legger til enda et lag med opplevelser når plasseringen blir gjort med litt omtanke. Vel på plass viser det seg fort at Duetto-ene er et par livlige og engasjerende høyttalere med mye på hjertet.

Jeg hadde visse forventninger til bassen, og den slår ut i full blomst hjemme hos meg. Vanligvis er volumet i bassen omvendt proporsjonalt med størrelsen på rommet, men jeg er imponert over hvor dypt og fyldig den spiller hjemme i stua. 

Som mange andre svært presise og nøytrale høyttalere lar den seg veldig lett påvirke av den tilkoblede elektronikken. Faktorer som klang, åpenhet og dynamikk avhenger sterkt at hvilken forsterker de blir koblet til, men er også avhengig av kvaliteten til signalkilden. Den tilkoblede elektronikken kan godt være litt varm i klangen, men det er verdt å at med at de spilte helt fantastisk med Hegel H600. Stramheten, presisjonen, kraften og kontrollen til Hegelforsterkeren er bare helt enorm, og hjelper til med å få frem det maksimale potensialet til høyttalerne.   

Det første jeg legger merke til er det flott definerte og fokuserte lydbildet. Musikerne og instrumentene i lydbildet sitter som spikret fast i det dype og flotte tredimensjonale lydbildet. Jeg har tidligere sagt at så lenge rom og holografi er på plass skal jeg kunne leve med veldig mange andre kompromisser. Heldigvis får du mye av det første og veldig lite av det siste. 

Opptaksrommet eller scenen musikken oppstår i er både bredt og dypt, og det er veldig god plass mellom de enkelte musikerne. Det skjer uten at man føler fokuset er overdrevet eller overtydelig. Alt finner sin naturlige plass i lydbildet uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Men alt er der når du begynner å bevege deg bakover og utover mot sidene i lydbildet. Utfordringer er aldri det som miksen flytter helt frem i front, men likevel finner også stemmer og solo-instrumenter sin plass på en naturlig og avslappende måte. Det er litt fortjenesten til den direktive diskanten, men også kontrollen på resonanser og forvrengning i det kompakte bass-elementet, og selvsagt også det flott konstruerte kabinettet som sørger for at elementene får solide og stødige arbeidsforhold. 

Jeg bruker ofte Phoebe Bridges når jeg lytter. Det er fin musikk, og hun er stort sett utmerket innspilt og produsert, men denne gangen overlater jeg hovedansvaret til den veldig fine og veldig flott innspilte platen Møtested – en hylles til Anne Grete Preus. Platen har absolutt sine øyeblikk, og blant andre Fay Wildhagen gjør en særdeles nær og naken versjon av Fylt av min kjærlighet (Make you feel my love - Bob Dylan). Vokalopptaket er i tillegg glimrende. Duetto skaper et stykke magi av denne låta. Det er stille, nært og enormt klangfullt, og de forsiktige anslagene den akustiske gitaren er meget troverdig. Det flotte opptaket avslører at diskanten kunne hatt nytte av enda litt mer finpuss. Den er ikke grovkornet eller mangler oppløsning, men det er likevel andre høyttalere der ute med diskanter som er enda glattere. Jeg får ikke dette til å bli noe problem på gode innspillinger og med bra elektronikk koblet til, men det gjør høyttaleren litt mindre tilgivelig. Det er på ingen måte nok til å avskrive høyttaleren, for liker du engasjement og mye liv i gjengivelsen er det knapt andre kompakthøyttalere i klassen som holder følge. Dessverre er det litt gi og ta, og noen kompromisser - også i denne prisklassen. 

Og så har Peter Gabriel vært ute og sluppet ny plate, eller rettere sagt to – med de samme låtene i litt forskjellige utgaver. Jeg spiller So Much (Bright Side Mix) og blir umiddelbart grepet av Gabriels stemme, og etterhvert også de forsiktige koristene som kommer på litt ut i låta. Her er det ikke nok energi i toppen til å utfordre diskanten, og med den musikalske og silkemyke Electrocompaniet ECi6 blir dette helt nydelig, langsomt og emosjonelt. Peter Gabriels stemme er passe slitt, nydelig fokusert og veldig nær. Det er litt på grunn av stemmen er spilt inn veldig tørt, men også på grunn av høyttalerens presise og åpne mellomtonegjengivelse. 

Årets mest diskuterte gjengivelse er kanskje Roger Waters sin ny-tolkede versjon av Dark Side of the Moon, men den byr på mye god lyd. Låta Breathe viser seg fort å være nær en nær perfekt match for Triangle Duetto 40th. Nydelig og passe dyp bass, tydelige strykere, sobert hammondorgel, fin klang og så Waters sin stemme – som du tydelig hører har vært med på en og annen låt tidligere i livet. Hvis du klarer å glemme den ikoniske originalen er dette en fin musikalsk, rolig og avslappende opplevelse som låter veldig bra på Triangle Duetto. 

Triangle er generelt gode på kompakte høyttalere, men dette er nok det beste jeg har hørt derfra i denne høyttalerklassen. Den er mer raffinert og er mer ørevennlig enn noensinne, og enda strammere og mer presis i bassområdet - selv om den strekker seg ned i et område hvor mange andre kompakthøyttalere må melde pass. 

Totalopplevelsen er at den er engasjerende, energisk og dynamisk. Kanskje finner du høyttalere under 100k som er ennå mer raffinerte, men du skal lete lenge etter andre modeller som er like underholdende, energiske og morsomme som Triangle Duetto 40th.