Hjemmeseier

ECM-1 MKII er som jeg håper de fleste forstår, andre generasjon av deres nettverkspiller ECM-1. Den har noen år på baken og fortjente nok å bli avløst av noe yngre krefter. At Electrocompaniet nå kommer med en MKII-utgave er rett og rimelig, og passer veldig godt inn i deres ganske imponerende høst og vinterslipp av nye produkter. 

Allsidig spiller 

Jeg åpner esken og i tillegg til uvanlige store mengder luft, ligger også hovedformålet med å dra all pappen i hus. En helt ny Electrocompaniet ECM-1 MkII som aldri har spilt en eneste musikalsk note. Det er en nettverkspiller, men som også har en digitalkonverter du kan benytte på alt du har av digitale enheter i hjemmet. Med 24bit/192kHz TosLink (2) og coax-innganger (2) er mulighetene mange. Jeg koblet til en iFI iDSD Pro for å ha noe å sammenlikne med, og et Musical Fidelity CD-drivverk. CD er fortsatt best, eller hva? 

Spilleren er laget slik vi er blitt vant med fra Electrocompaniet. Med et stort, og dimmebart display, messingknapper og pleksiglass-front. Og med alle de nye modellene kan du endelig være sikker på at alle enhetene passer sammen, har den samme bredden og samme farge på knappene. Det følger med en ganske stusselig fjernkontroll, men det er ikke denne du skal bruke for å kontrollere spilleren. Electrocompaniet sin egen app EC-Play er både mer praktisk og brukervennlig. 

App-en til Electrocompaniet er ganske ryddig, og de har tydelig tenkt mye på hvordan produktet skal kobles til nettet på enkleste mulig måte. Etter et par minutter bør du fleste både ha leste det meste av brukerveiledningen, og også være klare til å spille musikk fra skyen via hjemmenettverket. I tillegg til de digitale inngangene og muligheten til å spille nettradio eller fra musikktjenester som Spotify og Tidal, kan du også koble til en USB-harddisk. Det er ingen grense for hvor stor harddisken kan være. 

Jeg er vant med å bruke Aurender eller Bluesound-appen, og de viser at Electrocompaniets app har litt å gå på. Ikke nødvendigvis på brukervennlighet, men på hastighet. Den er ikke direkte treg, men heller ikke umiddelbar slik jeg opplever Aurender. Kanskje noe for neste oppgradering?  

Digitalkonverter

Med CD-drivverket koblet til blir det fort klart at ECM-1 MkII er et typisk Electrocompaniet-produkt. Lyden er lettflytende, uten harde kanter og den er detaljert, klangrik, rolig og avslappet. Uansett hva jeg spiller tar den tak i musikken og presenterer den med en deilig ro, og fullstendig oversikt. 

Lydbildet er både bredt og dypt, og instrumentene er utrolig godt fokusert i lydbildet, men helt uten at du føler det er fremhevet er forsert på noen måte. Jeg sitter og koser meg med AC/DC sin The Jack. Gamle AC/DC er fortsatt flotte greier! Den herlig sleske stemmen til Bon Scott kommer godt frem, og er herlig skurrete og rå. Samtidig får den en liten anelse varme som kler innspillingen veldig godt. Det samme gjelder gitarene til Angus Young. Med Electrocompaniet blir strengene en anelse tykkere og kanskje også mer troverdige og ekte enn på for eksempel iFI-spilleren jeg sammenlikner med – i hvert fall så lenge jeg benytter transistormoduset. Vi snakker tross alt Gibson og Marshall, og det låter sjeldent spesielt tynt.

Totalt sett er digitalkonverteren til ECM 1 mkII av den litt milde og så vidt litt varme sorten. Du får alt du ønsker deg at detaljer og en deilig oppløsning, et lydbilde som er stort og innbydende, og den virker aldri påtrengende eller skarpt. En av utfordringene med litt dyrere hifi er noen ganger en katastrofal mangel på rockegener. La gå at innspillingene i mange tilfeller er heller dårlige, men det er jo ikke slik alltid. På ECM 1 spiller jeg Shine a Little Light med The Black Keys, og det går aldeles utmerket. Det er rått, tøft og direkte, men det blir aldri aggressivt eller slitsomt. Og igjen, den klarer å fylle lyden med den lille varmen som både tar brodden av de aller skarpeste notene, samtidig som den henter frem alt du noen gang har ønsket deg av detaljer. 

Nettverkspiller

Det er noen som fortsatt sverger til CD og mener lyden fra Tidal og andre steder ikke er like bra. Ja, Spotify kan fortsatt ikke måle seg, men gode innspillinger fra Tidal blir gjengitt med samme lettflytende og åpne musikalitet. Jeg sliter med å høre noen forskjell på streaming og avspilling av CD. De gangene det er forskjell i den ene eller andre retningen, er det absolutt ikke sikkert at det er den samme masteren jeg sitter og lytter til. Like godt å avslutte akkurat den øvelsen. 

Via appen har du god oversikt, og jeg starter opp med å spille min vanlige spilleliste på Tidal, og det låter slik det skal og enda litt. ECM 1 gir alt jeg strømmer den samme behandlingen som når jeg spilte via digitalkonverteren. Det låter rett og slett fint, men det mest gledelige er at den tilfører en ekstra dimensjon til lytteopplevelsen ved at jeg, og det må være første gang, i hovedsak blir sittende å spille rock og prog-rock til søvnen tar meg på morgenkvisten. Det er ikke først og fremst fordi ECM 1 tilfører masse ekstra varme, men den løser opp musikkens detaljer og gjør det så finkornet at alt slipper inn i øregangen uten motstand.

Godt innspilt materiale låter selvsagt flott, og det blir en gåsehud-opplevelse å høre avdøde Leonard Cohen gjøre Thanks for the Dance. Stemmen er stor, varm og med en herlig brystresonans, samtidig er den utrolig innholdsrik og får en hypnotisk kvalitet som gjør at du sitter som limt fast i stolen, og ikke kommer helt til deg selv igjen før lenge etter at låta er ferdig. Bassen er kontrollert og nydelig balansert, og av en eller annen grunn gjør den ikke noe særlig av seg. Den bare er der, uten at den skaper noe bryderi, eller overtar oppmerksomheten. Diskanten er litt på samme vis. Den er så lettflytende, myk og organisk at du sjelden vier den noe som helst oppmerksomhet. Mellomtonen er åpen, detaljert og romslig, og selv om hovedinntrykket av lyden er at den er så vidt litt tilbakelent, er lyden fortsatt sterkt engasjerende og emosjonell.  

Konklusjon 

Electrocompaniet ECM 1mkII er en klar oppgradering fra forrige modell. Ikke at den spiller med en annen balanse eller låter veldig forskjellig. Den skyver bare musikkopplevelsen opp på en enda høyere nivå med et stille, klart og flott oppløst lydbilde med en deilig lettflytende musikalitet.

Det jeg likevel setter aller mest pris på er dens musikalske allsidighet, og evnen den har til å bringe liv i både nye og gamle innspillinger. Det har knapt skjedd at jeg har spilt så mye forskjellig musikk og hatt så mye glede av mine gamle musikalske favoritter.